Artikkelen har hun skrevet sammen med Svenn-Erik Mamelund, forsker I ved OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet, som er en internasjonal kapasitet på historiske influensaepidemier.
Funnene hennes har vakt oppsikt, og artikkelen er publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health.
Førsteforfatter og førsteside
At masterstudenter publiserer i et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift med fagfelle-vurderinger (vurdert av eksperter på temaet), til og med før de har levert masteroppgaven, er ikke så vanlig. Når Helene Økland i tillegg står oppført som førsteforfatter på artikkelen og får førstesiden og cover-historie, blir det hele enda mer uvanlig.
– Det er litt surrealistisk, skummelt og samtidig gøy. Jeg hadde ikke sett for meg at dette skulle hende da jeg startet på lektorutdanningen i historie, sier Helene.
Veilederen hennes, professor Ole Georg Moseng ved USN Handelshøyskolen sier dette kan skje når dyktige masterstudenter får kontakt med de riktige forskerne, og får sjansen til å bre ut vingene.
Han beskriver tidsskriftet som har publisert artikkelen som «anerkjent og med stort gjennomslag». Det var han som koblet Helene sammen med Svenn-Erik Mamelund, som har vært bi-veilder. 
Hadde ikke blitt noe av, uten Helene
– Jeg har forsket på spanskesyken i 24 år, og har mange ideer som jeg ikke alltid har hatt tid til å forfølge på egenhånd. Tilgang til gode studenter som Helene er derfor svært viktig, og vi håper at flere på lektorutdanningen i historie ønsker å skrive masteroppgaver på dette feltet. Dette prosjektet hadde ikke sett dagens lys uten Helene, sier Mamelund.
– Det har vært et veldig godt samarbeid, og stort å få jobbe med Mamelund. Jeg har også fått veldig mye igjen av veiledningen fra professor Moseng, sier Helene.
Spanskesyken rammet familiegården
Så hvordan oppstod egentlig engasjementet hennes for spanskesyken, og hva ville hun finne ut?
– Jeg kommer fra en gård i den lille bygda Ølen i Vindafjord kommune på Vestlandet. Under spanskesyken ble familien på gården hardt rammet, og flere av barna døde. Fjerde året på studiet hadde jeg valgemnet «Epidemienes verdenshistorie», med professor Moseng som foreleser. Spanskesyken var noe av det første vi lærte om. Jeg ble veldig fascinert, særlig siden dette er en del av historien på gården hvor jeg har vokst opp.
Afroamerikanere med lavere dødelighet
Helene har studert hvordan spanskesyken rammet den amerikanske befolkningen i årene 1918-1919, og hun har funnet ut noe som ikke var kjent tidligere. Det viser seg nemlig at den afroamerikanske delen av befolkningen hadde lavere dødelighet enn den hvite delen av befolkningen under en av sykdomsbølgene.
– Spanskesyken rammet USA i tre forskjellige bølger, og den såkalte høstbølgen var den verste. Det har eksistert teorier om at afroamerikanerne hadde lavere influensadødelighet under høstbølgen, og nå har jeg gjort funn som bekrefter det, sier Helene.
Hun har brukt flere ulike kilder, og funnet at de hadde lavere dødelighet i oktober og november (1918), som var de mest brutale månedene.
– De hadde dessuten lavere influensasykelighet både før og under spanskesyken. Etter høstbølgen fikk afroamerikanerne igjen høyere influensadødelighet, og vi vet ikke hva årsaken til disse variasjonene kan være, forteller hun.
Fikk unik tilgang til kilder
Helene sier hun har vært så heldig å få bruke noe av kildematerialet til Svenn-Erik Mamelund. Hun fikk også hjelp av ham til å finne andre kilder.
– Jeg hadde ikke kunnet skrive om dette på masteroppgaven min hvis det ikke hadde vært for disse ressursene, og Mamelunds kjennskap til hva som mangler i den internasjonale forskningsfronten på feltet, sier Helene.
Hun har blant annet brukt:
- militærdata om sykelighet og dødelighet for soldater i ulike militærleire
- forsikringsdata om dødelighet blant forsikringstakere
- spørreundersøkelser om sykelighet og dødelighet i husholdninger
- befolkningsdata med offentlige data fra fødsels- og dødsregistre, i tillegg til innsendinger fra leger
Helene har virkelig fått prøve seg som forsker mens hun har tatt master. Frister det å fortsette som forsker, og kanskje publisere flere vitenskapelige artikler?
– Det virker veldig spennende å være forsker, men jeg har nok fortsatt lyst til å bli lærer. Jeg har vært vikar på en barneskole og trives veldig godt i klasserommet, så det er læreryrket jeg går for. Samtidig har det vært veldig spennende og lærerikt å få bruke nettverkene til de erfarne forskerne, og å samarbeide med dem. Jeg har vært veldig heldig som har hatt både Ole Georg Moseng og Svenn-Erik som veiledere. De er utrolig dyktige.
Nå jobber Helene med å gjøre ferdig masteroppgaven på campus Vestfold, før hun skal fortsette med en årsenhet i musikk på samme campusen.