Hett dialogmøte om ny UH-lov

Rektor ved USN,  Petter Aasen, ønsket velkommen til over førti jurister, som arbeider med studieadministrasjon i universitets- og høyskolesektoren.
MYE JUS: USN-rektor Petter Aasen ønsket velkommen til over 40 jurister, som arbeider med studieadministrasjon i universitets- og høyskolesektoren. (Foto: Stian K. Sande / USN)

Engasjementet var stort da USN la til rette for at UH-sektorens jurister fikk gå i dialog med utvalget som behandler den nye universitets- og høyskoleloven, som skal vedtas neste år.


Hvert år blir det holdt et fagseminar for universitets- og høgskolesektorens (UH) jurister som jobber med studieadministrative oppgaver. Dette er en arena for å skape dialog mellom juristene i sektoren på tvers av utdanningsinstitusjoner.

I år var USN vertskap, og seminaret fant sted på campus Drammen 1. og 2. april.

UH-lovutvalget møtte juristene

Oppslutningen rundt seminaret aldri vært større enn i år: Om lag 40 jurister fra så godt som samtlige utdanningsinstitusjoner deltok, samt jurister fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit).

I tillegg deltok representanter for Universitets- og høgskolelovutvalget, som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet, for å diskutere den store jobben som nå gjøres med å revidere regelverket som styrer vår virksomhet.

Stortinget skal vedta en ny universitets- og høyskolelov neste år, og februar 2020 leverer utvalget sin innstilling.

– Sektorjuristene besitter en særskilt kompetanse og erfaring innenfor dette feltet. Denne samlingen kan legge grunnlaget for en bedre dialog og tettere samarbeid mellom sektorjuristene og lovforvalterne i fremtiden, sier seniorrådgiver Ann Marit Roterud Espe ved USN, som var sentral i etableringen og gjennomføringen av det to dager lange seminaret på USN.

Therese Sofie Aasen, Helga Aune, Sofie Carlsen Bergstrøm, Petter Aasen og Ann Marit Roterud Espe. Foto

– En viktig møteplass

Under møtet fikk juristene i sektoren anledning til dialog med de fremmøtte utvalgsmedlemmene og store deler av sekretariatet. Juristene tok opp problemstillinger som de møter i sin arbeidshverdag og gikk gjennom deler av regelverket de ser utfordringer ved.

Utvalgsleder Helga Aune satte stor pris på å bli invitert til å møte UH-jurister som daglig jobber med UH-loven:

– For oss er det svært nyttig å få innspill fra brukere av loven. UH-juristene drøftet både overordnede temaer som lovstruktur og hva som er hensiktsmessig å ha regulert i nasjonale forskrifter versus regionale. I tillegg har enkeltregler blitt drøftet. UH-juristnettverksmøtet ser ut til å være en viktig møteplass for institusjonene, for dialogen med myndigheter og for en god forvaltning av lovverket, sier Aune.

Utdatert og fragmentert

Rektor ved USN, Petter Aasen, åpnet seminarets dag to. Aasen gir sin fulle støtte til det store revisjonsarbeidet av UH-loven og leverte samtidig en klar melding til lovutvalget:

– USN erfarer at dagens regelverk og struktur fremstår som fragmentert og innholdsmessig til dels utdatert. Vi er derfor svært positive til at Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg som nå skal foreta en grundig og helhetlig gjennomgang av regelverket som regulerer vår virksomhet. Jeg er glad for at universitets- og høyskolesektorens jurister tok initiativ til en dialog med utvalget.

Petter Aasen taler til forsamlingen. Foto

Ønsker økt tilgjengelighet

Da juristene diskuterte strukturen i universitets- og høyskoleloven samt tilhørende forskrifter, ble det blant annet løftet frem at det er behov for å gjøre lovens bestemmelser mer tilgjengelig og enklere å finne frem i. Det ble blant annet foreslått å strukturere regelverket etter målgruppen, slik at brukerne kunne gå til det stedet i loven som gjelder for dem.

Flere var også opptatt av behovet for at Kunnskapsdepartementet ivaretok loven på en god måte etter at den ble vedtatt. Det ble i den sammenheng foreslått for KD å samle alle etterfølgende tolkningsuttalelser og øvrige relevante rettskilder i en rettskildebank på KDs nettsider, slik Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har gjort i en årrekke. 

Utilsiktet svak rettsstilling

Da eksamen, vurdering, begrunnelse og klage ble diskutert, var det flere som pekte på at dagens lovgivning har som utgangspunkt at studentene blir vurdert ved skoleeksamen, og at lovgivningen ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til at stadig flere studieprogrammer har tatt i bruk andre vurderingsformer.

Videre har studentene mer omfattende rettigheter ved vurderingssituasjonen enn ved undervisningen.

Når mange studieprogrammer har omfattende praksis og store arbeidskrav, og lovgiver ikke i tilstrekkelig grad har tatt stilling til problemstillingen med tilfeller der vurdering og undervisning går over i hverandre, mente enkelte at studentenes rettsstilling blir dårligere enn lovgiver har ment.

Sanksjoner

Diskusjonen om dagens sanksjonsbestemmelser vakte stort engasjement, og det var uenighet om hvorvidt det er behov for endringer, og i så tilfelle hvilke endringer det er behov for.

Flere tok til orde for at det er behov for en helhetlig gjennomgang av alle sanksjonsbestemmelsene, både med hensyn til saksgangen i disse sakene, og for å sikre en harmonisering av de ulike sanksjonene som skal følge av den nye loven.

Det ble for eksempel ytret at det ikke var grunn til at falsk vitnemål og annen dokumentforfalskninger skulle bli behandlet på ulikt vis.

Det ble også spilt inn at det er behov for å se på andre reaksjonsformer enn de vi har i dagens lovgivning, for eksempel bruk av mindre inngripende reaksjoner som skriftlige advarsler i mindre alvorlige saker.

Advokatbistand i fuskesaker

Videre ble det diskutert om fuskebegrepet burde løftes opp fra forskriftsverket til lovteksten. Enkelte mente det ikke var grunn til å anta at hva som var juks skulle være forskjellig fra ulike institusjoner.

Et annet spørsmål som vekte stort engasjement var om det tjente studentenes sak å ha rett til å få dekket advokatbistand i saker der studenten er mistenkt for fusk.

Flere mente at fuskesaker ofte er relativt oversiktlige, og at advokater kunne bidra til å unødig vidløftige disse sakene. Enkelte mente at den veiledningen som studenten har krav på fra universitetet dekker det behovet studenten har.

Uenighet om ph.d.-kandidatenes rettigheter

Da forsamlingen gikk over til dagens siste tema, diverse spørsmål, ble gamle strider i universitets- og høyskolesektoren vekket til live. For: Hvilken rettslig status skal de som går på ph.d.-program ha? Og: De er ansatte, men er de også studenter, og hvilke rettigheter skal i så tilfelle gjelde for dem?

Det var enighet om at lovgiver bør se nærmere på ph.d.-kandidatenes rettslige status. 

Gode innspill

Lovutvalget kommenterte avslutningsvis at møtet med sektorjuristene hadde brakt frem mange viktige problemstillinger og gode innspill, som utvalget tar med seg i det videre arbeidet.

Fakta:

Regjeringen har oppnevnt et universitets- og høyskolelovutvalg som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høyskoler og regelverket for studentvelferd.

Målet for utvalgets arbeid er et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte.

Utvalget skal særlig vurdere:

  • strukturen i regelverket, herunder forholdet mellom universitets- og høyskoleloven og nasjonale og lokale forskrifter
  • forholdet til tilgrensende lov- og regelverk som sektoren må forholde seg til, f.eks. forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven
  • bestemmelsene om studentenes rettigheter, læringsmiljø og plikter
  • bestemmelsene om eksamen og klage
  • bestemmelsene om ansettelse, herunder spørsmålet om midlertidighet

Utvalget ble oppnevnt 22. juni 2018. De skal levere en NOU (Norges offentlige utredning) med forslag til nytt regelverk innen 1. februar 2020.

Lovutvalget skal foreslå ny lov for universiteter og høyskoler, endringer i forskriftene gitt med hjemmel i UH-loven, samt enringer i studentsamskipnadsloven og –forskriften.

Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av universitets- og høyskoleloven.

Siste gang regelverket for universiteter og høyskoler ble helhetlig vurdert var i NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler. Blant annet på bakgrunn av dette ble universitets- og høyskoleloven vedtatt av Stortinget i 2005.

Kilde: Universitets- og høyskolelovutvalget