Har kunst for barn et B-stempel?

Leder for Kulturrådet Kristin Danielsen og leder for Kulturtanken, Lin Marie Holvik i samtale med Heidi Stavrum
I samtale om framtidsutsikter for kunst for barn og unge: Leder for Kulturrådet Kristin Danielsen (t.v.), kulturforsker Heidi Stavrum og leder for Kulturtanken, Lin Marie Holvik (t.h.)

Kunst og kultur for barn og unge har hatt lav kvalitet og status. Det lå som en underliggende premiss for flere av innleggene på konferansen Kulturrikets tilstand.


Tekst og foto: Helle Friis Knutzen

 - Jeg kan se at kjempeflinke kunstnere lager elendige prosjekter for barn.

- De som er interessert i barn lager kunst for barn, de som er interessert i kunst driver med kunst for voksne. 

Dette er uttalelser sagt i forbindelse med evaluering av Kunstløftet, et nå avsluttet 8-årig tiltak som skulle løfte kunst og kultur for barn og unge. 

Evalueringen ble presentert på Kulturrikets tilstand av Åsne Dahl Haugsevje, forsker ved Telemarksforskning.

Evalueringen konkluderer med at Kunstløftet fikk til en god del. Mye god kunst ble laget for barn og unge, man fått mer kunnskap og ikke minst har emnet blitt debattert. Men uttalelsene over impliserer at å heve prestisjen for kunst og kultur for barn og unge, er en prosess som tar lenger tid. 

Store endringer i kulturpolitikken for barn og unge

Ny politikk for barn og unge var tema for årets Kulturikets tilstand - et naturlig temavalg etter de store endringer som er gjort i kulturpolitikk for barn og unge i 2016:

  • Ansvaret for den kulturelle skolesekken er flyttet fra Kulturrådet til Rikskonsertene. Rikskonsertene har byttet navn til Kulturtanken og gjennomgår nå en full omorganisering.
     
  • Prøveprosjektet Kunstløftet avsluttes.
     
  • Barn og unge skal ikke lenger være et eget fagområdet i Kulturrådet. Det vil si at de ikke lenger har en egen pott å søke midler fra.

Kristin Danielsen, direktøren for Kulturrådet, uttalte under konferansen at den siste endringen kan sees som et mulig uttrykk for, og en test av, om Kunstløftet har vært vellykket.

Er kvaliteten god nok skal søknader om støtte til kulturprosjekter for barn og unge ha like stor mulighet for å nå gjennom hos de fagbaserte utvalgene, i konkurranse med andre kulturprosjekter.   

En ung stemme

Kunstmønstringen MOToffentlighet var et av temaene på konferansen. Prosjektleder Gry Ulfeng orienterte om ideen bak og den praktiske jobbingen med denne kunstmønstringen. Så fikk konferansedeltakerne for første gang høre stemmen til en av de konferansen handlet om. 

17-år gamle Rauand Ismail har rost flere av MOToffenlighets arrangementer i en en artikkel i Periskop.no, men også vært sterkt kritisk til mangel på målgruppetenkning.

Bilde av Rauand Ismail

På konferansen sa Ismail at det det sunt med eksperimentering, men at det var synd at så mange av kunstprosjektene ble usynlige for dem det var ment for, fordi man ikke ønsket å spre informasjon om arrangementene i medier som vi unge bruker. 

Skolekonsertene 

Musikkpedagog og HSN-foreleser Torild Wagle Christensen forsker på skolekonsertene. Skolekonsertene er for mange barn og unge deres første møte med kunst.

- Det er en påtvungen kulturell opplevelse, preget av de voksnes verden. Det er utfordrende, men sånn må det jo også være, sa Torild innledningsvis i sitt innlegg.

Men hva mener barna er en god skolekonsert? Christensen har observert nonverbale reaksjoner og spurt barna.

Hun poengterte at barn kan gi oss ny innsikt, for de svarer ikke i tråd med vedtatte sannheter, og kan på den måten konfrontere og korrigere vedtatte kvalitetssyn. Lærerne er for eksempel helt enige i at i en god skolekonsert så må elevene få delta. Men barna i Christensens undersøkelse svarer mye mer variert. Nesten like mange vil ikke involveres, de vil bare høre på.  

Kunsten er til for mennesker

En av nestorene i forskning på nordisk kulturpolitikk er Beth Junker. Hun satte norsk kulturpolitikk for barn og unge inn i et nordisk perspektiv. Senere kommenterte hun at vi nordmenn må slutte å være så opptatt av at det gamle konseptet "kunst for kunstens skyld":

-  Kunst er ikke til for kunstens skyld. Kunst har ved gud i himmelen sin egen nytte, men den er til for oss mennesker. Det burde dere tenke mer over i Norge!

Det var et utbrudd som ble godt mottatt av både forskere og de mange kulturarbeiderne i salen.

Studentene invitert med

Både studentene på master i kulturstudier og på Bachelor i kulturledelse var invitert med på konferansen. Det satte de stor pris på: 

- Det har vært utrolig spennende og lærerikt og få et så nært innblikk i ha bransjen selv tenker. Vi får mange nye impulser og det er interessant å høre hva de forskjelige aktørene har fokus på, for eksempel de som jobber med Den kulturelle skolesekken og kulturskolen.  

Bilde av Ane, Amalie og Isabelle som studerer kulturledelse ved Høgskolen i Sørøst-Norge

 

Amalie ønsker selv å jobbe med kultur for barn og unge når hun er ferdig med utdanningen, og synes tema for årets konferanse er viktig. Det var gøy å både høre om forskning og om hvordan blant annet NRK Super jobber i praksis.  

Kunsten er det beste i livet

Konferansen ble avsluttet med en samtale mellom kulturforsker Heidi Stavrum, ny leder for Kulturrådet Kristin Danielsen og ny leder for Kulturtanken, Lin Marie Holvik.

De håpet at de om 10 år snakker om kunst og kultur for barn og unge på en annen måte. At feltet har en helt annen posisjon enn nå, at vi har mer handling og at de praktisk estetiske fagene har en viktig plass i skolen.

Vi skal skjerpe oss og ikke gjøre ting så vanskelig.

Kunsten er overskuddet i mennesket, det er det beste i livet.

Bilde av arrangørene

Om Kulturrikets tilstand

Kulturrikets tilstand er en årlig konferanse som tar pulsen på kulturnorge. Det er Senter for kultur- og idrettsstudiar som for 8. år på rad arrangerer konferansen. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Telemarksforskning. 

På konferansen fikk de nær 200 deltakerne presentert ny kunnskap om barns opplevelser av skolekonserter. 

De ble konfrontert med spørsmål om hva vi vil med og bruker kulturskolen til, og fikk innsikt i hvordan man jobber med digitale prosjekt i NRK Super.

Deltakerne fikk også en sterk anbefaling om å styrke kuratorrollen for å nå fram til unge med gode kunstprosjekter, og fikk høre hva en over gjennomsnittlig kulturinteressert 17-åring mente om kultursatsningen MOToffentlighet.