Tekst: Jan-Henrik Kulberg
Samtidig sier fagpersonene som skal hjelpe barna at de føler de kan for lite.
Synspedagog Silje Benonisen har nettopp tatt sin master i synspedagogikk og synsrehabilitering ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Hun ønsket å kartlegge hvilke tanker og forventninger foreldrene til små barn (0-6 år) som er blinde har til bruk av digitale verktøy.
Samtidig ville hun finne ut hvilke erfaringer, tanker og forventninger fagpersonene har til bruk av teknologi for disse barna.
Digitalt utenforskap
- Vi lever i et kunnskapssamfunn med økende digitalisering av både kommunikasjon og informasjon. Det kan lett oppstå digitale skiller mellom ulike grupper i samfunnet. Disse skillene kan oppstå mellom for eksempel kjønn, etniske grupper, ulike samfunnslag og grupper der digitale verktøy ikke er umiddelbart tilgjengelig, sier Benonisen.
Hun sier alle barn har rett til å være et fullverdig medlem av det samfunnet de vokser opp i. Benonisen spør om det kan tenkes at denne retten i ytterste konsekvens krenkes dersom barna ikke har tilgang til digitale verktøy?
- Dette kan for mange høres brutalt ut. Men kaster vi et blikk tilbake på sommerens Pokemon Go-feber er det lett å skjønne at man fort kan føle seg utenfor dersom man ikke deltar i digitale aktiviteter. Hva så med små barn som er blinde, og bruk av digitale verktøyer? Hvilke muligheter får de egentlig, og hva slags hjelp kan de forvente, spør Benonisen.
Teknologiens muligheter for blinde
Som synspedagog har hun lenge vært nysgjerrig på om små som er blinde gjør seg digitale erfaringer til samme tid som seende små barn. Eller er det slik at de tilhører en gruppe barn som ikke har tilgang til det digitale universet?
- Dersom det er slik må vi være klar over hvilke konsekvenser det kan ha for barnet, og vi må også se på hvilke muligheter teknologien tilbyr barna, sier Benonisen.
Ikke overrasket
Hun sier funnene ikke er overraskende, og at det var en oppfatning i fagmiljøet at få barn som er blinde gjør seg selvstendige digitale erfaringer før de starter på skolen.
- Selv om det må presiseres at utvalget i denne undersøkelsen er lite, er de erfaringene foreldre og fagpersoner forteller om med på å forsterke dette inntrykket. Når vi ser at digitale verktøy spiller en stadig viktigere rolle i skolehverdagen til små barn, og at mange seende barn gjør seg sine første digitale erfaringer allerede før de fyller et år, er det klart det er viktig at små barn som er blinde også får tilgang til disse verktøyene.
Utfordrende for fagpersonene
Silje Benonisen sier teknologi utfordrer fagpersonene som pedagoger til å se muligheter, og tilrettelegge undervisningen på en ny måte.
- Det er viktig at vi gjør oss erfaringer med hvordan digitale verktøy kan styrkte det pedagogiske tilbudet for det enkelte barn. Vi må også sørge for at barn som er blinde får den digitale danningen som er grunnleggende når de skal benytte seg av internett og sosiale medier, denne dannelsesprosessen starter allerede når barna er små, sier Benonisen.
Viktig masteroppgave
- Denne masteroppgaven er viktig, fordi den gir oss mer kunnskap om hvordan barn som er blinde bruker digitale medier. Den viser at opplæring og bruk av digitale medier er viktig allerede i barnehagen, sier førsteamanuensis Helle Falkenberg, som har vært hovedveileder for Benonisen.
Falkenberg sier det er essensielt å tilegne seg digital kompetanse for å delta og være inkludert i dagens og framtidens samfunn.
- Digitale medier benyttes i økende grad i skole for læring og mestring, og vi vet at de fleste barn med normalt syn benytter digitale medier selvstendig før de starter på skolen. Digitale medier er hovedsakelig visuelt basert. Vi har visst lite om hvordan barn som er blinde eller har redusert syn skal tilegne seg digital kompetanse for sin læring og mestring. Det er derfor en utfordring for fagfolk, sier Falkenberg.
Hun sier dette krever at pedagogene i barnehagene har kompetanse om digitale medier. 
- Denne masteroppgaven viser at det er utfordrende, fordi utviklingen skjer så raskt og det er vanskelig for fagfolk å holde seg oppdatert. Det at fagfolk har behov for å mestre sine oppgaver, er vel noe som alle kan kjenne seg igjen i, men foreldrene i denne oppgaven uttaler at de har forståelse for at man aldri blir helt utlært når det gjelder IKT for barn som er blinde eller ser dårlig. De er villige til å være med på å prøve ut hvordan digitale medier kan brukes sammen med pedagogene, sier Falkenberg.
Hun sier et annet interessant moment er at god pedagogisk bruk av digitale medier kan benyttes i mobilitets og orienteringsopplæring for barn (og voksne) som er blinde.
- Det å selvstendig kunne bevege seg i en 3D verden og ha romforståelse, er veldig viktig for å kunne være en del av samfunnet. Dette bør alle få mulighet til, på sine premisser.