Slik topper de Studiebarometeret

Høgskolelektor Helge Tor Kristiansen og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg. Foto
Høgskolelektor Helge Tor Kristiansen og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg forteller om høye krav til studentene, kombinert med tett oppfølging og et godt arbeidsmiljø blant de ansatte.

Maritim elektro-automasjon ved campus Vestfold ligger på topp tre av landets ingeniørutdanninger i Studiebarometeret. Noe av forklaringen kan ligge på pauserommet til de ansatte.


Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg

- Vi har et utrolig kollegialt og positivt miljø, og samarbeider ofte om fagene vi underviser i, sier høgskolelektor Helge Tor Kristiansen.  Og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg avslører at det er her inne, på pauserommet at det foregår.  De uformelle møtene og samtalene, som de mener er så viktige.

- Det tror jeg vi er litt spesielle på.   Vi bruker styrken og kompetansen hos hverandre.  Dette studiet består jo av to fagretninger, og derfor har vi forskjellig spisskompetanse, men vi prøver å få til en overlapping.  Dette pauserommet er gull verdt.  Det er kanskje det viktigste rommet vi har.  Det er så populært at folk fra andre fagmiljøer kommer hit, sier Ragnar.

Smitter over på studentene

- Jeg har en trygghet blant kollegaene om at jeg ikke trenger å være redd for å spørre om noe.  Jeg trenger ikke kunne alt, og trenger ikke være redd for å fremstå som svak.  Tvert om.  Vi er superinteressert i å lære av hverandre, og er flinke til å ha positivt fokus. Blir noen negative, er vi flinke til å snu det til noe positivt.  Jeg tipper en sånn holdning smitter over på studentene, sier Helge Tor.

Han er for fersking å regne, sammenliknet med Ragnar som har vært ansatt siden 1991.

Trives på jobben

- Det har alltid vært et godt arbeidsmiljø her, med mye raushet.  Jeg tror at uansett hvem du spør, så vil de si at de trives på jobben.  De uformelle treffene skjer daglig, men vi har jo mer formelle møter også, beroliger Ragnar.

Det er tydelig at de ansatte på El-auto trives i hverandres selskap.  I tillegg til å dele kunnskap seg i mellom, sørger de mange uformelle møtene for at undervisningen av studentene glir mest mulig knirkefritt.

Men er så pauserommet hele svaret på den høye student-tilfredsheten?

Høye krav - tett oppfølging

Morten Madsen og Julie Hallenstvedt er begge fra Tønsberg-området og har mange år i arbeidslivet før de bestemte seg for å bli studenter.   Morten har fagbrev som tavle-montør, mens Julie har jobbet i byggevare-bransjen.  De kommer med et svar, som kanskje kan være litt overraskende.

- Noen av de obligatoriske innleveringene kan være helt grusomme, sier Julie. 

- Men dersom de ikke hadde vært så strenge på at de er obligatoriske, hadde vi sikkert ikke gjort dem, og da hadde vi ikke lært så mye, supplerer Morten.

På El-auto er det nemlig et krav om at en stor andel av de obligatoriske øvingsoppgaver må leveres inn, ellers får du ikke gå opp til eksamen.   Det legger et sterkt press på studentene, men til gjengjeld vet de at foreleserne er tilgjengelige for råd og hjelp i den tiden de arbeider med oppgavene. 

Helge Tor Kristiansen forklarer:

- Vår holdning er at undervisningen nesten er bortkastet, hvis ikke de får prøvd seg etterpå.  Vi krever mye av studentene våre, men vi gjør det helt bevisst.  Og det opplever vi at studentene sier er helt ok, så lenge vi samtidig er tilgjengelige, hjelper og veileder dem.  Vi hiver ikke bare masse oppgaver på dem, og overlater dem til seg selv.  Men de må lære seg å stå på selv.   

Morten Madsen og Julie Hallenstvedt er begge fra Tønsberg-området og har mange år i arbeidslivet før de bestemte seg for å bli studenter. foto fra lab
Veksler mellom teori og praksis

Morten og Julie sier de ikke ville klart innleveringene uten forelesningene.  

- Det hender det er litt overflatisk klaging over innleveringer, men det avhenger nok av din egen motivasjon.  Både øvings-oppgavene og lab-arbeid er obligatorisk, men lab tenker vi ikke på som obligatorisk. Det er bare gøy, sier det to.

Her ligger kanskje en annen forklaring.

Studentene på El-auto opplever en konstant veksling mellom teori og praksis.  Studiet er nært knyttet opp til praksisfeltet i industrien, og derfor er det viktig å ha fokus på både teorien i auditoriet, og etterpå inn på laben for å prøve det ut. 

- Jeg klarer ikke alltid å konsentrere meg når vi lærer teorien i forelesning, men får en helt annen forståelse så snart vi prøver det ut i laben, sier Julie.

- Du får noe håndfast som du kan koble teorien til.  Hvis det bare hadde vært teori, hadde det blitt veldig abstrakt og vanskelig å forstå, sier Morten.  Han følte han hadde nådd et punkt hvor han ikke kom videre, og bestemte seg derfor for å studier på HSN.

- Nå lærer jeg masse av den teorien som ligger bak det jeg utførte i praksis.  Samtidig har jeg veldig nytte av lab-arbeidet, selv om jeg har en praktisk bakgrunn.

Hjelper hverandre

Og det er ikke bare lærerne på El-auto som samarbeider godt.

- Vi jobber bra sammen i klassen, og hjelper hverandre, forteller Julie. 

Morten, med sin lange jobberfaring lar seg ikke stresse så lett, og prøver å hjelpe de yngre.

- Jeg merker det særlig rundt eksamen, når folk blir stresset.  Da er det mange som kommer og trenger hjelp.  Jeg er vant til å måtte håndtere utfordringer i jobben, og prøver å hjelpe så godt jeg kan.

Slik topper de Studiebarometeret Høgskolelektor Helge Tor Kristiansen og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg. Foto Høgskolelektor Helge Tor Kristiansen og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg forteller om høye krav kombinert med tett oppfølging og et godt arbeidsmiljø blant de ansatte. Maritim elektro-automasjon ved campus Vestfold ligger på topp tre av landets ingeniørutdanninger i Studiebarometeret. Noe av svaret på suksessen kan ligge på pauserommet til de ansatte.     Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg  - Vi har et utrolig kollegialt og positivt miljø, og samarbeider ofte om fagene vi underviser i, sier høgskolelektor Helge Tor Kristiansen.  Og studiekoordinator Ragnar Niemi Berg avslører at det er her inne, på pauserommet at det foregår.  De uformelle møtene og samtalene, som de mener er så viktige.  - Det tror jeg vi er litt spesielle på.   Vi bruker styrken og kompetansen hos hverandre.  Dette studiet består jo av to fagretninger, og derfor har vi forskjellig spisskompetanse, men vi prøver å få til en overlapping.  Dette pauserommet er gull verdt.  Det er kanskje det viktigste rommet vi har.  Det er så populært at folk fra andre fagmiljøer kommer hit, sier Ragnar.  Smitter over på studentene - Jeg har en trygghet blant kollegaene om at jeg ikke trenger å være redd for å spørre om noe.  Jeg trenger ikke kunne alt, og trenger ikke være redd for å fremstå som svak.  Tvert om.  Vi er superinteressert i å lære av hverandre, og er flinke til å ha positivt fokus. Blir noen negative, er vi flinke til å snu det til noe positivt.  Jeg tipper en sånn holdning smitter over på studentene, sier Helge Tor.  Han er for fersking å regne, sammenliknet med Ragnar som har vært ansatt siden 1991.    Trives på jobben - Det har alltid vært et godt arbeidsmiljø her, med mye raushet.  Jeg tror at uansett hvem du spør, så vil de si at de trives på jobben.  De uformelle treffene skjer daglig, men vi har jo mer formelle møter også, beroliger Ragnar.  Uansett møteform, det er tydelig at de ansatte på El-auto trives i hverandres selskap, og i tillegg til å dele kunnskap seg i mellom, sørger de mange uformelle møtene for at undervisningen av studentene glir mest mulig knirkefritt.  Men er så pauserommet hele svaret på den høye student-tilfredsheten?  Høye krav - tett oppfølging Morten Madsen og Julie Hallenstvedt er begge fra Tønsberg-området og har mange år i arbeidslivet før de bestemte seg for å bli studenter.   Morten har fagbrev som tavle-montør, mens Julie har jobbet i byggevare-bransjen.  De kommer med et svar, som kanskje kan være litt overraskende.  - Noen av de obligatoriske innleveringene kan være helt grusomme, sier Julie.   - Men dersom de ikke hadde vært så strenge på at de er obligatoriske, hadde vi sikkert ikke gjort dem, og da hadde vi ikke lært så mye, supplerer Morten.  På El-auto er det nemlig et krav om at en stor andel av de obligatoriske øvingsoppgaver må leveres inn, ellers får du ikke gå opp til eksamen.   Det legger et sterkt press på studentene, men til gjengjeld vet de at foreleserne er tilgjengelige for råd og hjelp i den tiden de arbeider med oppgavene.   Helge Tor Kristiansen forklarer:  - Vår holdning er at undervisningen nesten er bortkastet, hvis ikke de får prøvd seg etterpå.  Vi krever mye av studentene våre, men vi gjør det helt bevisst.  Og det opplever vi at studentene sier er helt ok, så lenge vi samtidig er tilgjengelige, hjelper og veileder dem.  Vi hiver ikke bare masse oppgaver på dem, og overlater dem til seg selv.  Men de må lære seg å stå på selv.     Morten Madsen og Julie Hallenstvedt er begge fra Tønsberg-området og har mange år i arbeidslivet før de bestemte seg for å bli studenter. foto fra lab
 

Ville ha ærlige tilbakemeldinger

Tidligere år har El-auto slitt med svarprosenten på Studiebarometeret.  Det jobbet de hardt for å unngå denne gangen.

- Vi sa klart fra at dette er viktig for oss, at vi trenger ærlige tilbakemeldinger på godt og vondt, og at vi vil bruke svarene til å forbedre oss.  Alle 25 i andre klasse svarte.  Når vi først skal gjøre evalueringer, er det viktig å fortelle studentene at vi vil bruke resultatene til noe.  Jeg blir så provosert når evalueringer ikke blir fulgt opp.  Kvalitetsarbeid handler om å være åpen for å få innspill fra studentene, og gi dem muligheten til å påvirke studiehverdagen sin.  Da må vi vise etterpå hva vi har fått av innspill, og hva vi vil gjøre med dem.  Noe vil vi forandre, og noe vil vi beholde som det er, fordi vi mener vi har gode begrunnelser for det.  Vi kan ikke sitte og klage over dårlige evalueringer.  Jeg sa til studentene at jeg trenger ikke gode evalueringer, men evalueringer som jeg kan bruke, sier Helge Tor Kristiansen. 

Han vurderer å gå igjennom årets resultater med høstens nye studenter.

- Jobben vår er ressurskrevende, og den er under press.  Vi kommer til å bruke Studiebarometeret for alt det er verdt, for å slåss for studiet, sier Helge Tor Kristiansen og Ragnar Niemi Berg engasjert.

Studiebarometeret

En nasjonal studentundersøkelse som gjennomføres årlig blant 2. års og 5. års studenter ved høyskoler og universiteter i Norge.

Maritim elektro-automasjon var på delt andreplass blant landets bachelor-ingeniørutdanninger, målt i total tilfredshet blant studentene.

Studiebarometeret ble gjennomført for fjerde gang høsten 2016, og ble sendt ut til ca. 64000 studenter ved ulike høyskoler og universiteter i Norge.

Høgskolen i Sørøst-Norge oppnådde en svarprosent på 54%, mens svarprosenten på nasjonalt nivå ble 45%.

Studiebarometeret 2016 er delt inn i følge hovedkategorier:

  • Undervisning og veiledning
  • Studie- og læringsmiljø
  • Medvirkning
  • Studieprogrammets evne til å inspirere
  • Relevans for arbeidslivet
  • Eksamens- og vurderingsformer
  • Eget læringsutbytte
  • Eget engasjement
  • Forventninger
  • Praksis
  • Engasjement og sammenheng
  • Internasjonalisering (ny kategori i år)
     

Ta ingeniør-utdanning på HSN

Her finner du studiesiden til bachelor i maritim elektro-automasjon

Se oversikten over studier innen ingeniør, sivilingeniør, teknologi og IT.