Tors arbeid med prosesser og organisasjoner er blitt viden anerkjent, og han har mottatt to høythengende priser. Han har fått NEON-prisen for fremragende bidrag i norsk organisasjonsforskning, og ikke minst: Den gjeve George R. Terry Book Award, som han mottok i USA for å ha skrevet den beste forskningsboka i verden om ledelse og organisasjon. Det er ingen andre utenfor USA eller Storbritannia som har fått den prisen.
- Er dette høydepunktene i karrieren din?
- Prisene er absolutt høydepunkter, og særlig den amerikanske prisen. Høyere kommer man ikke når det gjelder bokpriser. Det er veldig stort, og jeg hadde ikke ventet det. Det kom nærmest som et sjokk. Når jeg fikk mail om at jeg hadde vunnet, trodde jeg først at det var spam. Det tok lang tid før jeg trodde det, sier Hernes.
- Hvordan kan du forklare for oss vanlige folk hva det er du forsker på?
- Det vi forsker på er hvordan virksomheter, offentlige eller private, bruker fortida. Hvordan de ser tilbake, for å kunne se en annen framtid. Det er ofte en tendens til at man havner i samme mønster. Det er prosessfilosofi vi jobber med, hvor vi knytter sammen fortid og framtid. Det gir ikke mening å se inn i framtida med mindre man også ser inn i fortida, sier han.
Blir æresdoktor
Han har holdt på med dette de siste 15-20 årene.
- Ting går sakte i akademia. Vi skal publisere noe og andre skal referere det, det tar ti år å komme opp med noe nytt som slår rot. Det er tålmodighetskrevende og et risikoarbeid, man lærer seg å være sta. Det er ikke sikkert det vi jobber med blir akseptert, og da må vi komme tilbake og prøve igjen. Folk tror at det å være professor er å sitte og skrive, men det er steinhard konkurranse internasjonalt. De tidsskriftene og journalene vi skal inn i, avviser 93 prosent. Vi må prøve om igjen og om igjen, sier han.
Det må bli æresdoktor gjør ham veldig ydmyk.
- Jeg hadde ikke forventet det, før jeg fikk vite det for en måned siden. Jeg har gått egne veier, og brukt mye tid på å sette meg inn i ting de flest andre ikke synes er så viktig. Men når man holder på og holder på, og til slutt får et gjennombrudd, da får man en annen oppmerksomhet. Jeg blir belønnet for alt arbeidet jeg har lagt ned, som ingen la merke til i starten, sier han.