EKSAMENSSTRESS: 10 råd fra psykolog Kristin

Stresset student. Illustrasjon

Eksamenstiden nærmer seg. Som student kjenner de fleste på stress, og ved stress blir mange selvkritiske. «Jeg er så stressa. Jeg har ikke fått lest nok – tenk om jeg stryker!»

Stress kan gjøre at man blir handlingslammet. Man kommer liksom ikke i gang. Dette stresser enda mer og snøballen begynner å rulle. Kjenner du deg igjen? Da bør du lese disse 10 rådene fra psykolog Kristin Maute ved Studentsamskipnadens helsetjeneste.

 

Råd 1: Få nok søvn.

Er du veldig sliten bør du unne deg en liten nap på dagtid, men ikke mer enn en liten halvtime. Hvis du faller i dybdesøvn på dagtid påvirker dette nemlig kvaliteten på nattesøvnen. Hvis du i utgangspunktet sover dårlig om natten bør du holde deg våken på dagtid, men heller legge deg en time tidligere enn vanlig. For å sovne lettere bør du passe på å få nok dagslys, fysisk aktivitet hver dag og mental stimulering. Det er også fint med litt kveldsmat så du ikke legger deg på helt tom mage. Dersom du føler at du får for lite søvn rett før eksamen, så prøv å ikke stresse med det: Husk at det er mulig å gjøre en god eksamen, selv med lite eller null søvn!

 

Råd 2: Drikk nok vann.

Mange studenter drikker mye kaffe for å holde seg våkne. Kaffe virker vanndrivende på kroppen og hjernen, og man kan fort få underskudd av vann. Vannmangel kan føre til at vi blir slappe, ukonsentrerte, sliter med søvn og ikke minst – blir stressa. Noen får også økt angst ved for mye kaffe. For hver kopp kaffe bør du drikke ett glass vann.

 

Råd 3: Fysisk aktivitet hver dag.

Få blodpumpa til å gå 30 minutter hver dag. Forskning viser at man husker bedre hvis man tenker på stoffet samtidig som man er i fysisk aktivitet. Avløs derfor lesingen med en gåtur ute hvor du memorerer og repeterer. Tre fluer i en smekk: fag, fysisk aktivitet og daglys!

 

Råd 4: Bruk og strukturer tiden godt frem mot eksamen.

Planlegg og lag gjerne en plan med realistiske mål for hver dag. Om kvelden evaluerer du hvordan du synes det har gått. Hjernen husker disposisjoner godt. Lag disposisjoner og pugg dem. Vær forberedt!

 

Råd 5: Ta vare på relasjonene dine.

Å være sammen med andre reduserer stress i kroppene våre. Ta vare på stemningen i kollokviegruppa. Støtt, oppmuntre og ros medstudentene dine. Dette føles godt og du får positivt utbytte tilbake. Kjenn likevel på dine egne behov og tillat deg å være alene hvis du ønsker og trenger det. Vi er alle forskjellige når det gjelder hvor mye behov vi har for å være med andre.

 

Råd 6: Vær god mot deg selv.

Når stress øker blir mange selvkritiske og pisker seg selv. Unge kan bli mye flinkere til å gi seg selv klapp på egen skulder. Snakk og skryt til deg selv som du gjør til andre. Det er lov å være fornøyd og høy på seg selv og alt du faktisk kan. Alle er ulike, så vær bevisst på hvem du sammenligner deg med. Be proud! 

 

Råd 7: Kjenn på tankekraften.

Styr engstelse og grubling selv, ikke la det styre deg. Lær deg å få tak i de tankene som trekker deg ned og tapper deg for energi. Målet er å få tak i disse tankene og merke hva tankene utløser av negative følelser. Det handler om å rydde vekk det som er ubehagelig, og fokusere på hva man kan gjøre her og nå.

 

Råd 8: Lag en prøveeksamen, muntlig eller skriftlig.

Er du redd for selve eksamen med tidspress og oppgaveforståelse, kan det være en idé å arrangere sin egen prøveeksamen. Finn fram gamle eksamensoppgaver, gi deg selv fire timer ved pulten. Kjenn på hvor mye fire timer er og se hvor mye du rekker på den tiden. Spill teater og lag din egen muntligeksamen. Snakk med deg selv, snakk til en pute eller en annen person. Snakk mye høyt til deg selv de siste ukene før eksamen! Det viser seg at studenter som gjør nettopp det, eller lager prøveeksamener, klarer å hente frem kunnskapen bedre.

 

Råd 9: Opp til muntlig? Lag deg bilder.

Lag deg visuelle bilder av hvordan du ønsker å fremstå under muntlig eksamen. Bruk litt tid på dette hver dag.
Når du er avslappet: Lukk øynene og se for deg en katastrofeeksamen i detalj. Bruk to minutter på dette. Åpne øynene for så å lukke dem igjen og se for deg hvordan du ønsker at det skal gå. Bruk så to minutter på dette bildet. Se for deg at sensor og lærere er dyktige og hyggelige mennesker som vil hjelpe deg. De har ingen interesse av å ødelegge for deg, og vil gjerne bidra til at du blir kvitt angsten så de reelt får vite hva du kan. Bytt ut «Huff, dette går aldri bra» med «Nå skal jeg vise dem hva jeg kan». Spør deg selv hvor galt det egentlig kan gå. Minn deg selv på at dette ikke er noe du dør av!

 

Råd 10: Du er hva du tenker.

Tenk at du er super!

 

Ønsker du hjelp med noe av dette? SSN Helse tilbyr profesjonell hjelp for deg som bare trenger å lufte tankene dine og snakke med noen, og for deg som kanskje strever med større og mer alvorlige ting. Finn din campus og bestill time på www.ssn.no/kontakt-oss/ssn-helse.