Dette mener kidza om psykisk helse

Elinor F. Major og Magnus Thun. Foto
Magnus Thun fortalte engasjert til blant annet Elinor F. Major, fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Jan-Henrik Kulberg

Magnus Thun fra Drammen fortalte hva barn og unge selv mener om psykisk helse, under dialogmøte på campus Drammen.

Tekst: Jan-Henrik Kulberg

Tegneserieskaper Tor Erling Naas (Tor Ærlig) visualiserte det som ble sagt gjennom hele møtet.

Magnus Thun har vært medforfatter på «Kidza har rett» - Barnas skyggerapport til FNs barnekonvensjon 2017, som ble overlevert FNs barnekomite i sommer.

I september var han i Genève og presenterte funnene.

Thun og hans unge medforfattere har hentet data fra barn og ungdom over hele landet, og trekker frem tre negative utviklingstrekk i i Norge:

Asylbarn
Enslige barn, retur, internering, barnefaglig kompetanse

Vold og overgrep
Seksuell vold, psykisk vold, grov fysisk vold

Stress, press og psykisk helse
Kjønnsforskjeller, selvrapporterte lidelser, kroppspress

Sjokkert over asylpraksis

- Det er sjokkerende at så unge barn blir sendt ut, at de i praksis blir fengslet på Trandum og at det er mangel på barnefaglig kompetanse på asylmottakene, sa Thun til applaus fra salen.

 Han trakk også frem at på tross av tiltak, er tallene for vold og overgrep mot barn og unge ganske stabile.

- Det er alvorlig at så mange blir utsatt for dette.  Og det er også trist at stadig yngre barn opplever kroppspress.  85% av jenter og 30% av gutter føler kroppspress, sa Thun.

Tegneserieskaper Tor Erling Naas (Tor Ærlig) visualiserte det som ble sagt gjennom hele møtet.  Foto av tegning.
Livsmestring inn i skolen

Elinor F. Major, fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet var en av dem som hørte på Thun.  Hun presenterte også regjeringens ferske strategi for god psykisk helse: «Mestre hele livet».

- Denne dagen kunne ikke kommet mer beleilig.  Jeg håper virkelig på tilbakemeldinger fra dere på våre innsatsområder i strategien.  Vi er i gang med å lage en plan for oppfølging av strategien nå. Dette møtet er den første muligheten vi har til å diskutere det med dere som er enda nærmere problemstillingene enn oss i departementet, sa Major. 

Hun fortalte at departementet får mange meldinger fra barn og unge om at psykisk helse må mer inn i skolen.

- Det er dessverre ingen selvfølge at psykisk helse er forankret barnehager og skoler.  Det finnes allerede mye kunnskap, men vi er usikre på om den tas i bruk.

Major fortalte at det første som vil skje, er at temaet «Livsmestring» tas inn i skolen. - Det blir et tema, men ikke et eget fag.  Dette er helt nytt, og det er ikke implementert ennå, sa Elinor F. Major.

Fakta:

Dialogmøtet ble arrangert av HSNs Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag,  på oppdrag fra Nordens Välfärdcenter og Nordisk Ministerråd.

Ca. 30 personer fra lokale og sentrale myndigheter, forskere, ungdommer og ulike brukerorganisasjoner samtalte om temaet.  

Liknende dialogmøter arrangeres i alle de nordiske landene.

Konklusjoner fra møtet skal bringes tilbake til Nordisk Ministerråd.
 

Spørsmål som ble drøftet var:

  • Hva kan gjøres mer, bedre eller annerledes i det norske samfunnet for å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge?
     
  • Hva kan gjøres mer, bedre eller annerledes i støtte-og hjelpeapparatet overfor barn og ungdom som viser tegn på at de strever eller mistrives?
     
  • Hva kan vi gjøres mer, bedre eller annerledes med vår måte å møte barn og ungdom som har alvorlige psykiske problemer?

Dialogmøtet ble ledet av Lars Ueland Kobro fra HSN.
 

Det var deltakere fra:

Helsedirektoratet, Mental Helse Ungdom, Rekommune, Nordlandsforskning, RKBU Nord, RVTS, Skeiv ungdom, Telemark fylkeskommune, Ung Invest, Unge Funksjonshemmede, Øvre Eiker kommune, Løvetannakademiet, R-BUP-ØST, Forandringsfabrikken, SANKS, Frogn kommune, Gulen kommune, Re kommune, Trondheim kommune, Nordens Välfärdcenter.