Formidler-finalist: – Studentene er kolleger

Ali Ghaderi. Foto

Ali Ghaderi er blant finalistene i Morgenbladets kåring av «Fantastiske formidlere» ved norske høyskoler og universiteter.


Tekst: Knut J. Meland

Foto: Ingvild G. Sildnes

Denne høsten kårer Morgenbladet Norges ti mest fantastiske forelesere. I nominasjonsrunden kom det inn snaut 400 forslag til kandidater. En intern arbeidsgruppe har nå barbert ned antallet til 39 stykker, som nå er oversendt fagjuryen, under ledelse av Helene Uri.

Blant de utvalgte finner vi HSNs Ali Ghaderi, med doktorgrad i kjemiteknikk og mange års erfaring fra industriell forskning og utvikling. Han ble ansatt som gjesteforsker på Institutt for prosess-, energi og miljø ved daværende Høgskolen i Telemark i 2013. Den senere tiden har han også hengitt seg til undervisning og har det siste halve året fungert som timelærer på forkurs for ingeniørstudenter, hvor han har undervist i fysikk.

Tryggheten som trengs

Ghaderi har høye ambisjoner for studentflokken sin:

– Jeg betrakter mine studenter som kolleger. Riktignok med mindre erfaring, men samtidig med større potensial. Jeg har lyst til at de skal bli bedre enn meg og prøver å gjøre mitt beste for å gi dem den tryggheten som trengs for at de skal få til nettopp det, sier Ghaderi.

Han er takknemlig, ydmyk og nokså overrasket over å bli nominert:

– Dette var høyst uventet, spesielt siden det fins så mange gode formidlere med mye lenger fartstid enn meg, ikke minst blant mine egne kolleger på HSN. En del av æren for denne nominasjonen må tilskrives fagmiljøet på Institutt for prosess-, energi og miljø, ikke minst instituttleder Klaus-Joachim Jens, som tok sjansen og ga sin støtte til de ekstra undervisningstiltakene jeg har foreslått, sier Ghaderi.

Tenke – ikke huske

Grunnfilosofien hans som foreleser er ganske enkel:

– Jeg ønsker at mine studenter skal mestre en håndfull konsepter og teknikker som de deretter skal bruke for å gjenoppdage det som er definert som pensum. Jeg ønsker at de skal lære seg å «tenke» og ikke kaste bort sin tid på å «huske». Det er slik gode ingeniører skaper ny teknologi og vitenskapsfolk oppdager ny viten, sier Ghaderi.

«Ikke-lineær» undervisning

Han betegner sin egen undervisning som «ikke-lineær»:

– Mitt mål er ikke å prate meg gjennom pensum, men heller gi studentene forutsetningene som trengs for å forstå det, kanskje til og med på egenhånd oppdage nye ting som ikke er en del av pensum. Det forutsetter at man forstår nivået i klassen og greier å fange interessen til studentene slik at de er villige til å bli med på ferden, sier Ghaderi.

Lydhør

Han løfter fram god kontakt med studenter og deres tillitsvalgte som sentrale verktøy for å lykkes som foreleser, selvsagt under forutsetning av en villighet til å justere seg. Selv har han prøvd å være så lydhør som mulig i så måte og betegner seg selv som et produkt av tilbakemeldingene fra studentgruppa.

– For meg kan man ikke skille en god formidler fra sitt publikum. Formidlingen må tilpasses de som skal høre på og ikke være en demonstrasjon av formidlerens kunnskap, sier han.

Selve ryggraden

– Hvor kommer din lidenskap for fysikk fra?

– Jeg synes alle emner innen vitenskap og teknikk er fascinerende, men fysikk har en spesiell plass siden det danner selve ryggraden for vår forståelse av naturen og er fundamentet til all teknologi rundt oss. Fysikere jobber med et bredt spekter av oppgaver: alt fra å forklare universets opprinnelse til by-planlegging. Det som er fascinerende med fagfeltet er at så mange forskjellige fenomener kan forklares ut fra noen få grunnprinsipper, sier Ghaderi.

Problemløsning à la Polya

Ghaderis lidenskap stopper ikke der. Han brenner også for å hjelpe studentene og går ikke av veien for å innføre ekstratiltak.

– Jeg ønsket at mine studenter skulle lære å tenke slik gode ingeniører og vitenskapsfolk gjør. Det viste seg etter hvert at det største hinderet for å oppnå dette var at mange ikke kunne nok om problemløsningsteknikker. Da hadde vi valget mellom å senke ambisjonsnivået eller finne en løsning, forteller han.

Løsningen ble to timer workshop per uke.

– Jeg ville lære studentene prinsipper som er anvendbare til alle teknologiske og naturvitenskaplige problemer. Disse grunnprinsippene er formalisert og beskrevet av Georg Polya (en av de store vitenskapsmenn i 20. århundre red.anm.), og gjennom workshopen brukte vi disse til å løse forskjellige oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad, forklarer Ghaderi.

På egenhånd

Workshopen ble også en arena der deltakerne kunne diskutere forståelse og anvendelse av fysikk. Målsettingen var å trigge nysgjerrigheten og interessen for fysikkfaget blant studentene slik at de kunne utforske videre på egenhånd.

I de om lag tre månedene workshopen varte, opplevde Ghaderi at en del av studentene utviklet seg med stor fart:

– Det var veldig moro å oppleve tilfeller hvor noen av studentene kunne komme med bedre løsninger enn meg selv. Jeg kan bare håpe at de tar i bruk det de lærte i workshopen i andre fag og i karrierlivet sitt, sier han.