Banebrytende langrennsforskning

Bilde av elev som tester staketeknikk på tredemølla
Masterstudenter ved HSN måler puls og oksygenopptak under og mellom testøktene til elever ved skigymnasene i Telemark. Foto: Helle Friis Knutzen

Skistaver som det bare finnes to av i verden, skal gi svar på hva som gir mest mulig kraft framover i langrennssporet.


Tekst:  Helle Friis Knutzen

Forskere ved HSN samarbeider med Olympiatoppen når de forsker på stake-effekten av ulike typer  styrketreningsøvelser.  Det banebrytende med forskningen, er bruken av staver det bare finnes to av i verden. Stavene har påmontert kraftsensor, gyrometer og aksellerometer. Dette gjør det mulig å måle kraft og teknikk på en ny måte. Stavene gjør at forskerne kan måle hvor mye krefter langrennsløperen bruker for å komme framover i sporet. Det er om å gjøre å bruke minst mulig krefter for å komme lengst mulig framover for hvert stavtak. 

Samarbeid med Olympiatoppen

Forskningsprosjektet gjøres i samarbeid med Olympiatoppen, som blant annet har utviklet de ulike styrketreningsøvelsene deltakerne gjør. Olympiatoppen bidrar også til finansiering av forskningen. 

Involverer masterstudenter

Tre studenter på Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv er knyttet til forskningsprosjektet. Torbjørn Remmen, Lars Erik Gjerløw og Martin Gjøra valgte alle trenerfordypning på sin Bachelor i idrettsvitenskap. Nå fortsetter de å øke sin kompetansen innen trenerrollen gjennom aktuelle masteroppgaver knytta til stakeprosjektet: 

- For oss som studenter er det veldig bra å ha forelesere som involverer oss i sine forskningsprosjekter. De data vi er med å samle inn i dette prosjektet kan danne grunnlag for en rekke forskjellige tema i en masteroppgave, så nå er utfordringen bare å finne de riktig vinklingene for hver av oss.

Prosjektleder og førstelektor Arnstein Sunde er klar på at involvering av masterstudenter er positivt også for forskningsprosjektet: 

- For det første får vi mye praktisk hjelp under testingen. Forskningsprosjektet hadde vært vanskelig å gjennomføre uten den arbeidsinnsatsen som studentene gjør. For oss som forskere kan vi også dra nytte av at masterstudenter kan ha litt annerledes måter å tenke på knytta til aktuelle tema i et slikt prosjekt. Det blir virkelig spennende å se hva de kommer til å fokusere på i sine masteroppgaver.

Reginalt utbytte

Elevene ved skigymnasene i regionen er invitert med som testkandidater i forskningsprosjektet. Det setter langrennstrener Simon Furnes stor pris på:

Det er en flott mulighet for oss til å følge opp elevene våre. Det gir oss nyttig førsthåndskunnskap til forskning om hvordan vi skal trene videre. Dette kan bidra til å bygge opp Telemark som skidestinasjon.

Også langrennselevene synes det er bra og være med, selv om det innimellom ble litt mye venting:  

- Det er kjempegøy å være med på forskning som kan bidra til å gjøre norske langrennsløpere enda bedre! Det er bra for oss også, for vi får mulighet til å følge  med på hvordan vi utvikler oss. 

Bilde av stavene med påmonterte kraftsensorer, gyrometer og aksellerometer

 

Fakta om forskningsprosjektet

For 10 uker siden målte og testet 40 elever ved skigymnas i regionen blant annet styrke, puls, maksimalt oksygenopptak og staketeknikk på den idrettsfysiologiske testlab'en i Bø.

Elevene ble så delt inn i tre grupper: En kontrollgruppe, en gruppe som har gjort generelle styrketreningsøvelser og en gruppe som har gjort langrennsspesifikke styrketreningsøvelser.  Denne uka var elevene tilbake og gjennomførte de samme testene som for 10 uker siden. 

Resultatene fra testene skal gi svar på hvilke styrketreningsøvelser som gir mest effektiv arbeidsøkonomi i staking, det vil si at mest mulig av stakekraften brukes til å flytte løperen forover i lengderetningen.

Forskningsprosjektet er omtalt i tv-sendingen til NRK Østafjells og på NRKs nettsider.

Informasjon om idrettsfysiologisk testlab