Fagseminar: Kritisk literacy og kritisk tenkning

DISSE MØTER DU. Helt til venstre: Keynote speaker Kathy Mills (ACU). Øverste rad fra venstre: Kirsten Linnea Kruse (USN), Marte Øidvin Burgess (USN), Gunhild Kvåle (UiA), Elise Seip Tønnessen (UiA), Kirsti Marie Jegstad (OsloMet) og Anne Margit Løvland (UiA). Nederste rad fra venstre: Anders Eilertsen (USN), Tove Stjern Frønes (UiO), Niklas Gericke (KU), Liv Cathrine Krogh (USN), Eldri Scheie (UiO), Cecilie Weyergang (UiO) og Ingrid Elisabeth Ertzeid (UiA). Helt til høyre: prosjektleder for CritLit, Aslug Veum (USN).

Hvordan kan vi styrke barn og unges kritiske tekstkompetanse i en verden som blir stadig mer digital, global og kompleks? Hvordan inkludere kritisk tenkning i miljø- og bærekraft-spørsmål? Og hvordan vurdere elevenes kritiske lesing?


14 Sep

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Forskningsprosjektet Critical Literacy in a Digital and Global Textual World (CritLit) inviterer med dette forskere, undervisere i lærerutdanningene og ph.d.-stipendiater til fagseminar om kritisk literacy og kritisk tenkning.

På seminaret deltar forskere fra flere store forskningsprosjekter og ulike fagområder for å presentere og diskutere resultater, muligheter og utfordringer. 

Det er et begrenset antall plasser. Her er det "førstemann til mølla".

Program

(med forbehold om mindre endringer)


Torsdag 14. september 2023 (09.30-16.15) ROM: Auditorium A1-32 Sandefjord


09.30 Kaffe og registering


10.00 Keynote: Critical literacy for Digital Futures

  • Professor Kathy Mills, Institute for Learning Science and Teacher Education, Australian Catholic University, Brisbane - ZOOM
Abstract

This presentation offers a panoptic view of the future of critical literacy in digital spaces. While reinforcing the aims of critical literacy in education, it raises five key arguments that anticipate the future of critical literacy for adolescent learners in digital times.

First, it highlights the rapidly changing impact of AI-driven social media spaces, such as machine learning algorithms, filters, predictive analytics, and chatbots.

Second, it argues for critical media literacy to counter the widened spread of fake news, dis-information, and misinformation on social media and the internet.

Third, it draws attention to a new group of extended reality (XR) technologies – virtual (VR), augmented (AR), and mixed reality (MR), and technologies still in development – that bring new forms of interactive hybridity in 3D spaces, and which require hybrid forms of critical literacy.

Fourth, it brings into focus a widening digital divide in the future in terms of critical algorithmic literacy that is following socio-economic and gendered fault lines, and the role of education in mitigating these effects.

Fifth, it argues for continuing the important role of bringing critical literacy to life in the classroom to embrace popular texts across a growing range of everyday modes and media.
 


10.45-11.00 Pause


11.00 Kritisk literacy i en digital og global tekstverden. Resultater og erfaringer fra CritLit-prosjektet.

Sammendrag

I nordisk utdanningskontekst finnes det foreløpig relativt lite forskningsbasert kunnskap om hvordan lærere kan organisere og gjennomføre kritisk tekstarbeid i klasserommet.

I denne presentasjonen redegjør vi for et utvalg erfaringer og funn fra CritLit-prosjektet (Kritisk literacy i en digital and global tekstverden). I dette prosjektet har forskere har samarbeidet med lærere ved seks ungdomsskoler i Norge om å utforske hvordan man i norskfaget kan ruste ungdomsskoleelever til å bli kritiske lesere og tekstskapere.

I presentasjonen viser vi noen resultater fra en serie utprøvinger av kritisk tekstarbeid ved ungdomsskolene som deltok i prosjektet.  Vi presenterer også arbeidet med å utvikle en modell som kan fungere som et stillas for kritisk tekstarbeid i norskfaget på ungdomstrinnet.

Den såkalte CritLit-modellen er inspirert av internasjonalt etablerte modeller for kritisk literacy-undervisning, og basert på erfaringer vi har gjort gjennom prosjektets intervensjonsfase. 


12-13: Lunsj i Bibliotekgata 


13.00-13.30 Hva kjennetegner undervisning for kritisk tenkning i barneskolen?

Funn fra KriT-prosjektet.

13.30-14.00 Intervensjonen i Critical Thinking in Sustainability Education (CriThiSE) og noen sentrale resultater

Sammendrag

Kritisk tenking er beskrevet som en avgjørende kompetanse elever må tilegne seg for å kunne bidra til en bærekraftig framtid. I forskningsprosjektet Critical Thinking in Sustainability Education (CriThiSE) undersøker vi hvilket forhold lærere på mellomtrinn har til kritisk tenking (KT) og hvordan denne kompetansen kan undervises i en bærekraftkontekst.

I denne presentasjonen vil vi si kort om starten av prosjektet hvor vi gjennomførte en dokumentanalyse, basert på et rammeverk for bærekraftkompetanser, av de generelle og fagspesifikke delene av læreplanen. Med dette som utgangspunkt har vi foreslått en modell for profesjonell kompetanseutvikling for lærere på mellomtrinn. Vi vil videre vise resultatene fra den kvalitative analysen over hva lærere på mellomtrinn legger i KT og hva dette kan bety for bærekraftundervisningen. Bærekraftutfordringer er komplekse, der verdier og kunnskap ligger til grunn for beslutningene som tas. En pluralistisk tilnærming er anbefalt i undervisningen. For å kunne delta i en pluralistisk bærekraftundervisning må elevene være åpne for å innta ulike perspektiver.

Et spørsmål vi har stilt oss i CriThiSE er om elevene på mellomtrinnet er åpne nok til å delta i en pluralistisk bærekraftundervisning? Vi vil si litt om våre erfaringer knytta til åpenhet hos elevene på mellomtrinn. Til slutt deler vi litt om videre forskning og planer i CriThiSE.


14.00-14.30 Hvordan kan kritisk lesing vurderes? Måling av kritisk leseforståelse med implikasjoner for undervisning

Sammendrag

Nærlesing og kritisk tilnærming til ulike tekster har lenge vært sentralt i skolens undervisning, men vi har ikke tilsvarende tradisjoner for vurdering av elevenes evne til å lese kritisk. I LK20 framheves det i mange fag at elever skal stille seg kritisk til informasjonen de leser, men hva en kritisk tilnærming innebærer, nyanseres av ulike akademiske fagrøtter i skolefagene. 

Selv om det er enighet om at kritisk refleksjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk betyr. Er det overhodet mulig å vurdere kritisk tilnærming, eller er det et dekknavn for vage fenomener som «modning» eller «dannelse»? Ulike teoretiske retninger har forskjellige svar på dette spørsmålet, og vi ser på ulikheter mellom tradisjoner som literacy, critical literacy og kritisk tenking. 

Vi vil hevde at en viktig del av arbeidet med å sikre at alle elever utvikler nødvendig lesekompetanse, er å utvikle gode vurderingsverktøy og en felles plattform for vurdering. Vi viser hvordan vi forsøker å vurdere dimensjoner ved kritisk lesing gjennom elevers tekstmøter i nasjonale prøver og PISA-undersøkelsen. Vi diskuterer også hva slags kompetanse vi kan anse at kritisk lesing er, og legger fram forslag til en praktisk-didaktisk modell som vi håper kan bidra til skolens operasjonalisering av begrepet.
 


14.30-14.45 Pause


14.45-15.30 CritLit-prosjektets digitale ressurs for kritisk tekstarbeid for lærere.


15.30-16.15 Kritisk literacy og kritisk tenking i framtides skole. Oppsummering og refleksjoner.

Panel:

  • Elise Seip Tønnessen (professor emerita, UiA og medlem av CritLits referansegruppe)
  • Tove Frønes (forsker, UiO)
  • Anita Skau Jensen (lærer ved Presterød Ungdomsskole og deltaker i CritLit-prosjektet)
  • Liv Cathrine Krogh (førstelektor, USN og leder av Landslaget for norskundervisning - moderator)

Fredag 15. september
Ph.d-workshop - AVLYST