Hvorfor feirer vi St.Hans?

Bilde av Herleik Baklid i en blomsetereng foran universitetsbygget i Bø.
Den som vil finne sju blomsterslag til sankthansnatta trenger ikke gå langt fra campus Bø for å finne dem.

Bålbrenning og blomsterkranser har blitt viktige symboler på sankthansfeiringen. Kulturhistoriker Herleik Baklid kan fortelle hvordan disse tradisjonene har oppstått.


St. Hans var en av de viktigste helgendagene i katolsk tid. Dagen er til minne om fødselen til døperen Johannes. Den ble fastsatt til 24. juni på 400-tallet.

I følge Lukasevangeliet var Elisabeth, Johannes mor, 6 måneder på vei da Maria fikk bud om at hun skulle føde Kristus. Dette skal ha skjedd den 25. mars, og dersom vi legger til 3 måneder for å få en fullgått graviditet, ble Johannes sin fødselsdag fastsatt til 24. juni. Men den kirkelige helgendagen var omtrent sammenfallende med solsnuen på sommeren, slik at St. Hans også ble en markering av at sola snur. Markeringa av St. Hans har således både en kirkelig og en verdslig bakgrunn.

Vi har spurt Herleik Baklid om de ulike tradisjonene som mange av oss forbinder med santhansfeiringen.

Hvorfor brenner vi bål?

– Dette kan ha ulike forklaringer. Bålbrenning kan være praktisk for å gi varme ved sosiale samvær utendørs. Men tidligere ble det nok også tent bål fordi St. Hans og solsnuen innebærer en overgangsfase i naturen. Slike overgangsfaser blir gjerne omtalt som ei supranormal tid. Da var maktene ute og for. Ilden er i tradisjonen tillagt en ondt avvergende virkning, og bålene fungerte således som vern og beskyttelse mot de onde maktene.

Hvorfor har noen en heks på bålet?

– Skikken med å brenne ei heks på bålet er egentlig ikke så veldig gammel. Men som nevnt er St. Hans en overgangsperiode i naturen, og da var heksene blant de onde maktene som var ute og for. De samla seg for eksempel på Bloksberg eller Lyderhorn ved Bergen for å ha stevne med djevelen. Å brenne en heksefigur forstås som en symbolsk handling for å brenne og tilintetgjøre det onde.

Hvorfor binder vi blomsterkranser?

– Til St. Hans står blomstene i fullt flor, og de ble benyttet til pynt for å markere dagen. Da bandt man blomsterkranser som kunne bli hengt opp utvendig eller innvendig. Ifølge tradisjonen skulle husmora dessuten vekke opp åkrene på St. Hans. Da gikk hun rundt alle åkrene, og ved hver av dem tok hun et par strå og noen blomster, som hun så bandt sammen i en krans. Dette er altså bakgrunnen for at vi binder blomsterkranser til St. Hans.

Hvorfor legger vi sju blomster under hodeputen?

– Som nevnt ovenfor var maktene ute og for på St. Hans, og når de var aktive, kunne man ved å utføre bestemte ritualer komme i kontakt med dem og få kunnskap om framtida. Ved å legge syv blomster under hodeputa, som et magisk ritual, skulle man få drømme om den en skulle bli gift med. I ritualet inngår tallet 7, og 7-tallet ble oppfattet som et halvt religiøst, halvt magisk tall. Ellers samla man blomster til medisinsk bruk på St. Hans, noe en ifølge tradisjonen gjerne skulle gjøre naken.

Hvorfor skulle man være naken?

– Å samle blomstene naken var en del av det magiske ritualet som skulle gi blomstene den ønskete medisinske virkningen. Trolig henger det sammen med at  det spesielle og det uvanlige gjerne ble tillagt en magisk virkning i folketrua.

Hvorfor var St. Hans en fridag, og hvorfor er den ikke lenger det?

– I katolsk tid var St. Hans helgendag med den høyeste festgrad, noe som innebar blant annet arbeidsforbud. Dagen ble beholdt som helligdag også etter reformasjonen i 1537, men ble avviklet ved Helligdagsforordningen i 1770. I deler av Vestfold var dagen imidlertid fridag like opp til for få år siden. Fjerninga av St. Hans som fridag har nok en næringsøkonomisk begrunnelse.

Herleik Baklid

Herleik Baklid er førsteamanuensis og dr. philos. i kulturhistorie. Han er særlig interessert i folkekultur, og har forsket spesielt på skikker og trosforestillinger – bl.a. bryllupsskikker og forestillinger knyttet til kirkebygningen.

Baklid underviser på Bachelor i kulturledelse og Master i kulturstudier ved USN. 

Han holder foredrag om en rekke tema, blant annet om morgengaver til bruden, funn under kirkegulv, olavstradisjoner, olsokfeiring og juletradisjoner.

Herleik Baklid er intervjuet i Forskning.no om feiring av sankthans i Norge.