Markerer menneskerettighetene på HSN

Lise Christoffersen taler på åpning av jubileumsutstilling til Den norske Helsingforskomité på campus Drammen: Foto NHC
Lise Christoffersen taler på åpning av jubileumsutstilling til Den norske Helsingforskomité på campus Drammen: Foto NHC

Menneskerettighetsstudiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge har i snart 20 år samarbeidet med Den norske Helsingforskomité. Stortingsrepresentant Lise Christoffersen åpnet jubileumsutstilling på campus Drammen


Menneskerettighetsstudiet er utviklet i samarbeid med Den norske Helsingforskomité. Studiet tilbys på deltid, og er forankret hos Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap på HSN Handelshøyskolen.

I anledning Den norske Helsingforskomité (NHC) sitt 40 års jubileum, har campus Drammen nå en utstilling som visualiserer deres arbeid på vegne av de internasjonale menneskerettighetene i Europa.

Utstillingen varer til begynnelsen av februar. Den blir fulgt opp av

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) åpnet utstillingen. Hun er også nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, og trakk inn det som har blitt gjort ved HSN i forhold til menneskererettighetene. Vi gjengir talen med tillatelse:

Først av alt, tusen takk for invitasjonen til åpning av denne bildeutstillingen i anledning Helsingforskomitéens 40 årsjubileum. 40 år i menneskerettighetenes, og dermed menneskehetens, tjeneste er noe det står respekt av. Det er mange internasjonale organisasjoner som kontinuerlig jobber for at menneskerettighetene skal respekteres og etterleves. Helsingforskomitéen er en av dem.

Takk for at dere er til. Dere står støtt og kompromissløst på menneskerettighetenes side i en lang historisk tradisjon. 10. desember er datoen for den årlige utdelingen av Nobels fredspris, første gang i 1901, delt mellom Frédéric Passy og Henri Dunant, sistnevnte også grunnleggeren av Røde Kors. Det er et tankekors at den første fredsprisen ble delt ut før både 1. og 2. verdenskrig.

10. desember er også datoen for FNs menneskerettighetserklæring, som ble vedtatt 10. desember 1948, 47 år etter at den første Nobels fredspris så dagens lys.

Bakteppet for FNs menneskerettighetserklæring var 2. verdenskrigs umenneskelige lidelser og etniske utrenskninger. Opprettelsen av FN var konkretiseringen av ønsket om at dette aldri mer skulle skje. I menneskerettighetserklæringen går det tydelig fram at menneskerettigheter og fred er to sider av samme sak.

Men fred er dessverre ikke en automatisk garanti for etterlevelse av menneskerettighetene. Det ser vi blant annet i det utvalget Den norske Helsingforskomitéen har gjort av menneskerettighetsaktivister som fortjener å framheves ved 40 års-jubiléet deres.

De 14 dere har valgt å hedre, er personer fra Russland, Tsjekkia, Hviterussland, Ukraina, Ungarn, Aserbajdsjan. De fleste er fra Russland. Flertallet er kvinner.

Helsingforskomitéen oppsto i kjølvannet av Helsingfors-erklæringen av 1975. Noen av oss er gamle nok til å huske både den kalde krigen og optimismen i kjølvannet av Helsingfors-erklæringen, da 35 stater i Europa og Nord-Amerika undertegnet på normalisering og tilnærming mellom de vestlige og østlige land i Europa, herunder ikke-innblanding i landenes indre anliggender og respekt for menneskerettighetene. I ettertid har det dessverre vist seg som et tveegget sverd. Hva når ikke-innblanding brukes som et skjold mot innsyn i og reaksjoner mot brudd på menneskerettighetene? Helsingforskomitéen har vært kompromissløs mot et slikt misbruk av ikke-innblanding.

For oss som er borgere i Europa, har Europarådet menneskerettighetskonvensjon hatt stor betydning. Det er den eneste konvensjonen som har juridisk bindende virkemidler knyttet til seg, gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Europarådet ble dannet i 1949. Bakteppet var det samme som for FN – aldri mer igjen. Fra 10 opprinnelige medlemsland, der Norge var ett av dem, er Europarådet nå en organisasjon av 47 land.

Tilslutning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er et krav for å bli medlem. Alle medlemsland har forpliktet seg til å respektere demokratiets spilleregler, rettsstatens prinsipper og de internasjonale menneskerettighetene. Vi vet alle at det ikke er tilfelle. I den tida jeg har vært medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling, har vi opplevd to tilfeller av krig mellom medlemsland, Russland mot Georgia, Russland mot Ukraina. Vi ser grove brudd på menneskerettighetene i flere medlemsland, med Aserbajdsjan som et av de verste. Vi står for tida midt oppe i en diskusjon om Russlands fortsatte medlemskap.

Det er et kjempedilemma, men når jeg ser på lista over menneskerettighetsforkjempere som Helsingforskomitéen løfter fram i denne utstillingen, er det kanskje viktigere enn noensinne å holde Russland inne som medlem. Alternativet er at 145 millioner mennesker mister den beskyttelsen de tross alt i dag har gjennom den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Nå er jubileumsutstillingen kommet til Drammen. Som drammenser tillater jeg meg å tro at det ikke er helt tilfeldig, men at det skyldes det tette samarbeidet Den norske Helsingforskomiteen har hatt med høgskolen og studentene her gjennom snart 20 år.

Tillat meg derfor helt til slutt å bli litt personlig. Den første gangen jeg kom i nærkontakt med Den norske Helsingsforskomiteen, var i 1999. Det begynte med et tilfeldig møte på toget fra Drammen til Oslo mellom Enver Djuliman og Per Arne Knudsen, leder i Drammen barne- og ungdomsteater.

Underveis til Oslo fødtes ideen om en markering av 50-årsjubileet til FNs menneskerettighetserklæring. Men penger, da? Per Arne, som jeg vokste opp sammen med, visste råd, vi har ingen penger, men jeg kjenner ei som har. Neste stopp – ordførerkontoret i Drammen. Prosjektet «Bygg broer, ikke murer» ble født.

Ett av mange tiltak var opprettelsen av et høyskolefag i menneskerettigheter, fredelig konflikthåndtering og flerkulturell forståelse i et samarbeid mellom høgskolen, Helsingforskomiteen, FN-sambandet og Drammen kommune. Faget er utviklet videre til det det er i dag, og samarbeidet med Helsingfors-komitéen består.  

Gratulerer med 40 år, lykke til videre med deres viktige arbeid. Og herved erklærer jeg jubileumsutstillingen for åpnet.