Beskytter ungene med menneskelige skjold

Binne med årsunger. Foto
Binne med årsunger. Foto: Siegfried Klaus / Det skandinaviske bjørneprosjektet

Binner bruker oppsiktsvekkende metode for å verne ungene sine.


Tekst: Knut J. Meland

Brunstige hannbjørner har et problem: bjørnunger holder seg sammen med mora til de er ett til to år gamle, og i denne perioden kommer ikke binnene i brunst. Den brutale løsningen for mange parringsklare hanner er å ta livet av ungene i parringstida, slik at mødrene deres slutter å produsere melk og blir fruktbare på ny.

Adferden kalles «seksuelt selektert infanticid» (SSI) og er utbredt. Hvert år forsvinner opptil 40 prosent av bjørnungene i Skandinavia på grunn av dette.

En ny studie viser nå at mange binner skjermer ungene sine gjennom å oppdra dem i områder rundt mennesker.

Overvinner frykten

Andreas Zedrosser måler kroppsfettandel av en stor hannbjørn. Foto– Voksne bjørner vil normalt ikke nærme seg mennesker, siden vi er deres absolutte hovedfiende i naturen. Likevel viser det seg at mange av binnene overvinner denne frykten og bevisst oppholder seg i områder rundt menneskelig bebyggelse i parringstiden for å beskytte ungene sine, sier førsteamanuensis Andreas Zedrosser ved forskningsgruppen LEBE ved HSN.

Sammen med forskere fra Det skandinaviske bjørneprosjektet overvåket han 30 binner med unger ved hjelp av GPS-sporing. Studien ble utført i de svenske skogene i perioden 2005 til 2012. Resultatene var påfallende:

De 19 binnene som lyktes med å fostre opp avkommet sitt til det ble uavhengig oppholdt seg betraktelig nærmere mennesker enn de elleve som mislyktes med dette.

Blant dem som lyktes, var middelavstanden til menneskelige beboere 783 meter, mens for binnene som ikke lyktes, var middelavstanden 1210 meter.

Funnene presenteres i forskningsartikkelen Human shields mediate sexual conflict in a top predator er publisert i Proceedings of the Royal Society B, og sitert i en rekke medier i inn- og utland, deriblant Science og National Geographic.

Naturlig adferd

Zedrosser mener resultatene bør tas hensyn til i bjørneforvaltningen.

– Forskningen vår viser at bjørner kan oppholde seg i relativ nærhet til mennesker uten at de er klassiske «problembjørner» som utviser unaturlig adferd og ofte må fjernes fordi de enten har mistet redselen for mennesker eller har blitt vant til å finne mat i søpla vår, sier Zedrosser.

Bjørnene som trakk seg mot menneskelig bebyggelse forlot disse områdene mot slutten av juli, så snart parringstiden var over. GPS-overvåkningen viste at de ikke utviste en hang til å trekke tilbake mot mer menneskelige strøk – snarere skilte bevegelsesmønstrene deres seg på ingen måte fra de øvrige bjørnenes.

– Vi må lære oss å vurdere hvorfor bjørner nærmer seg folk, og legge biologi til grunn når vi avgjør om adferden deres er naturlig eller ei, sier Zedrosser.

Kritisk jakt

Zedrosser viser også til at fenomenet med SSI (at voksne hanner dreper hunndyrs unger som han selv ikke er far til slik at hunnen kan komme i brunst igjen) påvirkes av  bjørnejakta. Hvis et stort hanndyr blir skutt, har forskerne påvist en økning av SSI.

– Bjørnene lever i et slags hierarki, der den største og eldste bjørnen er den som produserer flest unger. Blir en slik bjørn skutt, kommer nye hannbjørner inn i området med intensjoner om å spre sine gener, og bjørnungene havner i faresonen. Dette er en dimensjon ved populasjonsutviklingen det må være bevissthet rundt, forklarer Zedrosser.

Fenomenet SSI er et kjerneområde for HSNs bjørneforskerne, og en doktorgradsavhandling om dynamikken i bjørnepopulasjoner i forbindelse med frafall av slike alfahanner er under utarbeidelse av ph.d.-stipendiat Shane C. Frank.