HSN-strategi i desember

En samlet strategi for HSN vil bli presentert for styret i desember, sier styreleder og rektor i dette intervjuet.


 

F.v: Styreleder Rune Nilsen og rektor Petter Aasen. Foto: Ragne Brekke Hvidsten

Tekst: Jan-Henrik Kulberg

I slutten av september diskuterte styret strategi under sin samling på Rauland. Temaet dukker også opp på styremøtene i oktober og november, før en samlet strategi altså skal behandles i desember.  

En del av universitetssøknaden

- Det er nødvendig, fordi strategien henger sammen med søknaden om universitetsakkreditering som vi planlegger å sende i februar, sier rektor Petter Aasen.  

– Som fersk høyere utdanningsinstitusjon er vår største utfordring i denne sammenheng å få utarbeidet og implementert ny organisasjons- og ledelsesmodell, gjennomgående systemer, rutiner og rollebeskrivelser og en gjennomarbeidet strategi som gir tydeliggjør retning og felles identitet, sier Aasen.

Han forteller om en god dialog med NOKUT, som har gitt HSN tilstrekkelig veiledning til at den endelige søknaden kan gjøres ferdig umiddelbart etter at NOKUTs styre har behandlet ny studietilsynsforskrift.  Det skal etter planen skje i januar, og så sendes altså søknaden i februar.

- Strategien skal både dokumentere hva vi er og hvor vi skal, og blir en viktig del av universitetssøknaden sier Aasen, som legger til:  - Styret har jo allerede pekt på hva slags universitet vi skal bli. Både som de to gamle høyskolene, i forberedelsene til å bli HSN og i månedene etter fusjonen har vi bygget opp en strategisk plattform.  Den jobber vi videre med nå, og vi skal ha den inn i en form som en strategisk plan.  En plan som viser en klar retning, i tråd med plattformdokumentet og det vi har bygget opp gjennom lang tid, sier Aasen.

Styreleder: - Vi skal være tydelige

Det blir flere delstrategier innen områder som regional samfunnsforankring, forskning, internasjonalisering og utdanning.  Nå planlegges en intern prosess og et strategiseminar for alle de nye lederne, samtidig som eksterne aktører blir bedt om å gi sine innspill.

Styreleder Rune Nilsen understreker også at mye av strategiarbeidet bygger på den utviklingen som allerede har skjedd på HiT og HBV.

- Og hele akkrediteringsprosessen er en tydeliggjøring av det vi har jobbet med i noen år.  Både signalene i statsbudsjettet og signalene vi får fra departementet i forbindelse med fusjonsprosessen er en bekreftelse på at det vi gjør er riktig, sier Nilsen.  Han er opptatt av at HSN skal fremstå som tydelig både internt og overfor omgivelsene.

- Vi må være tydelige i landskapet, og være forankret i hele regionen vår.  Her har vi allerede tatt klare grep ved at vi ikke har et eget hovedsete, og at vi lar ledergruppen være over hele regionen.  Vi har tverrgående fakulteter og institutter, og vil at forskningsgruppene våre nyttiggjør seg hele institusjonen. 

Nilsen sier det samme gjelder for utdanningsløpene.  - Det skal ikke være noen bøttekott, men samarbeid på tvers av campuser.

Dekaner med turbo

- Det er ikke så mange andre institusjoner som har gjort dette så tydelig som oss.  Vi legger også vekt på faglig ledelse, og skiller oss ut ved at vi har vært så tydelige på kvalitetskravene til rektor.  Vi har også lagt viserektorene på nivå to og sagt at det skal være faglig ledelse hele veien nedover.  Vi har ikke organisert oss som siloer, men gitt dekanene i oppdrag å utvikle fortrinnsområdene og områdene de har fått primæransvar.  Samtidig skal de også gi et løft til de andre dekanene.  Vi har gitt dekanene en turbo på sine egne motorer ved at viserektorene skal stå sammen med dem på nivå to, for å gi dem ekstra trykk til å bygge en felles identitet.  Alt dette vil gi en effekt på utdanning, forskerutdanning, forskningspenger og ikke minst innovasjon og forholdet til omgivelsene sier Nilsen.

Tematiske områder for satsing

Så kommer både rektor og styreleder frem til det som kan bli spennende for hele organisasjonen:

HSN skal konsentrere seg om fire-fem tematiske områder.

Det er naturlig å spørre dem:  - Vi har åtte doktorgradsprogrammer.  Ligger ikke temaene implisitt i dem?

Petter Aasen:

- Doktorgradsprogrammene er etablert etter strategiske vurderinger.  I tillegg til dem tenker vi også en institusjonsprofilering gjennom det arbeidslivsorienterte, samfunnsrelevante, regionalt forankrede og praksisnære, som jo er peilepunkter som vi stadig snakker om.  Så kommer altså et tredje element, som vil være fire-fem faglig tematiske satsingsområder.  Dette blir ikke klart til jul, men legges fram for styret i forbindelse med revidert budsjett i mars.   Prosessen med å finne disse områdene kommer i forlengelsen av strategien.  Temaene blir tverrfaglige og skal rette seg mot globale, nasjonale og regionale utfordringer, ja egentlig alt dette på en gang.

Rune Nilsen:

- Globalt viktige spørsmål som klima og bærekraft kan f.eks. være slike tematiske satsingsområder.  I andre deler av landet har vi sett at Nord universitet har utviklet økologisk økonomi.  I Bergen har humanister og språkmiljøer blitt utfordret på å jobbe med hvordan mennesker kommuniserer om klima og fremtidssakene våre.  Slik kan vi også finne felles satsingsområder som kan tas inn i fagmiljøene.  Det stemmer at vi har åtte doktorgradsprogrammer, men de er jo ikke vertikale.  Det er muligheter for overlappinger hele veien.  Prosessen fremover blir å spørre: Hva er det vi er så gode på at vi kan profilere oss og bli gode internasjonalt.  Hva burde vi utvikle enda mer, fordi vi har fortrinnsområder i regionen vår?  I denne sammenhengen blir også universitetsstatus viktig, fordi vi blir selvakkrediterende.  Det gir oss en frihet vi ikke har i dag. 

Statsbudsjettet og ny finansieringsmodell

- Ny finansieringsmodell og universitetsstatus.  To milepæler som er aktuelle i forbindelse med statsbudsjettet og vår egen søknad.  Hvilke muligheter gir de?

Petter Aasen: 

- Det følger ikke automatisk større tildelinger med universitetsstatus. Det vil ikke åpne en pengekran dagen etter, men det vil gjøre det enklere å hente ut penger gjennom den nye finansieringsmodellen. Hvis vi leverer på resultatindikatorene; øker kandidatproduksjonen, internasjonal mobilitet, andelen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, NFR og EU-finansieringen og forskningspubliseringen, vil vi bli premiert på en annen måte enn før.  Vi vet at universitetsstatus styrker rekrutteringen og at vi blir en mer attraktiv samarbeidspartner. Når vi får en betegnelse som reflekterer hva slags institusjon vi er, vil det også gjøre det lettere å konkurrere internasjonalt. I et hvilket som helst annet land ville en institusjon som HSN hatt betegnelsen universitet.

Beslutninger som underbygger strategiarbeidet:

  • Plattformdokumentet
  • Porteføljearbeidet
  • Forskningsstrategi
  • EU- strategi
  • Internasjonaliseringsstrategi
  • Open Access policy
  • IPR policy
  • Faglig og administrativ organisasjonsmodell
  • Hovedprinsippene i kvalitetssystemet
  • Andre styringsdokument/reglementer for primærvirksomheten og økonomi- og personalforvaltning

 

Dette mener rektor og styreleder er viktige utfordringer med tanke på resultat og måloppnåelse:

  • Kompetanseprofil på lærekrefter knyttet til studieprogram 

  • Andel kvinner i toppstillinger

  • Studiepoengproduksjon,

  • Kandidatmåltall

  • Studenttilfredshet

  • Internasjonal studentutveksling
  • Forskning med basis i forskningsgrupper og profilen til HSN

  • Forskningsproduksjon og doktorgradsgjennomstrømning kvalitativt og kvantitativt.
  • Ekstern finansiering av forskning

     

Store variasjoner mellom fakultetene og mellom fagområdene innenfor det enkelte fakultet.