- I søknaden dokumenterer vi forhold knyttet til vår profil, strategi, organisering, kompetanse, utdannings- og forskningsvirksomhet og nasjonale og internasjonale posisjon. Søknaden skal svare på krav som nasjonale forskrifter stiller til universitetsakkreditering, sier rektor Petter Aasen.
Les hele universitetssøknaden (PDF)
Arbeidet med søknaden
HSN har arbeidet med søknaden siden institusjonen ble etablert 1.1.2016. Det har hele tiden vært et mål at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet.
Styret behandlet utkast til søknad 2.2.17 og fattet følgende vedtak:
«Høgskolen i Sørøst-Norge søker om akkreditering som universitet. Rektor gis fullmakt til å godkjenne endelig søknad når studietilsynsforskriften foreligger og søknaden er bearbeidet i tråd med denne».
Den nye studietilsynsforskriften ble vedtatt av NOKUTs styre 7.2.17. Rektor og hans medarbeidere har deretter ferdigstilt søknaden i tråd med kravene i den nye forskriften.
Kvalitetsarbeid over mange år
Søknaden er et resultat av møysommelig kvalitetsarbeid over mange år ved de tidligere institusjonene som i dag utgjør HSN. Høgskolens hovedprofil er profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger og praksisnær, anvendt forskning.
Høgskolens sentrale samfunnsoppdrag er å bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Denne hovedprofilen skal videreføres og styrkes gjennom universitetsambisjonen.
- En høyere utdanningsinstitusjon som HSN skal styrke kunnskapsgrunnlaget for, og kvaliteten i våre profesjons- og arbeidslivrettede utdanninger, og sette institusjonen bedre i stand til å kunne lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Arbeidet mot å innfri de norske akkrediteringskriteriene for universitetsstatus er derfor et resultat av nødvendig kvalitetsutvikling, sier rektor Petter Aasen.
Styrket konkurransekraft
Samtidig vil ikke Aasen stikke under en stol at universitetsbetegnelse i seg selv gir konkurransefortrinn. Det gjelder blant annet rekruttering av medarbeidere og studenter, eksternt samarbeid og mulighetene for å hevde seg på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer for finansiering av forskning og utviklingsarbeid.
Universitetsstatus er i denne sammenheng viktig, ikke minst fordi konkurrerende institusjoner har fått universitetsstatus ved å bli innlemmet i etablerte universiteter gjennom virksomhetsoverdragelser.
- HSNs virksomhet skal ha høy internasjonal kvalitet. Våre fagmiljøer er stadig mer aktive på internasjonale samarbeids- og konkurransearenaer. Da er det viktig å seile under et flagg som signaliserer hva slags høyere utdanningsinstitusjon vi er. I et hvilket som helst annet land ville en institusjon med HSNs kompetanseprofil, utdanningsportefølje og forskningsvirksomhet hatt betegnelsen universitet. Vi er derfor opptatt av å dokumentere vår status i forhold til de særnorske kriteriene, sier Aasen.
Tidsplan
Aasen ønsker ikke å uttale seg om når han forventer at søknaden vil være ferdigbehandlet i NOKUT.
- Da Kirke- utdannings- og forskningskomiteen behandlet den såkalte strukturreformen som HSN er et resultat av, uttalte den at flere nyfusjonerte institusjoner kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori som følge strukturendringer i sektoren, og den at den var positiv til dette. Komiteen understreket at den forventet at NOKUT i den sammenheng legger til rette for effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger, samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte. Så langt har NOKUT fulgt opp dette i den dialogen vi har hatt. Vi forventer at det også vil gjelde selve søknadsbehandlingen, sier Aasen.