Torsdag 19. desember ble rapporten Rusreform – fra straff til hjelp levert til helseminister Bent Høie (H). Førsteamanuensis Moses D. Kuvoame ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har bidratt i arbeidet.
Det sentrale momentet i rapporten er avkriminalisering av narkotikabesittelse til egen bruk.
– Dette innebærer ikke en legalisering av narkotikabruk. Vi skal også i fremtiden reagere på bruken av illegale stoffer, og arbeide for at færre barn og unge tester og begynner med illegale rusmidler. Men det kan skje med andre virkemidler enn straff, sier Høie.
LES OGSÅ: – Historisk dag for norsk ruspolitikk (regjeringen.no)
Skam og mindreverdighetsfølelser
Våren 2018 ble utvalget nedsatt som skulle forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk blir overført fra justissektoren til helsetjenesten.
Førstestatsadvokat Runar Torgersen har ledet utvalget, hvor Kuovame sitter som medlem.
– Vi har foreslått en modell som er tuftet på en helserettet og human ruspolitikk, i tråd med vårt mandat (regjeringen.no). Et klart mål er å redusere stigmatisering, marginalisering og utstøting av personer som heller trenger hjelp, sier Kuvoame.
Utvalget foreslår blant annet at politiet ikke lenger skal kunne bruke straffeprosessuelle tvangsmidler for å avdekke erverv og besittelse av små mengder av narkotika til egen bruk.
– I dag blir mange stoppet, ransaket og pågrepet av politiet på offentlig sted eller på skolen. Særlig rusavhengige og utsatt ungdom som fra før opplever marginalisering og stigmatisering blir hyppigere kontrollert av politiet og dermed ytterligere marginalisert og stigmatisert. Skam og mindreverdigfølelser blir resultatet, sier Kuvoame.
Han har blant annet forsket på sammensatte utfordringer blant marginaliserte etniske minoritetsungdommer, samt samspillet mellom dem og ulike deler av hjelpeapparatet.
Helserettede tiltak
Utvalget foreslår at politiet skal ha myndighet til å pålegge helserettede tiltak. Utvalget foreslår at alle kommuner oppretter en rådgivende enhet for narkotikasaker, som får ansvaret for å ta imot personer som er ilagt pålegg av politiet om oppmøte.
– Denne enheten blir en viktig inngangsport til hjelp dersom personen trenger og samtykker til det, utdyper Kuvoame.
Han tror også at den norske rusreformen vil bidra til å fremme hjelpesøkende atferd blant rusavhengige som trenger hjelp.
– Kriminalisering av rusmiddelbruk kan lede til skjult bruk og hindre brukeres hjelpesøkende atferd. Dette gjelder særlig brukere med etnisk minoritetsbakgrunn, sier Kuvoame.
Går lengre enn Portugal
Utvalget ble bedt om å vurdere erfaringer fra andre land, særlig Portugal og den portugisiske modellen, om deler av denne kunne anvendes i norsk sammenheng. I 2001 flyttet Portugal den rettslige reguleringen av bruk og besittelse av narkotiske stoffer fra justissektoren til helse- og sosialsektoren.
– Det vil nok vekke en del oppsikt internasjonalt at det norske utvalget foreslår en ikke-sanksjonsbasert modell, og at vi går lengre i vårt forslag enn den portugisiske modellen, som til en viss grad fortsatt er inngripende overfor folk som trenger hjelp, sier Kuvoame.
Portugal etablerte i 2001 regionale frarådingskommisjoner, som Kuovame synes minner om de gamle norske edruskapsnemndene. Disse kommisjonen har en rekke sivilrettslige sanksjonsmuligheter, som for eksempel bruk av overtredelsesgebyrer.
Godt utgangspunkt for å lykkes
Kuovame mener Norge har et godt utgangspunkt for implementering av en ny rusreform, og viser til at Norge har et langt mer utviklet tilbud enn Portugal hadde da de gjennomførte sin rusreform.
– Det er viktig å påpeke at selv om reformen vi har foreslått er et stort skritt fremover mot en en helserettet og human ruspolitikk, er reformen ikke i seg selv løsningen. I tillegg trengs et hjelpeapparat som er godt nok rustet til å yte tilstrekkelig, allsidig og individuelt tilrettelagte tilbud til personer med rusutfordringer som trenger hjelp, sier Kuvoame.
Utvalget har foreslått et forpliktende samhandling og samarbeid mellom relevante instanser i hjelpeapparatet.