Utdanningshistorisk forskning i Norge anno 2023

• Mette Buchardt, Aalborg universitet
  Nordic Lutheranisms and Educational Modernization.
• Jenny Andersson, Uppsala universitet
  Marknadsrevolution uppifrån och nedifrån - inifrån och ut. Om den svenska välfärdsstatens förändring.

Sesjonsleder: Brit Marie Hovland

• Brit Marie Hovland (VID Høgskole): ”Reformpedagogiske nettverk Wien-Oslo 1920–1940”
• Håvard Friis Nilsen (Høgskolen i Østfold): ”Pedagogisk-psykologiske nettverk Wien-Oslo 1925—1936” (hör ihop med Hovlands presentation ovan).
• Bjørn Frithiof Hamre (Københavns Universitet): ”Reformpædagogikkens betydning for etablering af psykiatrien i skolesystemet” (Handlar om Danmark på 1940-och 1950-talet)
• Fredrik W. Thue (OsloMet): «Reformpedagogikk i norsk skoleutvikling och lærerutdanning: Den profesjonelle lærer historiskt belyst»

Sesjonsleder: Elise Farstad Djupedal

• Kerstin Bornholdt (USN): ”Et historisk perspektiv på folkehelse og livsmestring: kroppsbevegelser, sjel og psyke i skjønn harmoni”
• Susann Longva Vaeth (Brandeis University, Boston, USA): “The Effect of Educational Reforms on History Teaching in Denmark and Norway, 1950s-1960s: Teaching WWII and the Holocaust”
• Hilde Opsal (Høgskulen i Volda): ”Frå rekning til matematikk i barneskulen – fagleg endring eller berre «namnebytte»” (fokus 1950-, 1960-, och 1970-tal)
• Elise Farstad Djupedal (NTNU): ”Barneskolen på tegnebrettet – Etablering av felles timeplan for seksårig barneskole 1958–1974”)

Sesjonsleder: Vegard Kvam

• Marit Brekke (Høgskulen i Volda): ”Kvinnelege forfattarar i Nordahl Rolfsens Lesebok for folkeskolen (1892-1895) og Andreas Austlids Lesebok for folkeskulen (1902-1906) i tidsrommet 1892-1932»
• Karl Christian Alvestad (USN): ”Paven, Karl den store og kanossagang: Middelalderen som tema i norske skolebøker: 18701910»
• Tobias Werler UiO): “Exploring the Simultaneity of the Non-Simultaneous: A Historical-Theoretical Perspective on Education Reforms and their Pedagogical Implications"
• Vegard Kvam (UiB): ”Opplæringsfrihet – Pedagogiske alternativ til den offentlige fellesskolen”

Sesjonsleder: Svein Ivar Angell

• Lina Würfel (UiB): ”Fra jenteutdanning til kvinneemansipasjon” (fokus på andra hälften av 1800-talet)”
• Harald Jarning (UiO): ”Veiene til eksamensskole for alle. Eksamensskolesystem og folkeskolesystem før 1970”
• Svein Ivar Angell (UiB): «Vidaregående opplæring i eit velferdshistorisk perspektiv».

Sesjonsleder: Turid Løyte Harboe

• Afshan Bibi (UiO): “Knowledge paths and teachers as agents of change; the introduction of progressive education in Scandinavian schooling 1919-1959”
• Turid Løyte Harboe (NLA Høgskolen): ”Reformpedagogikkens etablering i norsk lærerutdanning 1920–1940”
• Marie Laupsa (Høgskolen i Østfold): ”Arbeid som pedagogisk virkemiddel – Om forsøksutdanningen Den tredje vei ved Skedsmo videregående skole i perioden 1987-1997”.

Sesjonsleder: Elisabeth Teige

• John Reitan (NTNU): ” Vergerådslovens institusjoner i internasjonalt perspektiv”
• Elisabeth Teige (Høgskolen i Volda): ”Skolehjemshistoriens historie”
• Ingrid Bugge Dystland (Nord universitet): ”Avreise og ettervern – med eksemepelet Falstad skolehjem 1912–1939”

Sesjonsleder: Henrik Edgren (USN og Uppsala universitet)

• Synne Myreboe (Universitetet i Wien)
• Kirsten Sivesind (UiO)
• Merethe Roos (USN)
• Fredrik Thue (Oslo Met)

• Johannes Westberg, Rijksuniversiteit Groningen
  Det är lätt att vara efterklok? Om de historiska perspektivens betydelse för framtidens utbildningsvetenskap.  
• Lars Kirkebøen, SSB
  Utdanningsøkonomiske perspektiver på utdanningsvalg, utdanningsbehov og "overutdanning".

Sesjonsleder: Jon Røyne Kyllingstad

• Ageliki Lefkaditou (Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo): «Mellom Amerika og Norge, skole og psykiatri: Hvordan intelligensmåling ble en del av norsk skolehistorie»
• Jon Røyne Kyllingstad (Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo): "Kultur", representasjon og nasjon i de norske versjonene av WISC 1978-2009»
• Gard Paulsen (Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo): «Oslo – Wien, t/r»

Sesjonsleder: Marthe Hommerstad

• Marthe Hommerstad (Nasjonalbiblioteket): Digitale perspektiver på «allmueskolen» i første halvdel av 1800-tallet
• Lars Johnsen (Nasjonalbiblioteket): Tematisk clustring i skolefagene basert på bibliometrisk informasjon i lærebøker og fagbøker
• Lars Magne Tungland (Nasjonalbiblioteket): Spor av utvikling og bruk – «de fire store», temaer og kunnskap

Det andre formålet er å diskutere noen av de utfordringene og mulighetene som er og vil komme. Spørsmål som reises er hvordan digital humaniora vil påvirke hvordan vi forsker? Hvilke utfordringer har vi i dag? Og hvilke kan vi se for oss?

Samtale mellom blant annet Kirstin Sivesind (UiO), Henrik Edgren (Uppsala universitet og USN) og Marthe Hommerstad (Nasjonalbiblioteket)

Sesjonsleder: Brit Marie Hovland

• Jacob Maliks (NTNU): Kilder til «samfunnsfagets» historie i Folkeskolen: Kommunale undervisningsplaner i Trondheim folkeskole 1890-1947.
• Erlend Eidsvik: ”Geografi og (kj)ærlighed. Eit historisk riss over geografifaget i norsk utdanning»
• AnneHelene Høiland Mork (USN): «Syn på historieundervisning i gymnaset i Norge og Sverige 19201960»
• Brit Marie Hovland og Ellen Vea Rosnes (VID Specialized University): ”Translojaliteter i historie og demokratiundervisning i Norge, Sør-Afrika, Madagaskar og Mauritius. Prosjektpresentasjon”

Sesjonsleder: Kim Helsvig

• Kari Hernæs Nordberg och Hege Roll Hansen (USN): ”Edukalisering - et fruktbart begrep for utdanningshistoriske undersøkelser?”
• Hege Roll Hansen (USN): (flyttad från sessionen om universitetshistoria): ”Kvalitetsreform og dannelsesdebatt”
• Kim Helsvig: ”Kunnskapssamfunnet og nasjonen – den internasjonale vendingen”
• Brit Marie Hovland (VID Høgskole), Maria Mathisen (UB,UiO), Kirsten Sivesind (UiO): «Hvor skapes utdanningshistorie? Om en reisende pedagogisk boksamling og dens offentligheter»

Sesjonsleder: Merethe Roos

• Gry Heggli (UiB): «Liti æ lønæ, å liti æ vyrnæ og» - skoleholderen mellom barken og veden” (om lärarnas roll och status under 1800-talets första hälft)
• Eigil Hole Lønning (Høgskolen på Vestlandet): «Lærarløft til ulike tider – Eit geneologisk blikk på lærarreformer i nyare tid»
• Harald Krøvel (Høgskolen i Volda): «Skulehaldaren – ein meklar i ei kultursone?»
• Gunnar Grut (NTNU): “Lighthouses of laity for academic enlightenment”

Sesjonsleder: Johannes Westberg (University of Groningen)

• Daniel Jakobsson (Umeå universitet): ”Skandinavien” i den skandinaviska skolan 1805–1905: styrdokument i Sverige, Norge och Danmark”
• Anders Nordmo (USN): ”En lojal alliert- sikkerthetspolitikk, lærebøker og samfunnsdebatten i Norge 1970–2007”
• Christian Sæle (UiB): ”UNESCO og den norske skolen 1950–1965”