Jobb i akademia - en risikosport?

Ilustrasjon HRM (Human resource management) iStock/sefa ozel
(Ilustrasjon: iStock/sefa ozel) Kopirett: iStock/sefa ozel

– Andelen midlertidig ansatte i akademia er så høyt, at jeg er redd for at universiteter og høyskoler har mistet talenter som ikke fikk den trygge jobben de ønsket, sier Karl Johan Gloppen.

Gloppen er universitetslektor ved USN Handelshøyskolen, og har i mange år undervist i organisasjonsteori, HRM og samfunnsvitenskapelig metode. (HRM = Human resource management).

NRK er en av bedriftene som har fått mye kritikk for utstrakt bruk av midlertidig ansatte, men Gloppen sier hans egen sektor heller ikke kommer særlig godt ut.

– I 2019 viste tall fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) at andelen midlertidig ansatte var 18,1 prosent ved statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Det er nesten dobbelt så høyt som ellers i arbeidslivet. Dette tallet mener jeg er for høyt, og det skaper en holdning om at det er risikosport å begi seg inn på en akademisk karriere. Midlertidighet rammer særlig unge i etableringsfasen. Vi kan ikke se bort fra at akademia har mistet mye talent på grunn av denne HR-praksisen, sier Gloppen. 

Han mener midlertidighet skaper en løsarbeidertilværelse som tar bort den ro som behøves for å håndtere intellektuelt krevende arbeid, og som det er mye av i akademia.

Karl Johan Gloppen, ansatt på USN Handelshøyskolen. Foto: USNMer komplekse etter fusjoner

Gloppen peker på at universiteter og høyskoler har gjennomgått store strukturelle endringer de siste tiårene. Utstrakt fusjonering har skapt større organisasjoner.

– Det har gjort dem mer komplekse. Et interessant faglig spørsmål er om dette forbedrer virksomhetenes arbeidsevne. Det er en intrikat problemstilling med mange svar, men en ting er sikkert: Komplekse organisasjoner avføder store organisasjonsfaglige utfordringer med viktige HRM-implikasjoner i seg.  

Ikke i samme båt

Karl Johan Gloppen sier det er mye som tyder på at norsk arbeidsliv preges av harmoni, fred og fordragelighet. Han mener vi likevel ikke må glemme at arbeidsgivere og arbeidstakere ikke alltid befinner seg i samme båt.

– Arbeidsgivere ønsker seg ofte fleksibilitet, mens arbeidstakere ser seg best tjent med trygge, stabile og faste arbeidsvilkår. Den store andelen midlertidige ansatte i akademia reflekterer en slik virkelighetsbeskrivelse, mener Gloppen.

Fjerde industrielle revolusjon

Han sier den fjerde industrielle revolusjon er på full fart inn i arbeidslivet, og mener måten akademia har omstilt seg på under pandemien illustrerer teknologiens evne til å snu opp ned på måter å organisere arbeid på.

– Dagens arbeidsorganisering er med andre ord under sterkt endringspress. Teknologi har stor innvirkning på sosial organisasjon. IKT påvirker også samfunnets behov for kompetanse, noe instituttet mitt ved campus Bø har tatt konsekvensen av, gjennom å tilby en utdanning som kombinerer administrasjon, økonomi og teknologi. Dette ser jeg på som utdanningens trekløver innenfor økonomi og ledelse.

HRM i norsk arbeidsliv - bok av Karl Johan Gloppen - omslagsbildeLyttet til studentene og skrev bok

Nylig gav Karl Johan Gloppen ut læreboken «HRM i norsk arbeidsliv» på Cappelen Damm Akademisk. Han betrakter bokprosjektet som et FoU-arbeid fra klasserommet, og sier møter med studentene var det som satte i gang skriveprosessen.

– Ja, valg av temaer avspeiler i stor grad studentenes ønsker og behov, og hva de mener er viktig ballast på veien ut i arbeidslivet.

Jeg så også et behov for en bok om HR og HRM som var sterkt forankret til norsk arbeidsliv. Ledelse er et fag som er følsomt for den sammenhengen som det blir utøvet i. Utenlandske bøker på området, som det florerer av på det norske markedet, mangler den norske væremåten i fremstillingen. Det synes jeg er en svakhet, avslutter Karl Johan Gloppen.

Referanse

«HRM i norsk arbeidsliv» av Karl Johan Gloppen - Cappelen Damm Akademisk

Studer økonomi og ledelse på USN

 Karl Johan Gloppen underviser på bachelor i økonomi og ledelse på USN. Se våre studier innen økonomi, ledelse og innovasjon