Dette bør du vite om hundesykdommen

Hund. Foto

Ekspert innen smittevern og hygiene, førsteamanuensis Jörn Klein, gir innsikt i de to sykdomsframkallende bakteriene som blir knyttet til hundesykdommmen.

Per 10. september er minst 26 hunder registrert døde i Norge etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden.

Mattilsynet, Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen leter fortsatt bredt etter mulige årsaker, som virus, bakterier, sopp, og parasitter som kan har ført til alvorlig tarmsykdom hos hunder.

I alle døde hunder har det blitt funnet to typer sykdomsframkallende bakterier: Providencia og Closteridium perfringens. Likevel oppgir veterinærmyndighetene at årsaken til sykdomstilfellene ikke er kjent.

– Hvorfor er man ikke sikker på årsaken til dødsfallene?

– Her spiller prinsippet om at korrelasjon ikke medfører kausalitet, en viktig rolle. Kun fordi to ting opptrer samtidig, i dette tilfellet spesielle bakterier pluss en sykdom, betyr det ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng.

For å illustrere hva jeg mener: Hvis vi opplever en samtidig økning i iskremsalg og antallet drukningsdødsfall, er det urimelig å mene at isforbruket forårsaker drukningene. Det samme prinsippet gjelder for denne hundesykdommen.

Kun fordi man har funnet disse to bakteriene i alle døde hunder betyr det ikke nødvendigvis at de er årsaken til sykdommen. Likevel er disse bakteriene veldig gode kandidater for å være årsaken, og mistanken er sterk.

– Hva vet man om bakterien Clostridium perfringens?

– Clostridium perfringens er en bakterie som finnes i mange miljøkilder, så vel som i tarmen til mennesker og dyr. Selv om disse bakterier kan leve normalt i tarm, vil du kunne bli syk hvis du spiser mat forurenset med et stort antall C. perfringens-bakterier som produserer nok giftstoffer i tarmen.

Clostridium perfringens finnes ofte på rått kjøtt og fjærkre. I mennesker smittet med disse utvikler det seg diaré og magekramper innen 6 til 24 timer, og vanligvis 8 til 12 timer. Sykdommen begynner vanligvis plutselig og varer i mindre enn 24 timer.

Personer smittet med Clostridium perfringens har vanligvis ikke feber eller oppkast. Sykdommen overføres ikke fra en person til en annen, og jeg antar at det samme gjelder for hunder.

– Hva vet man om bakterien Providencia?

– Infeksjoner med bakterieslekten Providencia involverer urinveiene og tarm. Providencia-arter finnes i flere dyr, inkludert fluer, fugler, katter, hunder, storfe, sauer, marsvin og til og med pingviner. I mennesker kan dødeligheten ligge mellom 6-33 prosent, hvis bakterien sprer seg i hele kroppen og enda mer hvis det er flere forskjellige bakterier.

– Hvordan behandler man dette?

– Både Chlostridium- og Providencia-infeksjoner kan behandles med antibiotika, forutsatt at man starter terapien tidlig nok og at bakterien er ikke resistente.

Infeksjonssykdommer kan være veldig omfattende, både når det gjelder tidsforløp og symptomer. De kan opptre høyakutt, og dermed i løpet av få dager føre til alvorlig sykdom, eller utvikle seg sakte over en veldig lang periode. De kommer enten inn i visse deler av kroppen, eller viser seg som generaliserte sykdommer.

Hvordan en smittsom sykdom utvikler seg, avhenger av muligheten pasientens immunsystem har til å forsvare seg mot sykdomsframkallende mikroorganismer og av selve hissigheten til disse mikroorganismene.

– Er det en fare for hundeeiere?

– Chlostridium perfingensis smitter hovedsakelig via mat. Providencia alcalifaciens er en såkalt zoonose, altså en infeksjonssjukdom som kan overføres fra menneske til dyr og omvendt.

Veterinærinsituttet har varslet Folkehelseinstituttet siden Providencia kan forekomme hos mennesker, men det er ikke kommet noen meldinger om sykdom på mennesker som kan forbindes med syke eller døde hunder.

– Hvordan kan vi forhindre smitte av både hunder og mennesker?

– Mattilsynet anbefaler hundeeiere å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd, slik at man har kontroll på dem. I tillegg burde man unngå steder hvor det er flere hunder som luftes, slik at en overføring via avføring eller urin ikke skjer. Hundeeierne burde legge ekstra vekt på handhygiene og ikke la hunden slikke i ansiktet.