Lek i begynneropplæringen? - UTSATT TIL 22.-23. SEPTEMBER

Det største klasserommet er alltid ledig - fysisk aktiv læring og uteskole i begynneropplæringen v/Astrid Unhjem og Ingrid Frenning

Bakgrunn for presentasjonen er egen forskning på fysisk aktiv læring i uteskole, samt erfaringer fra undervisning på kroppsøvingsemner og masteremne i begynneropplæring ved grunnskolelærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Med utgangspunkt i et helhetlig syn på barns utvikling og læring diskuterer vi uterommets pedagogiske potensial, i sammenheng med undervisning i klasserommet. Vi tar utgangspunkt i konkrete eksempler fra egen forskning og undervisning og drøfter dette opp mot forskning og teori på feltet. Presentasjonen kobles også opp mot Fagfornyelsen og hvordan uteskole kan kobles opp mot overordnede målsettinger, tverrfaglige tema og spesifikke læringsmål. Et viktig poeng er hvordan man kan legge til rette for god sammenheng mellom læringsprosesser inne og ute. 
 

Astrid Unhjem er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Forskningsinteresser er blant annet begynneropplæring, med spesielt fokus på lek og utforskende læring. Unhjem underviser på master i grunnskolelærerutdanning 1-7, blant annet på masteremne i begynneropplæring.

 

Ingrid Frenning er førstelektor i kroppsøving ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Forskningsinteresser er uteskole, friluftsliv og svømming. Frenning underviser på Barnehagelærerutdanningen, master i grunnskolelærerutdanning 1-7, blant annet på masteremne i begynneropplæring og master i grunnskolelærerutdanning 5-10.
 

 

Undervisning fra en biokjemikers perspektiv v/Hanne S. Finstad

Hvordan vi lærer og utvikler oss henger tett sammen med hvordan vi har det og fungerer psykisk. Derfor har fagene pedagogikk og psykologi en lang tradisjon for å trekke veksler på hverandre. Sammen har disse fagfeltene bidratt til utvikling av modeller og teorier for læring og undervisning gjennom store deler av 1900-tallet. De biologiske prosessene som skaper følelser og lar oss lære, var derimot lenge en hvit flekk på kartet. Og forklaringen er enkel. Teknologien som gjør det mulig å studere avanserte prosesser i hjernen og kroppen, ble først utviklet mot slutten av forrige århundre. Men i dag er situasjonen en helt annen. De siste 20-30 årene har molekylærbiologi, informasjonsteknologi og hjerneskanningsteknikker gitt viktig kunnskap om hvordan hjernen fungerer og lærer. Målet for det tverrfaglige feltet «mind, brain and education» er å koble sammen biologisk kunnskap med kunnskap om kognitiv psykologi og pedagogikk for å fremme bedre utdanning. I dette foredraget vil jeg gi noen eksempler på hvorfor dette perspektivet er viktig ved å fortelle om skadelige nevromyter, hva vi vet om lesing og hjernen og biologiske effekter av søvn og lys. 

Hanne S. Finstad er utdannet biokjemiker med en Dr. Philos grad i kreftforskning fra det medisinske fakultet ved UiO. Hun er også forfatter av en rekke faglitterære bøker. I 2011 ble hun utnevnt til Ashoka-fellow for sitt arbeid som sosial entreprenør i å utvikle Forskerfabrikken som hun grunnla i 2002. Her utforsker hun ulike metoder for å øke barns interesse for og kunnskap om realfag. Siden 2011 har hun vært medlem av International Mind, Brain and Education society og skriver nå på en bok om hvordan vi kan ta hensyn til biologiske behov når vi underviser.  
 

Fysisk utforming og matematikk i første klasse: hvilken betydning har gulvplass i undervisningen? v/Vanja Enger og Aslaug Andreassen Becher

Innenfor en teoretisk ramme der samspill mellom fysisk utforming og pedagogikk vektlegges, undersøkes gulvplassens betydning i matematiske aktiviteter for førsteklassinger. Materialitet og fysisk miljø kan betraktes som en pedagogisk agent. Kvalitative studier fra to store byer i Norge understøtter at stolen og en sittende kroppslig stilling, kan se ut til å ha stor utbredelse også i begynneropplæringen. 

Med dette som utgangspunkt gjøres en masterstudie i emnet begynneropplæring, der bruk av gulvplass undersøkes nærmere. Er det slik at gulvplass inviterer til noe annet enn stolen og  anvendes denne muligheten? Hvilke matematiske aktiviteter kan man se at lærere tar i bruk på en måte som tar hensyn til barns behov for bevegelse i undervisningen. 

Masterprosjektet er en kvalitativ studie med observasjon og intervju av seks lærere fra seks
forskjellige skoler plassert på ulike geografiske steder i Norge. 
Funnene viser at matematiske aktiviteter på gulvet kan ha en positiv effekt både som en arbeidsform for å imøtekomme barnas fysiologiske væremåte, men også ved at aktivitetene gir elevene matematiske erfaringer som har betydning for videre læring i matematikk.

Vanja Enger er lektor med master i begynneropplæring (pedagogikk og matematikk, 2020). Hun underviser 1. klasse 2020/2021 på Vålerenga skole.

Aslaug Andreassen Becher er dosent i pedagogikk ved Grunnskolelærerutdanningen 1 -7, OsloMet, med begynneropplæring som spesialfelt. 

Iscenesettelse av lekende tilnærminger i fagene i begynneropplæringen v/Tuva Bjørkvold

Gjennom iscenesettelse settes elevene inn i roller, der følelsesengasjement og affekt blir sentralt i læringsprosessen. Når følelser kobles på læringsprosessen, erfarer elever og studenter at læring får en annen dimensjon og styrke. Iscenesettelse gjør at problemstillinger kan spissformuleres og virkningene av tema i undervisning kommer tydeligere fram. 
Systematisk erfaring fra undervisning  med elever på småskoletrinnet og med  studenter i emnet begynneropplæring i lærerutdanningen viser ulike utfordringer, blant annet knyttet til skolens testkultur.

Tuva Bjørkvold er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet. 

Fagovergripende perspektiver på lek i norsk, matematikk og kunst og håndverk v/Svanhild Breive, Line Sanne og Trine Solstad

Gjennom en tverrfaglig samtale utforsker vi og reflekterer over ulike tilnærminger og muligheter for lek i begynneropplæringen. I vårt felles bokprosjekt kretser vi stadig om noen sentrale fagbegreper som vi vil diskutere i vårt innlegg. Utforsking, transformasjon, interaksjon og kommunikasjon både kroppslig og verbalspråklig, er begreper og områder som stadig fører oss nærmere en felles forståelse av hva lek i begynneropplæringen kan være. Leken trenger fantasi og forestillingsevne, innlevelse og fordypning, den kan være en del av elevenes læringsfellesskap, men leken blir det trolig ikke av seg selv. Lærerens holdning og forståelse vil være avgjørende for hvordan leken kan anvendes som både en undervisningsstrategi, men også for å imøtekomme barnas kultur, med deres lekne, spontane og nysgjerrige væremåte.  
Vi ser på leken som en meningsskapende prosess, der kunnskapsdanning og utvikling skjer samtidig, er avhengig i hverandre og utfyller hverandre. Derfor må vi legge til rette for læring i samspill med og ut fra barnas premisser. 
I vårt prosjekt undersøker vi hvordan vi på best mulig måte kan planlegge for og gjennomføre undervisning som tar vare på disse perspektivene, der barneperspektivet er forent med lærerperspektivet.

Svanhild Breive er postdoktor i matematikkdidaktikk ved Universitet i Agder. Tema for postdoktorprosjektet er lekbasert læring av matematikk i 1.-3.klasse. Tidligere har hun forsket på læring av matematikk i barnehagen, og disputerte våren 2019 med avhandlingen «Processes of mathematical inquiry in kindergarten». Svanhild er med andre ord spesielt interessert i læring-undervisning av matematikk i overgangen mellom barnehage og skole

Line Sanne er utdannet Spatial designer/scenograf ved Central Saint Martins college of Arts and Design og har en Mastergrad i Faglitterær skriving. Hun er førstelektorkandidat i forming og er tilknyttet Institutt for estetiske fag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sanne er opptatt av hvordan lek kan forstås og anvendes i en kunstpedagogisk sammenheng, samt hvordan dette kan løftes frem som en ressurs i prosessorientert, kunstnerisk arbeid i barnehagen og begynneropplæringen skolen.

Trine Solstad er dosent i norskdidaktikk ved institutt for språk og litteratur på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har skrevet bøker om litteraturdidaktiske emner, og publisert artikler om barns samtaler om litteratur i nordiske tidsskrifter.

 

 

 

Lærerstudenters erfaringer med bruk av den tverrfaglige undervisningsmetoden storyline i begynneropplæringen i norsk v/Ragnhild Louise Næsje, Ellen Høeg og Kristine Høeg Karlsen

I dette fremlegget presenterer vi et forskningsprosjekt som fokuserer på grunnskolelærerstudentenes erfaringer med undervisning i begynneropplæring i norsk ved bruk av den tverrfaglige og studentaktive undervisningsmetoden Storyline. Studien baserer seg på seks halvstrukturerte fokusgruppeintervju med totalt 22 lærerstudenter, samt to nettbaserte spørreundersøkelser. Resultatene viser at 96 % av studentene sitter igjen med et positivt helhetsinntrykk ved bruk av Storyline i begynneropplæringen i norsk. 93% ser for seg at de kommer til å bruke Storyline i fremtiden. Det er særlig den lekpregete tilnærmingen til læring de tror vil fenge mange elever. 

Ragnhild Louise Næsje er høgskolelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Hun underviser i barne- og ungdomslitteratur, begynneropplæring i norskfaget og har vært med på å utvikle Storyline og gjennomføringen av den for grunnskolelærerutdanningen 1-7, hvor fortelling, lese- og skriveutvikling har vært sentrale elementer. Hun har også jobbet i skolen, hovedsakelig i barneskolen og på videregående skole. 

Ellen Høeg er utdannet lærer fra Tromsø Lærerskole, og har 40 års erfaring som lærer i barneskolen. Hun var praksislærer i Tromsø i 16 år (1992-2008). Siden 2015 har hun vært tilknyttet grunnskolelærerutdanningen for 1-7 og 5-10 ved Høgskolen i Østfold, og har bidratt til planlegging og implementering av en rekke ulike typer Storyline for lærerstudentene der. Hun har deltatt på flere konferanser og skrevet artikler om Storyline og læring-gjennom-samarbeid. 

Kristine Høeg Karlsen er førsteamanuensis ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Leder forskningsgruppen: «Kreativitet, kunst og innovasjon i utdanning, praksis og forskning» ved avdeling for lærerutdanning, og det NFR-støttende forskningsprosjektet «pARTiciPED: Empowering student teachers for cross-sectorial collaborations with The Cultural Schoolbag». Nylig gav hun ut antologien Teaching through Stories: Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education (Waxmann Verlag) sammen med Margaretha Häggström. 

SFO som arena for lek og relasjonsbygging v/Anne Kristin Andresen og June Berger Storli

Presentasjonen bygger på to forskningsprosjekter som begge har undersøkt ulike aktørers erfaringer med skolefritidsordningen (SFO) som arena for lek og relasjonsbygging i barns overgang fra barnehage til SFO og skole og i skolens første år. Begge studiene har en multimetodisk tilnærming og presentasjonen bygger på en systemteoretisk tilnærming der vi vil belyse hvordan SFO kan bidra til barns lek, relasjoner og felleskap, sett i lys av barns, foresattes, ledere i sfo og skole og læreres perspektiver. Fokusgrupper med barn vil danne utgangspunkt for presentasjonen.

Anne Kristin Andresen er universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun jobber med bachelorutdanning for barnehagelærere og regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (ReKomp). Forskningsinteresser er barnehagens helhetlige pedagogikk, overganger  og ledelse.

June Berger Storli er universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst- Norge. Hun underviser ved barnehagelærerutdanningen og styrerutdanningen. Forskningsinteresser er blant annet knyttet til overgangspraksiser i barnehage og SFO.

Førsteklassingens møte med skole: med fokus på betydningen av sosiale relasjoner - «og det var veldig vanskelig å finne venner…» v/Annbjørg Håøy og Aslaug Andreassen Becher

Internasjonal og nordisk forskning har vist at god overgang mellom barnehage og skole er av stor betydning for om barn lykkes i sosial og faglige læring på skolen. Sosiale relasjoner, lek og læring for de yngste barna i skolen settes nå mer sentralt ved overgang til skolen i flere land i Europa, og særlig brudd som skjer i barns sosiale relasjoner, sees som kritisk ved oppstart i skolen. Barn som har venner og som blir akseptert av jevnaldrende, synes å trives bedre og lære mer i skolen enn barn som strever med å finne seg til rette sosialt. 

På denne bakgrunn blir følgende spørsmål utforsket gjennom en case-basert undersøkelse med elever i første klasse, foreldre og deres lærere. Hvilke utfordringer opplever et utvalg barn, foreldre og lærere ved overgang fra barnehage til skole med tanke på mulighet for å etablere nye kontakter og vennskap? Foreløpige resultater tyder på de tre informantgruppene opplever utfordringer knyttet til at barn har mulighet til å beholde venner, bli kjent med nye, og utfordringer knyttet til sosial kompetanse i en ny setting. 

Annbjørg Håøy er universitetslektor i pedagogikk og Aslaug Andreassen Becher er dosent i pedagogikk. Begge er ansatt ved OsloMet.

 

Ingunn Størksen er utdannet psykolog, og er professor i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har blant annet forsket på barns reaksjoner etter samlivsbrudd, overgang mellom barnehage og skole, og barns trivsel, læring og utvikling i barnehagen. Hun har vært leder for flere forsknings- og utviklingsprosjektene finansiert av Norges Forskningsråd. Ingunn har publisert en rekke forskningsartikler, bøker og bokkapitler og er aktiv formidler til praksisfeltet. I sitt arbeid har hun utviklet flere materiell for barnehager og barnehagelærerutdanninger i tett samarbeid med praksisfeltet. De senere årene har hun jobbet aktivt med forskningsprosjektene Agderprosjektet og Lekbasert læring. I sin presentasjon vil Størksen fokusere på lek og læring i tidlig alder.

 

 

Elisabeth Bjørnestad er professor i barnehagepedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Hennes forskningsområde har i en årrekke vært barnehage- og klasseromsforskning. Hun har blant annet forsket på kvalitet i barnehagens med et spesielt fokus på barns leke-, utviklings- og læringsmiljø og dens betydning for barns utvikling. Videre har hun forsket på overgangen mellom barnehage og skole, og pedagogiske aktiviteter i førsteklasse. Bjørnestad har blant annet ledet GoBaN studien og per i dag leder hun både GoBaN skole studien og evaluering av seksårsreformen Klasserommets praksisformer 20 år etter [Klassprax. 20]. 

 

I denne presentasjonen vil Bjørnestad presentere evalueringsprosjektet Klasserommets praksisformer 20 år etter [KLassprax. 20], og løfte fram foreløpige funn fra spørreskjema om klasseromspraksiser og lek til førsteklasselærerne. De tentative resultatene vil bli belyst og diskutert i et 20 års perspektiv med data fra spørreskjema fra Klasserommets praksisformer etter 97.

 

Hva skal til for at lek kan skape kontinuitet i overgangen mellom barnehagen, SFO og skole? v/Hilde Dehnæs Hogsnes og Liv Torunn Eik, Universitetet i Sørøst-Norge

Presentasjonen tar utgangspunkt i et pågående FOU-prosjekt om lek som har til hensikt å styrke barns erfaringer med kontinuitet i overgangen fra barnehage til SFO og skole. Lekens form og lekende arbeidsmåter kommer til uttrykk på ulike måter på de forskjellige arenaene. Med bakgrunn i kulturhistorisk virksomhetsteori om lek undersøker vi hvordan lek og lekende tilnærminger til læring kan bidra til at barn får erfare kontinuitet i overgangen. Deltakere er, i tillegg til oss fra USN, barnehagelærere, SFO-medarbeidere og førsteklasselærere tilhørende samme skolekrets. 
Gjennom det multimetodiske FoU-prosjektet undersøkes lærernes og SFO-medarbeidernes intensjoner og erfaringer med samarbeid om overgangen. Med utgangspunkt i barnehagelærernes praksisfortellinger har vi gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen er fulgt opp med et fokusgruppeintervju, der lærerne og SFO-medarbeiderne reflekterer over svarene fra spørreundersøkelsen. Dette danner utgangspunkt for iverksettelse av nye tiltak i barnehagen og i overgangen fra barnehage, til SFO og skole. I presentasjonene vil noen resultater fra spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuet bli presentert og drøftet.
Prosjektet er forankret i forskningsgruppa «Barns overgang fra barnehage til skole og begynneropplæringen» ved USN. FoU-prosjektet skal presenteres i en tverrfaglig bok om lekende læring og lærende lek på 1. trinn.

Liv Torunn Eik er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med bachelorutdanning for barnehagelærere, videreutdanning i veiledning og master i pedagogikk. Forskningsinteresser: Lek og lekpregede arbeidsformer i barnehage og skole og barnehagelæreres profesjonskvalifisering i utdanning og yrke. 

 

Hilde Dehnæs Hogsnes er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser og veileder på barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen. Forskningsinteresser: Barns overganger fra barnehage til SFO og skole, Samarbeid og samkonstruksjon av mening i begynneropplæringen, samt lek og lekende tilnærminger til læring i barnehage og skole.

 

Historisk mediaanalyse av seksåringenes start i skolen v/ Terese Wilhelmsen og Anne Kristin Hansen Andresen

Denne presentasjonen er basert på en historisk mediaanalyse av seksåringenes start i norsk skole. I prosjektet har vi analysert trykte artikler i nasjonale og regionale aviser i perioden 1996 frem til 2018. Forskningsspørsmålene som prosjektet tok utgangspunkt i var "hvordan har debatten om seksåringenes start i skolen vært konstruert i nasjonale og regional aviser i Norge?"

For å belyse hvordan debatten har vært konstruert presenterer vi resultater som viser hvordan antall artikler som tar for seg debatten har endret seg over tid, hvilke stemmer som har dominert debatten, og hvordan tilknyttede temaer slik som lek, læring, tidlig intervensjon, matematisk og språklig litterasitet har vært i endring. Datamaterialet består av 157 artikler. Alle artiklene var kodet ved benyttet et predefinert og pilottestet kodeskjema. For å teste for interkoder reliabilitet var hver artikkel dobbeltkodet.

For å analysere data har vi benyttet kvantitativ innholdsanalyse. Presentasjon av data er basert på univariate og bivariate frekvensanalyser ved å benytte R som en plattform for analysene. Resultatene er organisert i tre kategorier: (1) endringen av antall artikler over tid, (2) oversikt over hvilke aktører som har uttalt seg i debatten, og (3) historiske tidslinjer som viser hvordan utvalgte tilknyttede temaer har endret seg over tid. De kvantitative resultatene er eksemplifisert med sitater fra artiklene.