HSN forsker som aldri før

Foto: Tine Poppe

Forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge forsker som aldri før, og sto i fjor bak nær 800 vitenskapelige publikasjoner.

Det viser ferske tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD), som registrerer publisering av forskningsstudier i universiteter og høyskoler.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er blant de høyere utdanningsinstitusjonene i landet som øker mest i antall vitenskapelige publikasjoner. I 2017 publiserte HSN hele 791 forskningsstudier. 

– Vi publiserer mer enn noen gang og har en større økning enn de aller fleste i sektoren. Det er vi fornøyde med. Og vi skal fortsette å stige, sier viserektor Pål Augestad ved Avdeling for forskning, innovasjon og internasjonalisering.

HSN tilbyr i dag doktorgradsutdanning innen åtte fagområder, og har sin særlige styrke i regional tilknytning og anvendt forskning. Forskningskompetansen bygger på noen av de mest sentrale områdene med uløste samfunnsutfordringer som helse, utdanning, teknologi og samfunnsforskning.

Hvert år må publiseringene rapporteres til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Årets rapportering ble avsluttet 5. april.

Pål Augestad

– Høyskolen skal være en kunnskapsleverandør til samfunnet og forskningsformidling er en viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Forskningen vår bidrar ikke til utvikling og forandring før omgivelsene blir kjent med den. Først da kan resultatene bli tatt i bruk og bidra til utvikling, påpeker Augestad.

 

Betydning for finansieringen 

HSN er i dag landets største statlige høyskole målt i totalt antall studenter, og er i 2018 innstilt til å bli Norges nye universitet. Å ha en stabil forskningsproduksjon av høy internasjonal kvalitet er dermed viktig.

– Som universitet er det avgjørende at vi forsker nok. Vi ønsker å få opp forskningsaktiviteten og gjøre den kjent for omgivelsene gjennom flere publikasjoner. Det gir legitimitet for hele virksomheten vår, sier Augestad.

Forskningsstudier på trykk betyr dessuten mer statlige kroner til høyskolen. Hver publiserte vitenskapelige artikkel gir såkalte publiseringspoeng til institusjonen som står bak.

Publiseringspoeng er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå, og benyttes i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. For hvert poeng tilfaller det en liten andel av den årlige statlige potten for forskningsfinansiering.

Publiseringspoeng danner grunnlag for deler av bevilgningene fra departementene, og de siste årene har også internasjonalt samarbeid gitt ekstra uttelling.

I fjor oppnådde HSN 712 publiseringspoeng, som er en økning på 23,5 prosent fra året før. Likevel er det mange av de faglig ansatte som ikke publiserte i 2017.

– Vi har en vei å gå for å få flere forskere på banen som vil resultere i enda flere publikasjoner fra HSN, sier Augestad.

Vil styrke forskningsformidlingen

For forskere er det viktig å få artikler på trykk i norske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter for at resultatene kan bli tatt i bruk i virkeligheten.

Til sammen over 25.000 vitenskapelige artikler, bøker og bokkapitler ble publisert i fjor fra forskere ved norske universiteter og høyskoler, en økning på landsbasis på nesten seks prosent fra 2016.

– HSN jobber med å styrke publiseringen og forskningsformidlingen. Vi ønsker å involvere studentene sterkere i forskningen, styrke forskningsbasert innovasjon gjennom samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, styrke den faglige forankringen av samarbeidet med utvalgte institusjoner i utlandet og fremme studentene som innovativ ressurs for omgivelsene, sier Augestad.