– Videobasert kommunikasjon i norsk helsesektor har et stort uutnyttet potensiale, og er et tema som opptar mange av oss, sier Janne Dugstad, daglig leder av Vitensenteret på campus Drammen.
Senteret var 17. april medarrangør av nettverkssamlingen om «videobasert kommunikasjon i behandling og oppfølging» i Drammen. Dugstad mener antallet deltagere signaliserer hvor aktuelt tema er for helsevesenet.
– Over 100 oppmøtte på et slikt arrangement er veldig mye. Det er særlig interessant at vi har ca. 40 påmeldte fra syv ulike sykehus. Jeg mener det viser at sektoren har et genuint ønske om å ta teknologien i bruk.
-
Vitensenteret samarbeider med kommuner og helseforetak om nye utdanninger, fagdager, konferanser, workshops og kan skreddersy opplegg for bedrifter og organisasjoner.
Sparer sykehus og pasienter penger
Økt og bedre bruk av videokommunikasjon blant helsearbeidere kan ifølge Dugstad være veldig ressursbesparende.
– Avstandskompenserende videoteknologi gjør det mulig å gjennomføre møter, utføre visse former for undersøkelser av pasienter samt innhente andre helsearbeideres vurderinger, uten at noen trenger å forflytte seg. Dette vil spare sykehus, kommuner, leger, pasienter og pårørende tid og penger.
I tillegg påpeker hun at video i kombinasjon med andre teknologier kan gi bedre oppfølging av pasienter.
– Pasienter med kroniske sykdommer utfører nå i større grad målinger hjemme, som de sender digitalt til legen. Kombinert med videobaserte konsultasjoner kan oppfølging bli bedre ved at den baseres på reelle endringer i helsetilstanden og ikke av forhåndsbestemte tidsintervaller i kalenderen.
LES OGSÅ: Satser på helse- og velferdsteknologi
Krever mer IT-kompetanse
Vitensenterlederen forteller at videobasert kommunikasjon i helsesektoren ikke er noe nytt, men at implementeringen har gått tregt.
– Det skyldes blant annet dårlig infrastruktur og manglende kompetanse. Alt utstyret som benyttes må være kompatibelt. Vi må ha raske og ikke minst sikre nok nettverk når vi kommuniserer om og med pasienter på denne måten. I tillegg stiller bruk av slik teknologi større krav til helsearbeideres IT- og teknologikompetanse.
LES OGSÅ: Slik kan kommunene bruke velferdsteknologi
Dugstad sier det likevel ikke er noe å utsette på arbeidernes ønske om å ta i bruk nye teknologier.
– Dette har vi forsket på, og vi ser ingen særlig motvilje blant helsearbeidere. At teknologibruken kan effektivisere arbeidet og bedre pasienthverdagen opplever de som positivt. Fremover vil det også legges mer vekt på å heve IT-kompetanse blant helsearbeidere. Det inngår i de nye rammeplanene for helse- og sosialfagutdanningene som kommer høsten 2019, så det er absolutt et satsingsområde.
LES OGSÅ: Dette bekymrer pleietrengende eldre seg for
Ønsker å lære om digitalisering
Hilde Eide, daglig leder og forskningsleder ved Vitensenteret, er enig med kollega Dugstad om at det ligger stort effektiviseringspotensial i å anvende videosamtaler. Hun forteller at senteret er involvert i forskning på nettopp dette.
– I prosjektet som kalles Innovativ rehabilitering i Indre Østfold, undersøker vi blant annet bruken av videokonferanse mellom spesialhelsetjenesten og det tverrfaglige rehabiliteringsteamet i det interkommunale samarbeidet. Her får pasienter møte teamet som skal følge dem mens de er på sykehus, og viktig informasjon kan formidles på forhånd. Spesialhelsetjenesten kan også enkelt veilede de kommunalt ansatte, sier Eide.
19. april ble HSNs søkertall offentliggjort. Gjennom lokalt opptak har det nye masterstudiet i klinisk helsearbeid om digitalisering og innovasjon i helse- og velferdstjenester fått 40 søkere. Dugstad gleder seg over tallet.
– Dette viser at behovet for og ønsket om utdanning er stort. Vi tror søkere har sett at dette er en unik og relevant utdanning som ruster kandidatene til å bli operative i den mangfoldige kliniske virkeligheten som finnes der ut.