- Beveren har menneskelige trekk

Frank Rosell
Frank Rosell er en av de ledende forskerne i verden på bever.

Det sier Frank Rosell, professor i biologi ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og en av verdens fremste beverforskere.


For mange er beveren et litt mystisk dyr. Vi ser den nesten aldri fordi den lever i utilgjengelige kvisthytter og jordhuler, og den er stort sett aktiv om kvelden og natta. 

Menneskelige trekk

Men i dette portrettintervjuet med NRK TV trekker Frank Rosell også fram at beveren har mange nesten menneskelige trekk: Den lever monogamt og ungene bor hjemme til de er godt voksne. Og den er stort sett bofast hele livet.  

Tidlig på 1990-tallet var den europeisk-asiatiske beveren nesten utryddet. Den ble betraktet som skadedyr på grunn av dammene som den bygde, pluss at den også var ettertraktet på grunn av sine spesielle luktkjertler med innhold som man trodde kurerte alt fra impotens til leddgikt.  

Internasjonalt forskningsarbeid

I Skandinavia var det bare en liten populasjon på 80 – 100 dyr i nedre Telemark og Agder som overlevde. I dag er det rundt 70 000 bevere i Norge, forteller Frank Rosell blant annet.

Under hans veiledning er nå åtte doktorgradsstudenter  -  fra  Østerrike, Norge, Nord-Irland, England, Tyskland,  USA, India og Mongolia - i gang med sine forskningsarbeider. I tillegg er han veileder for  9-10 mastergradsstudenter.

Frank Rosell  har sin base ved nåværende Institutt for natur, helse og miljøvernfag ved HSNs studiested Bø.

Samtalen på NRK TV gir en halvtime med engasjerende forskningsformidling.

Frank Rosell ble intervjuet av forskingsjournalist Olav Høgetveit som start på serien «Undring og mangfald».