Felles redelighetsutvalg med Innlandet etablert

Redelighetsutvalget HSN/HINN. Leder av utvalget er dommer Mari Bø Haugstad (t.v.) fra Hedemarken Tingrett, ph.d.-kandidat Stina Margrethe Stålberg (HSN), dosent Finn Aakre Haugen (HSN), professor Sidsel Karlsen (HINN) og professor Halvor Nordby (HINN).
Redelighetsutvalget Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet. Fra venstre: Mari Bø Haugstad,  Stina Margrethe Stålberg, Finn Aakre Haugen, Sidsel Karlsen og Halvor Nordby (foto: Ingrid Torp)

Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet har etablert et felles Redelighetsutvalg. Utvalget skal behandle saker om uhendig vitenskapelig praksis og forskningsfusk ved de to institusjonene.

Den 1. mai 2017 trådte ny lov om forskningsetikk i kraft. I den nye loven blir institusjonenes ansvar for opplæring og håndtering av forskningsetikk tydeliggjort.

HSN var tidlig ute med å følge opp dette arbeidet og nedsatte en arbeidsgruppe høsten 2016. I juni 2017 vedtok styret mandatet for det nye Redelighetsutvalget ved HSN. I samme møte vedtok man også et forskningspolitisk rammeverk for HSN.

- En moderne forskningsinstitusjon vil hele tiden måtte ta valg som impliserer etiske refleksjoner. Derfor må alle ansatte ha et kunnskapsgrunnlag for å ta de riktige valgene, og vi må ha systemer som avslører feil og mangler, sier viserektor for forskning, innovasjon og internasjonalisering ved HSN, Pål Augestad,

Når HSN ble kontaktet av HINN på vårparten anså man dette som en god mulighet.

- Å få til et felles Redelighetsutvalg med Høgskolen i Innlandet (HINN) er en god måte å ivareta institusjonelle forpliktelser innenfor forskningsetikk, sier Augestad. 

Vinn-vinn situasjon

Viserektor for forskning ved Høgskolen i Innlandet, Eva Bakøy, mener etableringen av et felles redeligutvalg er en vinn-vinn situasjon for begge institusjoner.

- Ved å slå seg sammen blir det lettere med habilitet, man får en større saksmengde, øker erfaringsgrunnlaget og man får i mindre grad et sovende utvalg. Vi har hatt en veldig stor fordel av det arbeidet HSN har gjort og det mandatet dere har etablert. Dere har gått opp løpet og samarbeidet har gått veldig fint, sier Bakøy.

Styret ved Høgskolen i Innlandet gav sin tilslutning til etableringen i slutten av september.

Loven legger opp til at flere institusjoner kan gå sammen om Redelighetsutvalg og det har hele tiden vært HSNs intensjon å gjøre nettopp det.

-Vi har allerede en sak som er til behandling i redelighetsutvalget og jeg er sikkert på at vi få flere slike saker i framtida. Det er ikke noe i veien for å utvide utvalget til å gjelde flere institusjoner, sier Augestad.  

Medlemmene på plass

Leder av utvalget er dommer Mari Bø Haugstad fra Hedemarken Tingrett.

Med seg har hun dosent Finn Aakre Haugen og ph.d.-kandidat Stina Margrethe Stålberg fra Høgskolen i Sørøst-Norge, samt professor Sidsel Karlsen og professor Halvor Nordby fra Høgskolen i Innlandet.

Utvalgets medlemmer møttes for første gang i Oslo 1. november i lokalene til De nasjonale forskningsetiske komitéene.

Redeligutvalget ved HSN og HINN

Redelighetsutvalget skal behandle og uttale seg om innmeldte saker som tar opp mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer hvor ansatte ved høgskolene er involvert.

Ved innmeldte saker skal utvalget alltid ta stilling til følgende (§8):  

  • Om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke.
  • Om det foreligger systemfeil ved institusjonen.
  • Om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

Alle, også personer og organisasjoner utenfor høgskolene, har rett til å varsle om slike saker.

Etiske problemstillinger

Publiseringspraksis, fagfellevurdering, dyrevelferd, risikofylt forskning, føre-var-prinsippet, interessekonflikter, veileder- og mentorforhold er områder innen forskningsetikk som det er særlig viktig å rette oppmerksomhet mot.

Et område som tidvis kan være vanskelig er veileder-mentorforholdet og dilemmaer knyttet publiseringer av vitenskapelige artikler:

Hvor mye eller lite bidrag skal til for at veileder skal føres opp som medforfatter til en artikkel? Hvor mye skal veileder påvirke valg av publiseringskanal? Hvilke ansvar har stipendiat og veileder for innholdet i en artikkel?