Spørsmålene stilles i den nye boken «Fremtidens kroppsøvingslærer» som lanseres i dag 29. mars på Cappelen Damm.
I boken presenteres blant annet en teori om å snu utdanningen for kroppsøvingslæreren på hodet.
Flere fagfolk og forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) bidrar i boken med å belyse kroppsøvingsfaget og -lærerrollen.
– Kroppsøvingslæreren arbeider i et spenningsfelt mellom politikk og praksis. En må ta hensyn til politiske føringer som læreplaner og styringsdokumenter samtidig som lærergjerningen skal utøves i praksis – i gymsaler og svømmehaller, i utendørsanlegg og i skog og mark. Det kan av og til være vanskelig for kroppsøvingslæreren å vite hva som skal prioriteres, sier Erlend Ellefsen Vinje.
LES OGSÅ: Praksis er den beste opplevelsen i lærerutdanningen
Snu utdanningen på hodet
Han er dosent ved USN og har det siste halvannet året – sammen med sosiolog Joar Skrede fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) – hatt redaktørrollen for boken.
– Dette er et vitenskapelig antologiprosjekt der vi er 14 forskere, de fleste også lærerutdannere, som har skrevet en bok med ti kapitler. I boken undersøker og belyser vi ulike temaer relatert til fremtidens kroppsøvingsfag og -lærerrolle, forklarer Vinje.
Fire andre fagpersoner fra USN har bidratt i boken – universitetslektorene Markus Johansen Aasland og Oda Eline Aasland, professor Thomas Moser og førstelektor emeritus Inge Johnny Vinje.
Prosjektet har ikke vært ute etter å finne det ene felles funnet. Bidragene er isteden skrevet med utgangspunkt i problemstillinger som er ment å stimulere til refleksjon.
– Vi håper disse kan være grunnlag til videre diskusjon og utforskning av fremtidens kroppsøvingsfag og -lærerrolle, sier Vinje, som foruten redaktørrollen har skrevet på seks av kapitlene i boken.
I boken drøfter de ulike forfatterne blant annet hvem som kan og bør kunne utdanne seg til kroppsøvingslærer, begrepet dybdelæring, hvilken kompetanse kroppsøvingslæreren må ha og om personer med fysiske funksjonsnedsettelser bør få muligheten til å utøve yrket.
Erik Aasland fra Universitetet i Agder går så langt som å spørre om kroppsøving kan stå i fare for å forsvinne som skolefag.
Redaktørene Vinje og Skrede, sammen med Vinjes far, førstelektor emeritus Inge Johnny Vinje, presenterer en teori om en kroppsøvingsutdanning som er snudd på hodet. Her skjer overvekten av studietilbudet ute i skolene med faktiske elever til stede, og med den grunnskolebaserte praksislæreren som den primære lærerutdanneren.
Vinje mener det ikke er mulig å tilegne seg de viktigste kompetansene som lærer – ei heller som kroppsøvingslærer – uten tett elevkontakt i utdanningen.
– Det å trene på å bli en god kroppsøvingslærer uten elever, er det samme som å trene på å bli god i fotball uten ball, oppsummerer Vinje.
LES OGSÅ: Slik skal Atle og Trine få ungdom til å velge lærerutdanning
Forteller i forskning.no
Han har også en bistilling som dosent ved OsloMet – storbyuniversitetet, som har med flere forfattere i den nye boken.
I en kronikk i nettavisen forskning.no forteller Vinje inngående om arbeidet han og Skrede utførte for å finne svar på hvem som kan og bør kunne bli kroppsøvingslærere i Norge.
Kronikken tar utgangspunkt i påstanden om at kroppsøvingslæreren ikke trenger å være verken svømmedyktig eller ballkyndig.
Her kan du lese kronikken til USNs Erlend Ellefsen Vinje i forskning.no