Første disputas fra PEDRES

Foto fra dipsutasen.
Foto i forbindelse med Solveig I. Nordtømmes disputas. Fra venstre: bedømmelseskomiteen besto av førsteamanuensis Liv Torunn Eik (HSN), professor Vebjørg Tingstad (NTNU) og lektor Thomas Gitz-Johansen (Roskilde Universitet) poserer sammen med Nordømme og dekan ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, Kristin Barstad. (Foto: privat)

Den aller første doktorgradsavhandlingen fra ph.d.-utdanningen vår i pedagogiske ressurser og læreprosesser (PEDRES) ble forsvart 25. januar.


Mandag 25. januar ble den aller første disputasen avholdt ved doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser for barnehage, skole og høyere utdanning. Det var førstelektor Solveig Irene Nordtømme som forsvarte sin avhandling På vei mot en rom(s)lig pedagogikk. En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialitet (.pdf)

– Nordtømme retter søkelyset mot to aspekter ved utdanningsfeltet som lenge har vært sterkt underrepresentert i fagdiskusjonene: leken som en egen, sentral kategori samt feltet rom og materialitet. Samtidig er det gøy at den første avhandlingen som legges fram er rettet mot barnehagefeltet, som har langt mindre tradisjoner innen vitenskap og forskning enn skolefeltet, sier professor Thomas Moser, som leder programstyret for PEDRES.

På løpende bånd

Foreløpig er 15 kandidater tatt opp i PEDRES-programmet, og flere skal det bli: regjeringen har annonsert tildelinger av flere stipendiatstillinger innen utdanningsvitenskap, for å støtte etableringen av femårig lærerutdanning.  

Målsettingen er at HSN fra 2017 skal uteksaminere 3-5 kandidater årlig gjennom PEDRES.

– Vi er glade for å kunne tilby et forskerutdanning på et så sentralt samfunnsområde. Programmet favner over utdanning for en stor aldersgruppe – 1 til 18 år – og utgjør en styrke for vår region når det gjelder å bygge relevant kompetanse innen utdanningsfeltet. Vi ønsker å bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for yrkesutøvelsen sier dekan ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, Kristin Barstad.

Praksisnært og profesjonsrettet

Hittil er samtlige doktorgradsprosjekter i PEDRES knyttet til det pedagogiske feltet: hverdagen i barnehager og skoler og prosessene som foregår her.

– Gjennom PEDRES får kandidatene skitt under neglene: de innhenter gjerne empiri direkte fra klasserom eller barnehager og undersøker lærernes gjerninger eller fenomener som opptrer på felt de beveger seg i. Dermed blir kunnskapen som kommer ut i høyeste grad relevant for profesjonen, og vesentlig for at lærerne skal kunne gjøre en god jobb, sier Moser.
 

Læring og utvikling

– PEDRES er ingen generell allmennutdanning; den har en smalere profil enn mange doktorgradsprogram innen utdanningsvitenskap og retter seg mot læring og utvikling, forklarer Moser.

PEDRES hadde sitt utspring fra tekst- og pedagogikkmiljøet ved tidligere Høgskolen i Vestfold (HiVe). Lærebokforskning var det opprinnelige samlende utgangspunktet for fagmiljøet, men mange interessante og flerfaglige prosjekter virvlet inn stadig flere mennesker og gnistene slo: mye tung forskning fant sted, noe som igjen avfødte et høyt antall professorer og et tilfredsstillende grunnlag for en doktorgradsutdanning.

PEDRES ble godkjent av NOKUT i 2012, og hadde sitt første opptak året etter.

Mer enn bare bøker

– Begrepet «pedagogiske ressurser» favner tradisjonelle læremidler, som bøker, men også så voldsomt mye annet; faktisk alt som er formålstjenlig for læring og læreprosesser, sier Moser.

Eksempler på aktuelle tema for forskning er samtaler og samhandling, symboler og språk, uttrykksformer som film, musikk og teater, skriftlige tekster eller undervisnings- og vurderingsformer.

De ulike ressursene kan være knyttet til ulike fagfelt som språk og litteratur, pedagogikk, praktiske og estetiske fag, realfag, eller menneskerettigheter og flerkulturalitet.

Ettertraktet spisskompetanse

Regjeringen legger opp til at ny masterutdanning for lærere starter høsten 2017. Å omgjøre grunnskolelærerutdanningene til integrerte masterutdanninger krever skjerpede kvalitetskrav til lærerutdanningene.

– Blant annet gjennom PEDRES bygger vi nødvendige førstekompetanse ved våre lærerutdanninger. Samtidig lever vi i et kunnskapssamfunn, der behovet for toppkompetanse gjør seg gjeldende innenfor mange nivåer av utdanningssektoren, eksempelvis i forvaltningen. Også i videregående skole vil det melde seg et behov for ansatte med den høyeste akademiske graden man kan oppnå, slik det allerede har gjort i mange land vi sammenlikner oss med, sier Barstad.

PEDRES
Doktorgradsutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser

Programmets faglige profil er utdannings- og tekstvitenskapelig, og søkernes prosjekter orienterer seg mot ett eller flere av følgende fokus:

  • hvordan pedagogiske ressurser inngår i de aktiviteter som utspiller seg i barnehage, skole og høyere utdanning
  • hvordan ressursene settes i spill og transformeres gjennom individuelle og kollektive læreprosesser
  • utvikling, utprøving og analyse av de pedagogiske ressursene
  • empiriske studier av læreprosesser i skole og barnehage

Kandidater og tema for doktorgradsprosjekt:

  • Ingrid Midteide Løkken: Kvalitet i relasjonen mellom voksne og barn i barnehagen Sammenhengen mellom relasjonskvalitet og barns sosiale og emosjonelle utvikling
  • Fride Lindstøl: Tenk hvis – fiksjon og dramaturgi som læringsressurs i lærerutdanningen
  • Liv Gardsjord Lofthus: Barna på oppdagelsesferd
  • Camilla Wiig: Connecting everyday and institutional knowledge practices – a teacher challenge (delprosjekt i KnowMo)
  • Hein Lindquist: Multilingual raising in early childhood. Et prosjekt om stimulering av flerspråklig utvikling i hjem og barnehage i tidlig barndom (1-3 år)
  • Hilde Hogsnes: Barnehagens betydning for barns erfaring med overganger og sammenhenger mellom barnehage og skole
  • Israel Ramon Zelaya: Creating materials to empower Nicaraguan Rama School children to learn and use their ethnic language
  • Jannike Orhem Bakke: Skriving som grunnleggende ferdighet – en studie i skriveopplæring og utvikling av tekstnormer på 7. trinn
  • Karen Lassen: Praktisk matlaging som grunnlag for læreprosesser
  • Kari Anne Rustand: Bruk av digitale tekster i norskfaget i lærerutdanningen
  • Line Løbben Jenssen: Stimulating ethical leadership in schools – an educational study based on blended learning, including web-based tailored feedback
  • Marianne Torve Martinsen: Barn, barndom, materiell og tid - en studie av sammenhengen mellom barnehagens fysiske rom,materiell- og tidsmessige organisering og barns sosiale utvikling
  • Karina Rose Mahan: To use or not to use CLIL? A bird's-eye view of Content and Language Integrated Learning (CLIL) in Norway: Teaching practices and student development in secondary school