Fryktet Åsgårdsreia ved juletider

Ikke alle sider ved jula har vært like harmonisk gjennom tidene. Ved juletider var Åsgårdsreia ute og fór, ei ferd av daudinger og døde på hester.


Åsgårdsreia ble malt av den norske maleren Peter Nicolai Arbo. Foto: Lathion, Jacques / Nasjonalmuseet

 
Åsgårdsreia var noen av de onde kreftene som folk fryktet kunne komme ved juletider.
 
- Episoden utspinner seg egentlig fra gården Vå i Rauland i 1618. Dagen før et julegjestebord kom Åsgårdsreia og sadlet av på tunet og kastet sadlene på låvetaket. Dette varslet mannefall, og før gjestebudet var omme var to menn drept. Åsgårdsreia bestod av «Drukkenbolte, Slagskiemper, Viseqvædere og fine Bedragere» som ikke fortjente å komme til himmelen, men som heller ikke hadde gjort så mye galt at de havnet i helvete. I den folkelige forestillingsverdenen var nemlig de onde maktene mest aktive når de gode kreftene toppet seg, forteller professor Herleik Baklid ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
 
Foto av Herleik BaklidBaklid har skrevet et kapittel om «Hverdagsliv og høgtidsskikk» i 3-binds verket Telemarks historie og her kommer han inn på historien om Åsgårdsreia.

Korset brøt makta

Fremst i reia var Sigurd Svein og Guro Ryserova. Sigurd var så utgammel at øynene hans måtte hektes opp med messingkroker. Denne gjengen med slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter og bedragere ferdes rundt på gårdene og tømte juleølet, ødela maten og kunne også ta med seg folk. Det gjaldt også å ha ryddet ting på gården så ikke Åsgårdsreia tok det med seg når de farte over land og strand.
 
Men selv om farene i den gamle folketrua var truende, fantes det alltid verneråd.
Det kristne korset brøt makta til Åsgårdsreia. Derfor laget man kors i øltappen, malte et tjærekors over dørene og la seg ned på bakken med armer og bein utspent dersom en hørte ferda komme.
 
- Mye av tradisjonen og forestillingene om Åsgårdsreia stammer fra Telemark og Agder. Motivet om Åsgårdsreias varsel om mannefallet i sagnet om julegjestebudet på Vå i 1618 er trolig sekundær, tillagt for å forklare drapene og å styrke den episke framstillinga, forteller Bakelid.
 

Skøyt jula inn

 
I tradisjonen har det vært vanlig at jula ble skutt inn, særlig på gårder som lå så pass langt unna kirken at en ikke hørte at kirkeklokkene ringte jula inn.
 
Magnus Brostrup Landstad som var prest i Seljord og Kvitseid i 1834-1849 har fortalt at bonden kunne løsne tre rifleskudd i det kirkeklokkene kimte. Skikken kan først ha oppstått på 1600-tallet da skytevåpnene kom til. Skuddene hadde en dobbelt funksjon. Foruten å markere inngangen til julehøgtida, vernet kruttet også mot Åsgårdsreia og andre farlige vetter som var på ferde i jula.
 

Åsgårdsreia ble malt av den norske maleren Peter Nicolai Arbo 1872. Arbo spesialiserte seg i å male historiske motiver og bilder fra norrøn mytologi.