Fra fagbrev til ingeniør

Astri Maren Midtgarden jobber som ingeniør i BaneNOR etter å ha studert Y-veien

Astri Maren Midtgarden jobber i dag som ingeniør i Bane NOR, etter først å ha tatt fagbrev som industrimekaniker og deretter blitt ingeniør gjennom Y-veien på campus Porsgrunn.


- Uendelig med muligheter åpner seg hvis man velger å ta y-vei. Det vil være gull for framtidlig arbeidsgiver da man både har den reelle og teoretiske erfaringen med seg, sier Astri.

- Hvorfor valgte du å studere ved høyskolen og hva interesserte deg mest med studiet?

- Jeg tok først fagbrev som Industrimekaniker på Herøya industripark, for så å gå videre på studiet y-vei maskinteknisk design på Høgskolen i Sørøst-Norge (den gang Høgskolen i Telemark).  Det er mange grunner til at jeg valgte disse veiene. 

- Jeg er oppvokst på gård, og har gjennom foreldrene mine fått være med på mye arbeid. Faren min driver eget anleggsfirma.  Jeg har vært med han mye ute på anlegg rundt omkring, og på verkstedet som er hjemme på gården, der det blant annet gjøres vedlikehold av gravmaskiner og lastebiler. Det var gjennom faren min at jeg fikk øyenene opp for industrimekanikerfaget.

- Da jeg gikk på videregående pratet jeg med Hilde Gunnulfsen (jobber på industrilærling og hjelper elever med å skaffe lærlingplasser), og hun anbefalte meg sterkt å ta fagbrevet for å få litt praktisk erfaring.  Det var et klokt råd som jeg setter pris på i dag.

- Hva husker du best fra tiden ved høyskolen?

- Jeg husker jeg trodde at jeg var så flink at jeg kom til å flyte igjennom studiene, men møtet med studiet var et stort sjokk. Jeg trodde lærerne tullet med meg i starten, men det gjorde de ikke.  Det var bare å hive seg rundt og studere. Det som er fint, er at man er flere studenter, og samarbeider sammen om fagene og utfordringene som dukker opp.

- Det var veldig hardt i starten, men jeg har hatt en enorm læringskurve. Jeg har lært meg å bli selvstendig, og lært meg å ikke å gi opp,.  Man klarer det alltids til slutt, man må bare ikke gi opp. 

- Jeg husker også de gode tidene jeg har hatt sammen med klassen.  Man får et fantastisk vennskap, og knytter bånd med medstudentene fordi man er sammen om alt. Samtidig har det vært utrolig mange fine fester og sammenkomster på studenkroa, som er et festlokalet for stundenter hvor de har quiz og andre festligheter som temafester. Utrolig gøy!

- Hva jobber du med i dag?

- Nå jobber jeg som tverrfaglig planlegger for Bane NOR i Mo i Rana, og har en del av ansvaret for planleggingen av arbeid som skal skje på Nordlandsbanen nord. Jobbene som skal utføres er vedlikeholdsjobber, men jeg jobber også tett opp mot prosjektavdelingen, som har de større prosjektene som blir satt ut som entreprise til entreprenører. Jeg jobber også tett opp mot planleggingen av den daglige drift.

- På hvilken måte er utdanningen og erfaringene du fikk som student på høyskolen relevant for arbeidet du gjør nå?

- Man blir selvstendig, lærer å være hardtarbeidende og å ikke gi opp når man får litt motgang. Maskinteknisk design er et så alsidig studium, og det er uendelig med veier man kan velge i forhold til jobber etter dette studiet.

- Den største tryggheten har vært gode lærere, som har vært tilgjengelige og behjelpelige om jeg har trengt hjelp. Og om ikke lærerne har vært tilgjengelige, så har det vært studentassistenter som har vært tilgjengelige og sittet på skolen for å hjelpe med oppgaver.

- Hvilke kvalifikasjoner har du som har fagbrev, sammenlignet med ingeniører som ikke har fagbrev?

- Veldig ofte i jobben som industrimekaniker kan et arbeid være planlagt til å bli utført på kort tid, men så kan små elementer gjøre at jobben blir mer tidskrevende og komplisert.  Et eksempel på et typisk problem som industrimekaniker, kan være at man skal skifte ut en gammel pumpe med ny pumpe, men så har skruene til å feste pumpen rustet fast, og man får ikke løsnet dem med vanlig verktøy (fastnøkler), og du må til å bruke vinkelsliper for å få løs skruene. Dette medfører at en jobb tar dobbelt så lang tid som man planlegger. 

- Jeg tror en y-veistudent har med seg mye nyttig rundt det å skulle se for seg hva slags utfordringer som kan oppstå, i forhold til hva som orginalt var planlagt.  Det å se for seg en problemstilling man får spørsmål om i en oppgave på skolen, tror jeg også blir lettere for en som har vært borte i de forskjellig maskineriene før, enn for en som aldri har sett dem før.

- Hvordan var det å være jente i en guttedominert utdanning? Positivt og negativt, og gode råd og tips til andre jenter som vil bli ingeniør?

- Det er utrolig behagelig å jobbe med gutter.  Hvis det er noe sier de fra med en gang, og det blir aldri noe dårlig stemning hvis man sier fra selv heller. Hvis jeg har trengt en skulder å lene meg på, har det aldri vært manko på det.  Tipset til andre jenter som vil bli ingeniør er, gjør det! Du kommer til å møte mange herlige mennesker, og det er alltid et godt samarbeid med medstudenter hvis du møter utfordringer.

- Når det gjelder jobben, så er det viktigste å være seg selv, og ikke komme inn i arbeidslivet med instillingen "hør på meg".  Vær heller den som vil lytte og lære av dem som har jobbet der i mange år. Gjennom at jeg har vært ydmyk og lærevillig, har vi nå fått et tett og godt samarbeid. Det er viktig å bruke all den erfaringen man har med seg fra arbeidslivet og studiet, for å prestere bra på arbeidsfronten.

Y-veien er veien til ingeniør for deg som har fagbrev.

Campus Porsgrunn tilbyr seks forskjellige y-veier: