Førstelektor med internasjonal utmerkelse

Runi Børresen utenfor Papirbredden 1, Drammen.
Heder: Runi Børresen har i mange år vært blant de fremste ekspertene i landet på spiseforstyrrelser. I november ble hun trukket frem i en eksklusiv liste i internasjonalt tidsskrift. Foto: Stian Kristoffer Sande

Førstelektor Runi Børresens arbeid innen spiseforstyrrelse har blitt kåret til å være ett av de viktigste på feltet de siste 25 årene. Selv mener hovedpersonen at norske myndigheter ikke har vært flinke nok til å bruke den kunnskapen som kom ut av arbeidet.

«Eating Disorders: The Journal of Treatment & Prevention» lanserte 6. november en liste over de 25 viktigste forskningsartiklene tidsskriftet har trykket i løpet av sine 25 års eksistens. På listen havnet fagartikkelen "The Norwegian Program for the Primary, Secondary and Tertiary Prevention of Eating Disorders" fra 1994, skrevet av Runi Børresen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og Anna Karlsen. Førstelektoren er beæret over å ha blitt trukket frem som en av de viktigste bidragsyterne på feltet.

- Det er selvsagt en ære og det er både med stolthet og ydmykhet at jeg har mottatt denne utmerkelsen, sier Børresen.

«Prosjekt spiseforstyrrelser 93-95»

Fagartikkelen Børresen hedres for omhandler flere prosjekter hun ledet på 80- og 90-tallet. Det mest omfattende var «Prosjekt spiseforstyrrelser 93-95».

- Her jobbet vi systematisk med utvikling og implementering av «kjøreregler» for lærere og helsesøster, utprøving av samtalegruppemodeller for jenter i videregående skole samt en to-faset studie av et representativt utvalg av 9. klassinger i Buskerud, forteller Børresen. 

- Vi ønsket å kartlegge omfanget av spiseforstyrrelser, hvilken kunnskap de hadde om det, hvilken oppfølgning de fikk og hvilket behov de hadde. På bakgrunn av disse funnen skulle gammelt materiell revideres og nytt utvikles.

Anna Karlsen og Runi Børresen på stand under ung-messa på Sjølyst i 1992.

- Sulte vekk følelsene

Børresen er stolt av at de allerede på dette tidspunktet involverte grupper som Anorexia-Bulimia Foreningen og Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelseforeningen.

- Det var viktig for oss å høre hva de som hadde skoen på følte var behovet, og hva de mente var viktig at andre visste om. Spiseforstyrrelser utvikles gjerne på bakgrunn av flere årsaker. Et dårlig selvbilde eller negative følelser kan være blant dem. Bulimi kan derfor enkelt forstås som at du forsøker å spise opp følelsene dine og deretter tømme deg for dem. Ved anoreksi forsøker du å sulte dem vekk, ved overspising prøver du å spise dem vekk.

I forkant internasjonalt

Børresen forteller at de på bakgrunn av funn i arbeidet vektla både psykologiske og fysiske faktorer.

- Vi ønsket å gi ungdom bevissthet rundt disse negative tankene og følelsene om seg selv, og samtidig få dem til å utvikle verktøy til å håndtere dem. I tillegg var vi klare på at det forebyggende arbeidet må skje på mange arenaer og fungere som en helhetlig prosess. Det må være et samarbeid mellom familiene, skolene og helsetjenestene. Det er fordi forebygging kanskje skjer aller minst i helsevesenet.

Børresen minnes at arbeidsmetodene deres og modellene de utviklet lå langt i forkant internasjonalt den gangen.

- Jeg ble invitert verden rundt for å forelese om arbeidet vårt. Det ble etter hvert en modell flere land prøvde å følge, og undervisningsmateriellet vårt ble oversatt til flere språk. Til og med prinsesse Diane hadde blitt informert om dette arbeidet og ville møte meg i forbindelse med en konferanse hun åpnet i London i 1993.

Fagartikkel av Børresen og Karlsen og diplomet med Routledge Journals.

Oppgitt

Til tross for gleden ved annerkjennelsen, ble det også vekket en følelse av frustrasjon i henne da diplomet kom på døra med FedEx.

- Det minner meg på all innsatsen som ble lagt ned, og om myndighetene som ikke fulgte godt nok opp i ettertid.

Hun mener fokuset endret seg utover 90-tallet, og at man dreiet vekk fra satsingen på helhetlig satsing på helsefremming og psykisk helse.

- I stedet ble det satt fokus på forebygging i form av enkelttiltak, som frukte og grønt i skolen og fysisk aktivitet. Det er selvsagt vel og bra med slike tiltak, men det hjelper dessverre ikke barn som sliter å få et eple på skolen. De trenger langt mer enn det, og det aller viktigste er et godt psykososialt læringsmiljø.

Børresen tror myndighetenes endringer kom som følge av et ønske om å måle omfanget av det forebyggende arbeidet.

- Vårt tellesamfunn har behov for å dokumentere alt i tall. Frukt og fysisk aktivitet kan måles i antall og timer. Hvordan barn og unge har det med seg selv, samt det å måle effekten av et helhetlige forebyggende programmet, er vanskelig. Det tror jeg var utslagsgivende.

Aktuelt tidlig på 90-tallet – og i dag

Børresen rister derfor på hodet av tanken på at kronikker hun skrev om spiseforstyrrelser over 20 år tilbake i tid er like aktuelle i dag. De unges oppvekst preges i tillegg av en ny dimensjon, som Børresen mener påfører de unge ekstra mye belastning.

- Gjennom sosiale medier utsettes ungdom for et voldsomt press, og det er ikke bare kroppspress. De unge skal prestere på alle arenaer; skole, idrett, kultur. Generasjon prestasjons forventninger til seg selv og hverandre som gir stadig flere unge føler at de kommer til kort. Dataene fra UNG-undersøkelsene peker på en alvorlig utvikling. Når vi ser hvor mange som sliter med kropp og utseende i dag, så er det lov å stille seg spørsmålene: «Tenk om vi hadde fått midlene til å fortsette med arbeidet vår den gangen? Hvordan hadde det sett ut i dag? Hadde vi greid å demme opp for noe av dette vanvittige presset?»

Runi Børresen på cafe på Papirbredden 1 og forteller om sitt arbeid med forebygging av spiseforstyrrelser.

Må satse mer

Børresen understreker at det har foregått mange viktige forebyggende prosjekter også i senere tid, men at utfordringen har vært å få omsatt kunnskapen til handling.

- Vi må sørge for at de forebyggende programmene faktisk blir implementert og fulgt opp. At kunnskapen tilflyter dem som trenger den, altså lærerne, foreldrene og elevene.

Børresen mener mange av dem, som på 90-tallet så til Norge, nå ligger foran på det forebyggende feltet.

- Derfor savner jeg det helhetlige arbeidet. Jeg savner at vi snakker om hvordan vi kan bidra til å forebygge spiseforstyrrelser, sette inn rett tiltak til rett tid og fremme barn og unges psykiske helse. Jeg er veldig glad for at ungdommen selv har greid å presse frem at temaet livsmestring nå er tatt inn i skolen. Det er en god start. Men som de også selv sier, det er ikke tilstrekkelig å snakke om livsmestring. Alle skoler bør ha en helsesøster, alle skoler bør ha en fagperson som eleven kan snakke med hvis de trenger det. Barn og unge trenger trygge og forutsigbare voksne.

Fagartikkelen "The Norwegian Program for the Primary, Secondary and Tertiary Prevention of Eating Disorders" av Runi Børresen og Anna Karlsen fra 1994 er trukket ut som én av 25 artikler i tidsskriftet «Eating Disorders: The Journal of Treatment & Prevention» (Routledge) sin liste over de viktigste fagartiklene innen feltet de siste 25 årene

Listen er satt sammen i forbindelse med at nåværende sjefsredaktør, Leigh Cohen, går av med pensjon. Fagartiklene er plukket ut av avtroppende sjefsredaktør og medredaktører:

  • Leigh Cohen, grunnlegger sjefsredaktør av Eating Disordrers: The Journal of Treatment and Prevention.
  • Arnold Andersen, Professor Emeritus ved Universitetet i Iowa, Carver College of Medicine.
  • John Foreyt, leder for Behavioral Medicine Research Center ved Baylor College of Medicine.
  • Margo Maine, doktor og driver av privatklinikken Maine and Weinstein.

Sentrale samarbeidspartnere i forskningsdelen av prosjektet Børresen og Karlsen omtalte i fagartikkelen var professor Jan H. Rosenvinge (UiT) og professor Jorunn Sundgot Borgen (NIH).

Børresen har også tidligere mottatt Karl Evang-prisen for fremragende helseopplysningsarbeid.