50 % flere tar semester i utlandet

Bilde av to utvekslingsstudenter fra HSN
Flere HSN-studenter vil til utlandet. Nils Otto Teigen og Ola Christensen dro til Truman State University i Missouri USA. Foto: Privat

Høgskolen i Sørøst-Norge har opplevd en vekst i studenter som reiser ut i verden på nesten 50 prosent siste år. Den nasjonale trenden er at færre norske studenter velger å reise ut, mens stadig flere studenter velger å komme til Norge.


Tekst: Jan-Henrik Kulberg

HSN har dermed gått mot strømmen, sammenliknet med universiteter og høyskoler i resten av Norge.

Dette kan du oppleve som utenlandsstudent.  Les HSN-studentenes reisebrev!

- Vi har jobbet mye med mobilisering av studenter, og blitt flinkere på informasjonsarbeidet.  Blant annet har vi tatt i bruk sosiale medier som Facebook, blogger og Instagram, der vi lar utvekslingsstudentene få dele opplevelsene sine gjennom tekst og bilder, sier Heidi Tovsrud Knutsen, leder av Seksjon for internasjonalisering ved tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold (som nå er fusjonert med Høgskolen i Telemark til HSN).

- Også sommerskolen vår i Mostar har hatt en eventyrlig vekst i år, med hele 65 påmeldte fra egen institusjon. I tillegg har vi også opplevd en stor vekst i antall ansatte som tar et kortere utvekslingsopphold, spesielt gjennom Erasmus-ordningen. Her har vi for første gang brukt opp alle midler og vel så det, og mange planlegger allerede opphold for neste studieår. forteller Tovsrud Knutsen.Heidi Tovsrud Knutsen - foto

Dette mener hun er suksessfaktorene:

  • Aktivt mobiliseringsarbeid overfor studenter og ansatte
.
     
  • Målrettede promoteringsbesøk inn i klassene med fokus på avtaler og fag, hvor utvekslingsstudentene forteller om sine opplevelser
.
     
  • Bedre tilrettelagt informasjon, slik at studentene kan gjøre mye av søknadsprosessen selv
.
     
  • Bruk av studentassistenter i arbeidet mot inn- og utreisende.

     
  • Egne kanaler i sosiale medier, der både egne ansatte og studenter deltar.  Bildekonkurranser, reportasjer, intervjuer og konkret informasjon.  HSN Utveksling på Facebook har blitt en svært viktig kanal.
     
  • Tettere involvering av fagmiljøene/instituttene i internasjonaliseringsarbeidet ved høyskolen, gjennom å lage «mobilitetsvinduer» i studieprogrammene som tilrettelegger for et utvekslings- eller praksisopphold i utlandet, ved f.eks. å ha ett semester med kun valgfrie emner, samt deltakelse i internasjonale prosjektsamarbeid.
     

- Noe vi vet fungerer, og som vi ser vi må bli bedre på, er at faglig ansatte oppfordrer studentene til å dra på utveksling. God faglig forankring av avtalene, med involvering av studiekoordinatorer og studieveiledere på fakultet, slik at det blir helt tydelig hvor studentene kan reise for å få et godt faglig utbytte, er nødvendig for å få til dette. Flere institutter har ennå mye å hente her, sier Heidi Tovsrud Knutsen.

Best practice

De gode tallene skriver seg fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold i 2015, altså året før den siste fusjonen med Høgskolen i Telemark. Men også i Telemark har utviklingen vært svært positiv.  Tidligere HiT har hatt en dobling i antall utreisende studenter de fem siste årene (ikke per år, men fra fem år tilbake og frem til i dag).

Heidi Tovsrud Knutsen sier den forrige fusjonen mellom høyskolene i Buskerud og Vestfold ble brukt til å hente det beste fra begge skolene, og sy nye rutiner, organisering og arbeidsmåter sammen.  Nå er samme jobben i gang i den nye høyskolen.  

Langsiktig arbeid

Anette Staaland, leder for internasjonalisering i Telemark, peker blant annet på at Telemark har jobbet med langsiktige prosjekter og strategiske avtaler ved institutter og fagmiljøer, men også på tvers av fagmiljøer og fakulteter.
Anette Staaland, foto
– Vi har også utpekt noen få, spesielt viktige samarbeidspartnere, slik som Pune University i India og University of Minnesota i USA, med bred deltakelse fra faglig ansatte fra flere fakulteter. Det strategiske internasjonaliseringsarbeidet i Telemark har vært mulig gjennom øremerkede midler til strategiske viktige prosjekter, og støtte til reisevirksomhet for ansatte. Dette er midler vi selvfølgelig ønsker at blir videreført ved vår nye, fusjonerte høyskole, sier Staaland.

-Vi jobber nå både med å sammenstille rutiner ved de to tidligere høyskolene, og for å få en felles strategi på plass slik at vi kan jobbe på samme måte mot felles mål, sier Tovsrud Knutsen. 

– Ett av målene med fusjon må jo nettopp være å ta det beste fra hver av partene og videreføre dette, slik at vi utvikler oss og blir bedre på det vi gjør, sier hun.