Advarer mot ukritisk tiltro til filmturisme

Per Strömberg - foto

Per Strömberg, førsteamanuensis i turisme og ledelse mener det finnes en tendens til altfor ukritisk tiltro til filmturismens muligheter.


Tekst og foto: Helle Friis Knutzen

Han har nylig publisert en forskningsartikkel om filmbasert turisme i Skandinavia. Der konkluderer han med at det finnes en tendens til å ha for stor og ukritisk tiltro til filmturismens muligheter.  Selv om det finnes mange eksempler på filmer som har skapt turisttilstrømming til steder de er filmet, er det også lett å finne eksempler på det motsatte. Strömberg maner derfor til ettertanke, spesielt når felles skattemidler brukes.

Geopolitisk ammunisjon

Den overordnede problemstillingen i Strømbergs studie, er hvorvidt filmturisme kan være god geopolitisk (stedsbasert) ammunisjon for næringsutvikling og formidling av historie. Hva skal til for å lykkes?

Diskusjonen ender opp i en kritisk refleksjon rundt emnet, ut fra en casestudie knyttet til filmen Yohan – Barnevandrer. Studien presenterer noen av erfaringene fra prosjektet.

Yohan fikk ikke den kommersielle suksessen man hadde håpet på. Filmsatsingen tapte mange penger og planlagte turismeprosjekter måtte skaleres ned, men hele prosessen skapte en sterk kulturbygging i regionen og fikk en stor betydning for bevisstgjøringen av historien om barnevandringene.

Strømberg så også på næringsutviklingsprosjekt ved tre svenske film- og litteratur-destinasjoner: Arn-turismen; Astrid Lindgren-turismen; og Vilhelm Moberg (Utvandrar)- turismen.

Kreves mye for å lykkes

Studien viser at mye skal til for å lykkes, både for små og store destinasjoner.

Det krever:

- en god historie

- en kommersiell filmsuksess, der filmen gjerne får oppfølgere

- flotte og pittoreske miljøer som er sterkt koblet til filmen og/eller

- sterke merkevarer som filmen kan knyttes opp mot.

Ikke minst kreves et godt samarbeid mellom produksjonsselskap, lokalbefolkning og reiselivsaktører, finansiell støtte til produksjonsselskap og lite byråkrati.

Konklusjonen i studien er at det skal mye til for å lykkes i konkurransen om filmbasert turisme. Forfatteren mener derfor at det finnes en tendens at ha en altfor ukritisk tiltro til filmturismens muligheter. 

- Studien viser at det er risikofylt å iverksette gigantiske turismeprosjekter, og at man bør tenke seg godt om før man bruker offentlige midler på dette.  For å lykkes må man tenke strategisk og arbeide profesjonell i prosessen.

Tapte 100 millioner

Et eksempel på et slikt gigantprosjekt er en stor temapark knyttet til Arn-filmene, finansiert med offentlige midler. Temaparkene gikk konkurs og i forsøket på å ikke tape alle pengene ble det investert nye midler i en omarbeidet temapark som også gikk konkurs. I følge Sveriges Television ble det samlet brukt så mye som 100 millioner på dette.

 - Hvis vi skal komme med noen forskningsbaserte anbefalinger etter denne studien, er det at man bør starte tidlig og gjerne litt forsiktig, for så å vokse organisk når man ser mulighet for det. Det kan ta mange år å skape en økonomisk bærekraftig filmturismesuksess basert på oppfølgere og livslangt forfatterskap.

Positiv til norsk insentivordning

Med dette i bakhodet – hva tenker forskeren om den norske insentivordningen – der det i fjor ble satt av 45 millioner til at filmsselskap kan søke om å få tilbakebetalt 25 % av de utgifter de har hatt forbundet med filming på norske destinasjoner?

- Dette er litt på siden av det jeg har forsket på, men det er klart at det er positivt at norske myndigheter bevilger midler til filmproduksjon i Norge. Her er det en sterk konkurranse mellom mange land, deriblant Island, og hvis man ønsker å delta i den må man ha noen tiltak å stille opp med.