Første med master i karriereveiledning

Anne og Ulla er først i Norge med master i karriereveiledning.  Foto
Først i Norge med master i karriereveiledning. F.v: Anne Holm-Nordhagen og Ulla Pettersen.

Anne og Ulla er de første med norsk master i karriereveiledning, og har gjort viktige oppdagelser underveis i studiet.


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

- Det aller viktigste er nok den positive erfaringen vi har hatt med å veilede i gruppe, sier de to. 

Det har også vært tema for masteroppgavene deres, der de har forsket på  bruk av gruppeveiledning i skolen. 

Ut av kontoret - ut til elevene

- Det å bruke grupper er jo ikke nytt i skolen, men er kanskje litt lite utprøvd i karriereveiledning.  Vi har vært litt tradisjonelle og lent oss på den personlige samtalen, men den passer jo ikke for alle, sier Anne Holm-Nordhagen.

 Hun jobber som rådgiver og karriereveileder ved Røyken videregående skole i Buskerud.  Der har de allerede satt gruppeveiledning i system, og Anne er mye ute i klassene. 

- Vi må veilede mer i de situasjonene hvor elevene er, og være tilstede i elevmiljøet i stedet for å bli sittende på kontoret.  I masterarbeidet observerte jeg  veiledning av yrkesfagelever i grupper med femten elever, forteller hun.  

Ulla Pettersen er rådgiver og karriereveileder ved Narvik videregående skole, og har gjort samme oppdagelsen. 

- Elevene mener de har stort utbytte av veiledning i gruppe.  Det gjelder alle, både de som følte de hadde behov for veiledning og de som egentlig følte seg sikre på karrierevalget.   Hun sier det er fullt mulig å kartlegge den enkeltes ressurser i en gruppe. 

- Og det fine er at da blir ressursene tilgjengelig også for de andre elevene.  De får utfylle hverandre og bruke hverandre.  I sitt masterarbeid veiledet hun elever på studiespesialisering og idrettsfag, en full kasse med 27 elever pluss fokusgrupper. 

- I en gruppe kan vi få til felles refleksjon og deling av erfaring.  Vi har ofte mer plass og rom, og kan variere mye mer.  Jeg har brukt mange tekster i gruppen, blant annet årsrapporten fra NHO om fremtidens arbeidsmarked, forteller Ulla.  

Høy terskel for å be om råd

Gjennom masterarbeidet sitt har de to fått viktig kunnskap om hvordan elevene egentlig opplever veiledningssituasjonen.  Det er viktig kunnskap, ikke minst i en situasjon med høyt frafall i den videregående skolen. 

- Det har vært veldig verdifullt å få innsikt i elevenes opplevelser, og hvor høy terskel de har for å komme til oss og be om veiledning.  Det har vi oppdaget gjennom observasjon og intervjuer.  Hvorfor er den terskelen så høy?  Mange opplever situasjonen med individuell veiledning som utrygg og unaturlig, forteller Anne. Anne Holm-Nordhagen - foto

- Dere har begge rådgiverutdanning fra tidligere.  Hvorfor valgte dere å ta denne masteren?

 - Det skjer så mye i samfunnet som får konsekvens for måten vi jobber på med karriereveiledning i skolen, er de to enige om. 

Ulla:  - Elever trenger karriereferdigheter.  Det er noe som skjer i det livslange løpet.  Du kan bli oppsagt.  Du kan komme i den situasjonen at du trenger veiledning mange ganger i løpet av livet.  Karrierebegrepet er jo ikke bare knyttet opp mot jobben, men det innebefatter alle de rollene du har i livet.  

Anne:  - Man må se karrierebegrepet i litt videre perspektiv.  Alle livets sider må tas med.   Vi kan ikke veilede dem i et enkelt valg.  Vi må veilede dem om det å stå i egen karriere.  Ikke bare konkrete enkelt-valg.   De må få en bagasje som de kan bruke senere.  

- Hvorfor valgte dere dette yrket?  Ulla har jo jobbet som lærer tidligere, og Anne er utdannet som psykiatrisk sykepleier. 

Ulla:  - Jeg liker rådgiverrollen.  Du er en fagperson, samtidig som du kan være en støtteperson på en annen måte som rådgiver enn som lærer.  Men du må være interessert i mennesker og elevene, og ha et positivt menneskesyn.  Du må tenke at du kan bidra noe inn i livene deres.

Anne;  Det å kunne bidra i viktige faser av livet, er inspirerende og verdifullt for meg.  Som karriereveileder må du forvalte den muligheten på en best mulig måte.  Det krever dedikasjon og engasjement. 

Ulla: - Ja, du kan ikke la deg frustrere over dårlig tid.  

Anne:  - Det ligger en forventning der om at vi skal møte ganske store problemer og løse dem.  Mange av de problemene ligger på samfunnsnivå., så vi er ganske avhengig av støttespillere.  

Ulla:  - Karriereveiledning bør kunne bidra positivt i forhold til elever som har et høyt fravær.  Mange av dem har ingen visjoner.  De er bare her og nå.  Vi kan løfte dem litt opp, og få dem til å se fremover.   Jeg er i sånne situasjoner mange ganger.  Ulla Pettersen.  Foto

Begge to peker også på ressurssituasjonen i skolen som et viktig poeng.  Det er for lite tid til veiledning, og den starter ofte for sent. 

- Rådgiverressursen i skolen er der man bør sette inn støtet. Det er også en anbefaling i NOUen (2016:7) som kom nå, sier de. 

De synes det er et tankekors at elever i ungdomsskolen har fått faget «Utdanningsvalg», mens mange elever i videregående ikke får noen systematisk veiledning. 

- De som går på studiespesialisering har ingen ting, slik jeg opplever det.  De er ikke prioritert.  Det er veldig mye fokus på frafall og psykisk helse.  God veiledning kan være et viktig bidrag for å hjelpe de elevene som sliter i den videregående skolen, sier Ulla.  

Nå har de levert masteroppgavene og bestått muntlig eksamen, og er på vei til sine skoler i Røyken og Narvik med masse nyttig kunnskap i bagasjen. 

Først i Norge

Anne Holm-Nordhagen og Ulla Pettersen startet på det første masterkullet i 2014. 

På grunn av tidligere studier og kompetanse har de kunnet forsere studieløpet og avlegge eksamen nå. 

De har også økt studiebelastningen betydelig for å bli raskere ferdig. 

Anne er utdannet psykiatrisk sykepleier, har rådgiverutdanning fra Høgskolen i Buskerud og har også studert pedagogikk.  Hun jobber ved Røyken vgs. 

Ulla er utdannet lærer og har rådgiverutdanning fra NTNU.  Hun jobber ved Narvik vgs.

Dette sier faglærerne

- Vi synes at det er flott at vi allerede nå kan uteksaminere to studenter på master i karriereveiledning, sier førsteamanuensis Roger Kjærgård.  Han er studiekoordinator for master i karriereveiledning , og ledet også det offentlig oppnevnte Kjærgård-utvalget som leverte sin NOU om karriereveiledning våren 2016.

Professor Willy Aagre har vært veileder for Anne og Ulla: 

- Dette er to svært målrettede studenter, som har gitt studiet viktige erfaringer før den første hovedgruppen blir uteksaminert. Takket være gode spørsmål fra dem, er vi nå blitt bedre organisatorisk forberedt. Tematikken til studentene er høyaktuell: om hvordan vi kan nå fram med god og engasjerende karriereveiledning for flere elever i videregående, sier Aagre. 

Karriereveiledning på HSN

Master i karriereveiledning var et nytt samlingsbasert studieprogram fra 2014 - i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer.

Masteren ble tildelt egne midler gjennom statsbudsjettet, og er enestående i Norge.

Regjeringen gav også penger til en styrking av fagmiljøet ved de to skolene.

Førsteamanuensis Roger Kjærgård har vært en pådriver i arbeidet med å etablere studietilbudet.

Han begynte som stipendiat i karriereveiledning ved daværende Høgskolen i Buskerud i 2008.

Kjærgård har ledet det offentlig oppnevnte utvalget som leverte en NOU om Karriereveiledning til Kunnskapsministeren våren 2016.

Guro Johansen fra HSNs karrieresenter ved campus Vestfold har sittet i sekretariatet for NOUen, og ført i pennen delen om karriereveiledning i universitets- og høyskolesektoren.

HSN har flere studietilbud innen karriereveiledning i tillegg til masteren.  Både etter- og videreutdanning og enkelt-emner.