Blir KLOKere på kvinners karrieremuligheter

Karina Bakkeløkken Hjelmervik deler sine erfaringer med andre deltakere. Foto.
Karina Bakkeløkken Hjelmervik deler sine erfaringer med andre deltakere.

– Det har blitt helt legitimt også for kvinner ved vår høyskole å være åpne om sine egne karriereambisjoner, sier lederen for KLOK-prosjektet.


Tekst: Janne Buhaug
Foto: Åsne Håndlykken-Luz

KLOKs nettsider usn.no/klok er nå lansert

Det er snart ett år siden KLOK-prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge (tidligere HBV) ble blåst i gang med brask og bram etter at Forskningsrådet bevilget 6 millioner kroner til individuelle tiltak, organisasjonsutvikling og forskning for å bedre kjønnsbalansen på professor- og dosentnivå. Prosjektleder Jorun Ulvestad og hennes hjelpere har klart å samle 66 opprykksmotiverte kvinner i prosjektet, og en liten statussjekk viser at tiltakene er i full gang.

- Mange av kandidatene har benyttet seg av tilbudet om å få sine CV'er vurdert, slik at de kan få et bedre bilde av hvor man er i professor- og dosentløpet. De har skaffet seg mentorer og noen har til og med kommet helt til prøveevaluering og innsending av opprykkssøknaden sin, sier Åsne Håndlykken-Luz, assisterende prosjektleder for KLOK.

- Vi ser allerede spor av den målrettede kunnskapsutviklingen KLOK er ment å bidra til, og vi tror dette fører til en mer informert, spisset og målrettet plan for egen opprykksprosess, sier Jorun Ulvestad, prosjektleder og initiativtaker til KLOK. - Etterhvert har det blitt helt legitimt også for kvinner ved vår høyskole å være tydelige på at de tar sikte på å bli professor eller dosent. Sånn har det ikke vært bestandig.

Ledere og mannlige forskere invitert

Onsdag og torsdag forrige uke var deltakerne, deres instituttledere og noen mannlige kolleger invitert til samling der medier, forskningsformidling og selve opprykksprosessen var temaer.

- Flere instituttledere deltok på samlingen og hadde synspunkter på hvordan deres lederrolle bør fungere i forhold til medarbeidernes karriereløp. Dette gir et godt utgangspunkt for videre samtaler og nødvendig kursendring. Videre samarbeid på tvers vil bli helt sentralt framover, mener Jorun Ulvestad. - Jeg er også veldig fornøyd med at flere menn som er i et professor- og dosentløp deltok på samlingen. Kunnskapsdeling på tvers av kjønn er et viktig bidrag til høyskolen som helhet, og står på ingen måte i motsetning til prosjektets formål.

Kjønn i media

Elisabeth Eide og Kristin Skare Orgeret presenterer for KLOK-deltakerne. Foto.Hva har mediene å si for kjønn, karriere og glasstak? Elisabeth Eide og Kristin Skare Orgeret, begge professorer i journalistikk og mediefag fra HiOA, hadde mange og varierte eksempler på skeivfordeling mellom kjønn i media. Professorene delte av sin forskning og erfaring, og hadde konkrete tips til hva deltakerne kunne gjøre for å bidra til å rette opp dette bildet.

- Prioritér formidling av forskningen din og bygg din egen medieprofil, lød oppfordringen fra HiOA-forskerne.

Å skrive for "de andre"

Forskning.no vil gjerne publisere mer om forskningen som foregår ved HSN, men hva må vi som forskere gi avkall på for at folk skal forstå hva vi vil si i media? Nina Kristiansen fra forskning.no gikk rett på sak: - Forskere snakker ofte feil språk når de snakker til folk flest.

Deltakerne fikk bryne seg på å prøve å forklare ord som forskere har ment er fullt forståelige for folk flest.

- Tips redaksjonene! Forbered dere, finn gode bilder og korte uttrykk. Glem alle forbeholdene og begrensningene når dere intervjues, for der er kvinnene verst, sier Nina Kristiansen fra forskning.no.

- Dere skal treffe hjernen til leserne, men også hjertet og magen, oppsummerer Hege Breen Bakken, journalist i forskning.no, før deltakerne gikk i gruppearbeid for å øve på å presentere sine egne arbeider – så folk forstår det.

Arbeid med opprykkssøknad

Samlingens andre dag gav også mulighet til å jobbe med egen opprykkssøknad i samarbeid med andre deltakere, mens mer erfarne kollegaer som har lykkes med sine opprykk på en humoristisk og personlig måte delte av sine erfaringer.

Deltakere i KLOK-prosjektet. Foto.Instiuttleder på Insititutt for Språkfag, Piotr Garbacz, er en av lederne som er tydelig engasjert i å utvikle karrieremulighetene til sine kvinnelige ansatte.

- Jeg syns denne workshopen har vært veldig bra og konstruktiv, med gode presentasjoner og relevante problemstillinger. Kvinnene må selv våge å prioritere, men det er også tydelig at KLOK-prosjektet og deltakerne vanskelig kan lykkes om de ikke blir backet opp av sine nærmeste ledere.

Det skjer mye på mange fronter i KLOK om dagen. Forskergruppa har lenge vært i full gang med sitt arbeid, og i løpet av kort tid vil KLOKs egen nettside lanseres. Der kan alle som har lyst til å følge dette prosjektet holde seg orientert. 

Publisert: 26.02.2016

KLOK

  • Kvinnelige  forskere
  • Læring
  • Organisasjon
  • Kjønnsbalanse

Egne nettsider

Møt oss på usn.no/klok.

Hovedmål:

  • Øke kvinneandelen i faglige toppstillinger og forskningsledelse ved HSN

Delmål:

  • Utvikle HSN til en mer balansert organisasjon, som i kraft av sin nye kultur og struktur fremmer kvinnelige forskeres muligheter til å oppnå professor- og dosentkompetanse
  • Øke HSNs systematiske og kollektive kunnskap om hva som kreves i et karriereløp mot professor- og dosentkompetanse
  • En tredel av kandidatene i KLOK-prosjektet skal ha oppnådd professor- eller dosentkompetanse i løpet av prosjektperioden, mens ytterligere en tredel skal befinne seg innenfor kategorien «Professor/Dosent» innen 2017
  • HSN skal utvikle dosenter og professorer som inntar en offensiv og aktiv formidlerrolle i offentligheten

Ta kontakt

Åsne Håndlykken-Luz er assisterende prosjektleder i KLOK, og mer enn villig til å bistå med hjelp til deg som måtte ønske å vite mer om prosjektet.