— Jeg ble overrasket over funnene, sier stipendiat Lucy Zhou Korvald ved USN Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun er førsteforfatter på den fagfellevurderte artikkelen. Den bygger på tre nettbaserte spørreundersøkelser med 552 forbrukere i Norge, USA og De forente arabiske emirater.
Korvald sier det er mye oppmerksomhet rundt virkemidler og kampanjer for å få folk til å kildesortere mer.
— Men vi glemmer ofte de psykologiske faktorene.
Hun nevner reklamen” Ta rei sammen a’” for Grønt Punkt med Atle Antonsen som et eksempel.
— Der hevdes det at kildesortering er latterlig enkelt, men sies lite om hvordan det skal gjøres.
Mange kampanjer handler om teknologi og politiske grep, men forskernes funn tyder på at det kanskje ikke er tilstrekkelig.
Den ferske studien avslører nemlig at også de mest miljøbevisste ofte sorterer avfallet feil – men vet det ikke selv.
Forskerne fant at:
- De som mener kildesortering og resirkulering er viktig, har også høy tillit til sin egen kunnskap.
- Det gjør dem imidlertid ikke mer treffsikre i sorteringen.
- De sorterer nemlig like mye feil som de andre.
LES OGSÅ: Med VR-briller kan du være turist uten å reise
Overkonfidens: Når gode intensjoner fører til dårlige resultater
Man skulle jo tro at de som er positive til kildesortering og resirkulering også kunne mest, og derfor var bedre på sortering? Så hvorfor er det ikke sånn?
— En mulig årsak er at de er overkonfidente, sier Lucy Zhou Korvald.
Overkonfidens er et psykologisk fenomen som handler om at vi overvurderer våre egne evner. Når det gjelder kildesortering, gjør ikke en positiv holdning at vi har lyst til å lære mer.
Forskerne skriver at de som ser på seg selv som miljøvennlige, kan være mer tilbøyelige til å ha høye tanker om seg selv.
"Det å tro at resirkulering er viktig for et bærekraftig miljø, gir dem en følelse av mestring uten å måtte søke mer kunnskap om resirkuleringsretningslinjer."
— Kildesortering er ikke like rett frem som andre miljøvennlige handlinger, som å ta kortere dusjer, spis mindre kjøtt eller velge el-bil fremfor diesel. Man trenger faktisk kunnskap eller informasjon for å sortere riktig, sier Korvald.
En potetgullpose i feil avfallsdunk er ikke en stor sak, tenker du kanskje. Men mange poser i feil beholder blir fort til flere kilo.
I Norge produserer hver av oss rundt 400 kilo avfall i året, og hele 60 prosent av restavfallet vårt er feilsortert. En vanlig feil er å sortere plast som restavfall, og omvendt, viser tidligere kartlegginger. I USA er 25 prosent av resirkulerbart materiale forurenset.
Slik feilsortering fører til:
- økte kostnader for renovasjonsselskapene
- branner i avfallsanlegg
- lavere gjenvinningsgrad
- økt miljøbelastning
Kampanjer virker ikke på de som tror de vet best
Mange informasjonskampanjer handler om å «øke bevisstheten». Men ifølge forskerne ved USN Handelshøyskolen har dette liten effekt på de som allerede har høy miljøbevissthet – fordi de tar ikke til seg ny kunnskap.
— De tror de gjør det riktig, og derfor leser de ikke instruksjonene, sier Korvald.
LES OGSÅ: USN-forskere: – Verdens mest miljøvennlige sementfabrikk
Hva kan vi gjøre?
Forskerne foreslår at vi slutter å legge alt ansvar på forbrukeren.
I stedet bør vi:
- forenkle systemene for avfallssortering
- bruke teknologi som gir direkte tilbakemelding
- utvikle emballasje som er lettere å sortere riktig
Et eksempel på at det er mulig, er den norske panteordningen for plastflasker, mener forskerne.
Nordmenn resirkulerer over 90% av pantbare plastflasker, mens på annen plast klarer vi bare rundt 28 % og er blant de dårligste i hele Europa.
Bedrifter som produserer og selger husholdningsprodukter kan gjøre en enorm forskjell, ved å utvikle alternativer til emballasje som er vanskelig å sortere og resirkulere, skriver forskerne.
"Komposittmaterialer slik som potetgullposer (inneholder et lag med aluminium), og engangskopper (har et indre belegg av plast), blir svært ofte feilsortert som henholdsvis plast og papir, mens de bør plasseres i restavfall. Ved å minimere engangs- og komposittemballasje, kan bedrifter forenkle resirkuleringsprosessen for forbrukerne og bidra til en mer bærekraftig verden", avslutter forskerne.
Så neste gang du står med en potetgullpose i hånden..
Den skal i restavfallet, ikke i plast. Og kanskje er det på tide å dobbeltsjekke hvor mye du egentlig kan om kildesortering?