Akutteam gir anerkjennelse

Deprimert kvinne - Foto: iStock/KatarzynaBialasiewicz
Foto: iStock/KatarzynaBialasiewicz

Ny doktorgradsstudie avdekker at mennesker i psykisk krise ønsker mer anerkjennelse for den kunnskapen de har, og får det ofte i møte med ambulante akutteam (AAT).


Tekst: Jan-Henrik Kulberg

- De ansatte i AAT ble karakterisert som trygge, og informantene opplevde at de var tilgjengelige når det var behov for dem.  AAT karakteriseres som et «sikkerhetsbelte», forteller stipendiat Monika Knudsen Gullslett ved Fakultet for helsevitenskap ved HSN.

Hun har spurt brukere av ambulante akkutteam om hvordan de opplever og erfarer psykiske kriser, og hjelpen de har fått fra et ambulant akutteam.

Har mye kunnskap selv

- I studien kommer det frem at personer som opplever psykiske kriser selv har mye kunnskap om hva en slik krise innebærer, og hva som er til hjelp. Funnene bekrefter at brukerne ønsker at erfaringene deres anerkjennes og tas i bruk. De vil bli møtt som hele mennesker, individuelt, sosialt og kontekstuelt, sier Knudsen Gullslett. 

Det er nettopp disse behovene som akutteamene ser ut til å møte. 

- De ambulante akkutteamene blir beskrevet som oppfølgende og konstruktive.  Brukene sier de blir sett på som normale og betydningsfulle mennesker, og behandlet deretter. De får også konkret hjelp til håndtering av kriser i hverdagen. Flere av informantene sier at de fikk hjelp i AAT på en spesielt god måte, fordi de fikk mer kontroll over situasjonen selv, forteller Knudsen Gullslett. 

Hun sier intensjonen med de ambulante akkutteamene er å få en mer helhetlig vurdering av personen.

  • Hva er problemet hos den enkelte, og hvordan kan de ansatte i AAT hjelpe til å løse det?
     
  • Er det best med hjelp hjemme for å mestre kriseopplevelsen, eller det behov for en pause og eventuell innleggelse?
     

- AAT kan gjøre den vurderingen, sier Knudsen Gullslett. 

Føler seg stemplet

Hun forteller om informanter som uttrykker at de føler seg stemplet av sitt sosiale nettverk, av familien og seg selv.  Dessverre er det også informanter som føler seg stemplet av hjelpeapparatet: 

- Det siste er overraskende. En informant følte at de rundt henne ikke trodde på henne, fordi de hun var diagnostisert.  Dette var ikke bare enkeltfunn: Brukere følte seg mønstret og mistrodd på at de var syke. De fortalte at de følte at apparatet snakket over hodet på dem, og at de ikke var inkludert i samtalen.  Nettopp her ser de ambulante akkutteamene ut til å utmerke seg positivt, gjennom å se brukerne som hele mennesker og gi dem tillit, sier Knudsen Gullslett.  

Hun spurte informantene om hva som kan fremme bedring i psykiske kriser. Om deres opplevelser av, og erfaring med psykiske krisers betydning for sosial identitet og sosiale relasjoner. 

- Hvorfor er dette viktige funn?

- Fordi informantene forteller at de har mest kunnskap om sin egen situasjon, og etterlyser at behandlingsapparatet må hjelpe dem til å finne denne egenkraften og ta den i bruk.  Det er viktig å finne ut hvilken type hjelp og støtte brukerne har behov for. I følge mine funn bør fleksible og brukerinvolverte ambulante akutt-team fortsette å være en sentral del av de lokalbaserte psykiske helsetjenester, fordi det er mange brukere som faktisk har behov for å få hjelp utenfor en institusjon.  Vi har masse kunnskap om at institusjoner kan skape roller som kan begrense tilfriskning. Informantene uttrykte behov for gode tilbud til krisehjelp i hjemmet.

Monika Knudsen Gullslett mener det er viktig at brukerne får delta i sin egen bedringsprosess, som en del av tjenesten. Gjennom å yte hjelp ved AAT kan dette sikres.

- AAT kan neppe erstatte muligheten for innleggelse, men er totalt sett en viktig del av tjenester som ytes. Funnene i studien er også viktige, fordi de styrker forskning som sier at brukerne må få hjelp til å komme i kontakt med sine egne ressurser og styrker, avslutter hun. 

 

Historisk doktorgrad

Monika Knudsen Gullsletts disputas var historisk, som den første disputasen som ble gjennomført på campus Drammen.  

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, men selve disputasen ble holdt på Papirbredden i Drammen. 

Gruppebilde fra første disputas i Drammen.

Første disputas i Drammen: F.v. dekan Heidi Kapstad, HSN, 2.opponent: førsteamanuensis Gunn Pettersen, UiT, doktorand Monika K. Gullslett, 1.opponent: professor Jaakko Seikkula, Jyväskylä University, Finland og 3. opponent/ administrator av komiteen: førsteamanuensis Magnhild M. Høie, UiA. Foto: Ingebjørg Stokke Hovde

Hva er god hjelp når man er i psykisk krise? Det er tema i hennes avhandling «En kvalitativ studie om personlige opplevelser og erfaringer med psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam  – hva kan fremme bedring i psykiske kriser?»

Store deler av forskningen er basert på erfaringskunnskap som er samlet inn gjennom dybdeintervju med sju personer, som har erfaring med psykiske kriser og håndtering av disse.

Avhandlingen har vært en del av Forskningsprosjektet “Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid”.

Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge, Vestre Viken HF, Mental Helse Buskerud og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.

Prosjektet ble avsluttet i 2012. Hovedmål med prosjektet var å utvikle kunnskap om hvordan psykisk krise oppleves og beskrives, samt hvordan utvikle hjemmebehandling og akutteam.

Ambulante akkutteam

Innen psykisk helsevern er det i de senere år utviklet nye lokalbaserte tjenester, med fokus på øktsamhandling mellom og innen de ulike nivåene.

I føringene vektlegges humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, som recoveryorienterte tjenester og brukermedvirkning.

Innføring av ambulante akutteam (AAT) har vært en viktig del av tjenesteutviklingen i denne retningen.

Formålet med ambulante akutteam er å:

  • tilby pasientene en behandling med minst mulig innvirkning på dagliglivet, og som gjennomføres i samarbeid med pårørende og andre relevante personer i pasientens nettverk.
     
  • å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til trygghet med bistand fra samarbeidspartnere i kommunens helse- og sosialtjeneste og øvrig tjenesteapparat.