Dette bekymrer pleietrengende eldre seg for

Doktorgradsstipendiat Linda Hafskjold. Foto
Doktorgradsstipendiat Linda Hafskjold.

Doktorgradsstipendiat Linda Hafskjold har kartlagt hva som skaper bekymringer for eldre pleietrengende og hvordan dette kommer til uttrykk.


Tekst: Knut J. Meland

Hjemmetjenesten utgjør en stadig viktigere del av det europeiske helsevesen for eldre. Kommunikasjonen mellom pasient og pleier er avgjørende for at helsehjelpen skal være av høy kvalitet.

Likevel er det ikke gjort mye forskning knyttet til direkte observasjon av kommunikasjonen på dette feltet. Forskerne vet lite om hva som bekymrer de eldre og hvordan de uttrykker dette i møtet med helsepersonell i hjemmesykepleien.

Stipendiat Linda Hafskjold ved HSNs doktorgradsprogram i Personorientert helsearbeid ønsket å gjøre noe med saken: Som en del av sin doktorgradsavhandling utstyrte hun ansatte i hjemmesykepleien med lydopptakere. Fra et materiale som inkluderer 196 lydopptak fra møter mellom pleiere og eldre brukere av hjemmesykepleien ble 38 møter mellom valgt ut og analysert, selvsagt under samtykke fra brukerne.

Over 200 ulike stikkord som antydet en underliggende bekymring ble avdekket i samtalene fra disse 38 besøkene.

Resultatene er lagt fram gjennom forskningsartikkelen Older persons’ worries expressed during home care visits: Exploring the content of cues and concerns identifies by the Verona coding definitions of emotional sequences, som nylig ble publisert i det toneangivende forskningstidsskriftet Pasient Education & Counseling.

Vil gi pleierne mer å spille på

– Uro, bekymringer og misnøye kan komme til uttrykk gjennom et vell av ulike følelser: ensomhet, sorg, skam, frykt eller aggresjon og så videre. Disse følelsene gjør at bekymringen er høyst relevant for den enkelte, men også personlig. Bekymringen som disse følelsene er uttrykk for må møtes på den enkeltes premisser, sier Hafskjold.

Hun foreslår at helsetjenesten organiseres slik at brukerne får tid til å bli kjent med pleierne. Da vil pleierne settes bedre i stand til å hjelpe den enkelte, nemlig fordi de kjenner vedkommende.

– På denne måten vil pleierne ha mer å spille på, for eksempel hvis den eldre utrykker bekymring knyttet til sine relasjoner, fordi pleieren da vil vite hvem disse personene er, kjenne historikken i forholdet deres og derfor ha større sjanse til å plukke opp årsaken hvis noe endres i sinnstilstanden hos den eldre, sier Hafskjold.

Tidsavgrenset omsorg

Den store utfordringen for pleieren som yter hjemmesykepleie er ifølge Hafskjold ofte tillagt tidspresset de er underlagt:

– Du kan ikke møte følelser tidsbasert. Hjemmesykepleien leverer i utgangspunktet en tidsavgrenset omsorg som i mange tilfeller kun gir mulighet for en overfladisk tilnærming til de bekymringer den eldre måtte sitte med, sier hun.
I stedet for å tenke «mest mulig, fortest og billigst mulig» ønsker hun en helsetjeneste som tar utgangpunkt i den enkelte og hvilke behov de har, og starter sin prioritering basert på dette i felleskap med den det gjelder.

– En slik organisering, der vi i også større grad forebygger problemer, vil ikke nødvendigvis medføre økte utgifter eller at mer tid går med totalt sett fordi dagens praksis etterlater mange oversette behov, som igjen utløser situasjoner som til slutt må gis oppmerksomhet, men da gjerne i en annen form, og ofte langt mer alvorlig og krevende, sier Hafskjold.

Personorientert perspektiv

Hafskjold mener at et mål som angir mengden uhelse i den eldre populasjonen vil være et ugyldig mål på hvor god helsetjenesten er siden alle eldre på et tidspunkt vil oppleve uhelse, sjukdom og redusert funksjon – slik er jo livet. Hun tar derfor til orde for et mål som fanger opp forbedret helse i stedet for et mål for uhelse eller hvor mye helsehjelp koster:

– Hvis du skal måle kvaliteten på helsetjenesten, og idealet er at eldre skal ha et godt liv og leve lengre hjemme, da må du måle alt det som helsetjenesten fremmer, ikke det uunngåelige prinsippet om at du en gang blir gammel og kanskje til slutt sjuk, sier Hafskjold.

Hun ser fram til å analysere alle de 196 lydopptakene som er tatt opp i Norge; for å undersøke hvordan pleierne (både sykepleiere og hjelpepleiere) møter pasientenes bekymringer, og på bakgrunn av dette kunne gi anbefalinger om gode måter å møte disse på.

Gir ekko fra utlandet

Hafskjolds forskningsarbeid inngår i COMHOME-prosjektet, der ved HSN samarbeider med forskningsinstitusjoner i Sverige og Nederland, for å bygge mer kunnskap om kommunikasjon med eldre.

– Hafskjolds artikkel utdyper funn fra den svenske studien. Der fant man at situasjoner som utfordret pleierne var knyttet til at pasienten ikke ville følge det pleieren foreslo; at pasienten uttrykte sine bekymringer uklart og vagt, og kommunikasjon knyttet til eksistensielle aspekter var vanskelig, forteller prosjektleder for COMHOME, professor Hilde Eide.

I Nederland er en intervensjon for å trene sykepleierne i å identifisere pasientens bekymringer og respondere på disse prøvd ut med lovende resultat. 

– Hafskjold resultater kan også tas direkte inn i kommunikasjonstrening for sykepleierstudenter som eksempler på hva de eldre er bekymret for og hvordan de uttrykker dette, sier Eide.

Dette prosjektet er også omtalt i forskning.no.  Les saken her

Fire hovedkategorier:


1) bekymringer knyttet til deres forhold til andre
•    å være en byrde for andre
•    å miste selvråderett
•    å miste sosiale bånd


2) bekymringer knyttet til helserelaterte spørsmål
•    forverring av helseproblem
•    helsehjelp som ikke nytter


3) bekymringer knyttet til aldring og kroppslig svekkelse
•    eksistensielle utfordringer (å takle hverdagen, framtida og døden)
 

4) bekymringer knyttet til livsfortelling og verdispørsmål
•    å miste tilknytting til medmennesker
•    ikke fungere som aktivt samfunnsmedlem