Tett kontakt med fremtidens nærings- og arbeidsliv er viktig for Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som skal levere kandidater med oppdatert kunnskap og kompetanse arbeidsgivere faktisk har bruk for.
Dette semesteret har også 120 ingeniørstudenter som uteksamineres ved campus Porsgrunn fått jobbe så nær virkeligheten som mulig i et tverrfaglig prosjekt.
De har fått bryne seg på en utfordring som bidrar til å realisere det grønne skiftet: Å prosjektere anlegg for flytendegjøring, lagring og lasting av CO2 ved sementfabrikken Norcem i Brevik.
– En ingeniørutdanning åpner mange karrieremuligheter. Du kan jobbe med så mye forskjellig og ikke bare det du er utdannet til. Som for eksempel et slikt prosjektarbeid, som har gitt oss svært nyttig erfaring når vi skal ut i arbeidslivet, sier byggingeniørstudent Christopher Fuglset (23).
LES OGSÅ: Hva gjør en ingeniør?
Ulike ingeniører jobber sammen
Til sammen 18 grupper med en blanding av studenter fra ingeniørutdanningene byggdesign, elkraftteknikk, informatikk og automatisering, maskinteknisk design, plan og infrastruktur og ren energi- og prosessteknologi har vært med på CO2-prosjektet.
Det skjer gjennom «tverrfaglig prosjektarbeid» som er et fag alle ingeniørstudenter ved campus Porsgrunn har i siste semester.
– Hensikten er at ingeniørstudentene skal få oppleve å jobbe med et prosjekt som er så nær virkeligheten som mulig. Selv om det har vært et rollespill, er alt blitt gjort så realistisk som mulig, forteller fagansvarlig Morten Pedersen.
– I slike tverrfaglige prosjekter lærer studentene hvordan de ulike fagdisiplinene er knyttet sammen og hvordan planlegge egen arbeidsinnsats i et team, legger han til.
Ingeniørstudentene fikk utdelt oppgaven i januar i år, og hadde frem til mai på seg å legge frem en løsning. Dermed har de også fått kjenne på høyt tidspress slik det ofte er i virkelige prosjekter i industri og næringsliv.
Hjørnesteinsbedriften i Brevik har en visjon om null utslipp av CO2 fra betongprodukter innen 2030. For mange av verdens energi- og industrianlegg er fangst, transport og lagring av CO2 den eneste løsningen for å bli utslippsfrie.
Norcem i Brevik samarbeider med blant andre USN om forskning til arbeidet med fullskalahåndtering av denne helt nødvendige klimateknologien.
Ingeniørstudentene har også fått innblikk i hele verdikjeden i klimatiltaket: Fangst av CO2 fra industrislipp, transport med skip av CO2 i flytende form og lagringsanlegg.
– Dette har vært en god trening i å sette opp en kostnadsberegning. Vi har også lært mye om hva de andre fagretningene gjør, som er viktig for helheten av prosjektet. Fint å komme ut av bobla med eget fag, og se at fagene stort sett henger sammen, sier Randi Selstad Winters (24), som går byggingeniør plan og infrastruktur.
LES OGSÅ: USN satser på grønn og autonom teknologi
Studentene roses av arbeidsgivere
Nylig fikk fem grupper presentere løsningene sine for blant annet industriaktørene som deltar i fullskalaprosjektet. Og ingeniørstudentene høstet mye ros.
– Her var det mye bra og grundig arbeid, og jeg synes dere har kommet frem til gode tekniske løsninger, sa assisterende prosjektleder Audun Røsjorde i Gassnova.
– Å jobbe i team slik dere har gjort med ulik kompetanse og er nødt til å få det til å fungere, er en svært verdifull erfaring. Et slikt prosjektarbeid vil åpne mange muligheter for dere i fremtiden, fortsatte han.
Teknisk sjef Torben Jepsen i Grenland Havn var fornøyd med at alle gruppene hadde satt helse, miljø og sikkerhet (HMS) i høysetet.
Prorektor Nils Kristian Bogen sa dette under presentasjonen av bachelorprosjektene:
– Vi skal være et arbeidslivsrettet og profesjonsnært universitet. Dette er et godt eksempel som viser at vi tar arbeidslivet inn til oss og universitetet ut til arbeidslivet.
I Tilstandsrapporten for høyere utdanning som nylig ble presentert, er også bærekraft og det grønne skiftet hovedtema. Statsråd Iselin Nybø (V) mener kunnskapssektoren bør gå foran som et godt milljøeksempel og leve som de lærer.
USN-rektor Petter Aasen er klar på at bærekraft og grønn omstilling ikke bare skal være pynteord, men gjennomsyre måten hele universitetet jobber på.
LES MER: Rektor om USN, grønt skifte og bærekraft