Marit bruker trening og "Insta" mot depresjon

Marit Sletnes på campus Kongsberg. foto.
Utfordrende: Når Marit føler seg helt på bunn er det vanskelig for henne å opprettholde rutiner. Foto: Stian Kristoffer Sande.

To ganger tidligere har Marit Sletnes avbrutt studiene på grunn av tung depresjon. Nå føler hun seg bedre rustet til studielivet enn noen gang - mye takket være fysisk aktivitet og sosiale medier.


– I dårlige perioder kjenner jeg på en varig følelse av nedstemthet. Selvfølelsen blir lav. Jeg blir ubesluttsom og sosialt usikker, og jeg får konsertrasjonsvansker og søvnproblemer, forteller Marit Sletnes, optometristudent ved Universitet i Sørøst-Norge.

25-åringen er diagnostisert med dystymi, en depressiv lidelse hun har slitt med i over 10 år. De dårlige periodene kan komme helt plutselig, og de gjør studiehverdagen vanskelig.

– Å studere krever selvdisiplin. Men negative tanker dukker kjapt opp når jeg er nedstemt og har sovet lite. «Er det så nøye om jeg går glipp av morgenforelesingen? Den er jo ikke obligatorisk, så hva gjør vel det? Og om jeg sover til lunsj har det heller ingen umiddelbare konsekvenser. Alt går jo til helvete uansett, ikke sant?»

LES OGSÅ: SHoT-undersøkelsen 2018: Psykiske plager øker blant norske studenter

Hver fjerde student sliter

Tall fra SHoT-undersøkelsen 2018 viser at Marit langt ifra er alene om å slite med slike tanker. Andelen studenter med det som kan karakteriseres som alvorlige psykiske plager har økt fra nesten hver 6. student da 2010-undersøkelsen ble gjort, til over hver 4. student i 2018. Av de 16 prosentene som oppgir å ha en psykisk lidelse er depresjon den vanligste forekomsten (11,1 %). Depresjon har flere ganger stukket kjepper i hjulene på Marits fremtidsplaner.

– Jeg startet på optometri denne høsten, og det er det tredje studieprogrammet jeg prøver meg på. Fra før har jeg studert teknisk geofag og geografi ved NTNU i Trondheim, men jeg ble i perioder så syk at jeg ikke maktet å fullføre.

Marit Sletnes på campus Kongsberg. foto.

Nå føler Marit seg bedre rustet til å fullføre et studium enn noen gang. Mye skyldes nye rutiner hun har tillagt hverdagen.

– Jeg startet å jogge på et tidspunkt jeg var svært misfornøyd med kroppen min. Treningen ga meg mer energi, bedre humør og et lettere sinn. Derimot gikk jeg ikke ned i vekt, og fordi skolearbeidet begynte å stresse meg ble jeg for demotivert til å fortsette.

Marit ble på ny dårlig like etter at hun la vekk treningen. Inne til behandling fikk hun i oppgave å tenke over kjennetegn ved hennes gode og dårlig perioder.

– Det ble et vendepunkt for meg. Jeg innså at fysisk aktivitet har stor betydning for min mentale helse, og det ga meg en helt ny form for motivasjon. Vektnedgang er nå ute av bildet og erstattet med psykisk velvære. Trening har dermed gått fra å være en form for straff mot kroppen min, til å bli et viktig samarbeid mellom kroppen min og meg for å holde helheten frisk.

Marit Sletnes og Elisabeth Pedersen på campus Kongsberg. foto.

LES OGSÅ: Da Kronprinsparet besøkte campus Vestfold fikk de høre om sosialiseringsappen Uniby Sørøst.

Åpner opp på Instagram

Marit velger å være åpen om sin kamp mot depresjonen. På Instagram deler hun innlegg der hun forteller om hverdagen, på godt og vondt. 

– Det tok lang tid før jeg turte å fortelle noen om mine problemer, men da jeg endelig snakket ut med venner og familie fortalte flere at dem at de satt på lignende følelser. Min ærlighet gjorde det lettere for dem å være ærlig tilbake. 

Ved å være åpen om sin depresjon på Instragram håper Marit å inspirere flere til å dele sine historier. 

– Jeg kan ikke huske å ha mottatt noe annet enn støtte fra folk jeg har snakket med, både i person og på Instagram. Derfor vil jeg få frem at det er helt unødvendig for andre å sitte alene med problemene sine. Man er nemlig ikke alene. Det er alltid noen som forstår deg og som vil støtte deg.

LES OGSÅ: Kjenner du til USNs tiltak for å forhindre ensomhet blant studenter?

Fysisk aktivitet forstørrer deler av hjerne

– Psykiske problemer og lidelser påvirker hele kroppen, og passivitet og isolasjon er ofte en del av symptombildet, forteller Hilde Grønningsæter, førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

Grønningsæter er en del av forskergruppen Health & Exercise - a Life Course Perspective (HELP), og har i en årrekke hatt psykisk helse som sitt forskningsfelt. Hun forteller at man fra forskning vet at fysisk aktivitet påvirker både fysiologi, følelser, tanker og atferd. ​​​​​​

– Siden det er så mange ulike årsaker som skaper depresjon, er det rimelig å anta at ikke alle opplever samme effekt. Noen personer er aktive av vesen og liker fysisk aktivitet, mens andre liker det mindre. Fra kontrollerte treningsforsøk har man funnet at mer enn 90 prosent av alle som har utført en treningsøkt eller fysisk aktivitet opplever en stemningsøkning. Psykologiske forklaringsmodeller på dette er at fysisk aktivitet blir en distraksjon fra problemene, og at det gir en økt tro på egen mestring som igjen kan gi et bedre selvbilde.

Hilde Grønningsæter usn campus Vestfold

Grønningsæter sier det også finnes nyere nevrofysiologiske teorier, som kanskje er mer presise.

– All styring av kroppens prosesser sitter i hjernen. Hippocampus er et område i storhjernen vi knytter til kognitive funksjoner som hukommelse og læring. Under stress og psykiske lidelser krymper denne hjernedelen, men den øker ved fysisk aktivitet. En teori er derfor at fysisk aktivitets bidrag til nydannelse av hjerneceller i hippocampus påvirker opplevelsen av mestring, og dermed kan motvirke depresjon.

SHoT 2018

Hovedfunnene fra undersøkelsen er at 76 % av landets studenter er fornøyd med studiebyen sin. 88% opplever at de har blitt godt tatt imot på sitt studieprogram og 79 % av studentene opplever at de har god eller svært god helse. Men det er også en skyggeside. Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til i dag. Omfanget at selvskading og selvmordstanker er høyt hos studentene og 1 av 3 studenter føler seg ensomme.

Det er Folkehelseinstituttet som har gjennomført undersøkelsen og analysert resultatene i 2018 på oppdrag fra studentsamskipnadene SitSiO, og Sammen. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 6. februar til 3. april 2018. 

Uniby Sørøst

Uniby Sørøst er appen du skal bruke dersom du vil komme i direkte kontakt med studentene ved campus Porsgrunn for å få de interessert i dine aktiviteter eller arrangement.

Appen er også omtalt i Khrono.

Studentsamskipnaden (SSN)

SSN har samtaleterapeuter tilknyttet alle USNs campus.