Mener integreringsmelding kriminaliserer

Heidi Biseth - foto
Førsteamanuensis Heidi Biseth. Foto: HSN

- Det er flere gode initiativer i regjeringens integreringsmelding, men jeg opplever dessverre at den kriminaliserer flyktninger og innvandrere, sier førsteamanuensis Heidi Biseth ved Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag.


Tekst: Jan-Henrik Kulberg

Heidi Biseth forsker særlig på demokrati, menneskerettigheter, medborgerskap og mangfold i utdanningssektoren, nasjonalt og internasjonalt.  

Hun er medlem av HSNs forskergruppe for Menneskerettigheter, medborgerskap og mangfold.  

Ikke ulovlig å flykte

Biseth mener det må være helt klart at det ikke er ulovlig eller kriminelt å flykte fra krig og konflikt, og søke asyl. 

- Som et demokrati må vi styre samfunnet etter demokratiske prinsipper og normer.  De blir satt på prøve når vi møter en situasjon vi er ukomfortabel med.  Bærekraften i vårt demokrati er usikker, og integreringmeldingen gir dessverre blandede signaler.  

Biseth har vært prosjektleder for Kompetanse for mangfold - som har hatt som mål å finne ut mer om hvilke utfordringer som minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter i opplæringen i Buskerud.  Forskere fra HSN har hentet inn mye kunnskap om dette fra flere kommuner, og vet dermed mye om hva som skaper god integrering.

Mer enn motivert nok

Også førstemanuensis Lena Lybæk  reagerer på meldingen.  Hun er medlem av samme forskergruppe, og forsker særlig på kulturelt og religiøst mangfold og verdier.

– Jeg legger merke til at det legges mye ansvar på den enkelte og at det blant annet skal lages incentiv-ordninger for dem som viser spesielt stor innsats, og at disse skal belønnes med bonusordninger, uten at dette er definert videre.

- Tanken om integreringsmottak, der man har meningsfylt aktivitet fra første stund, tar på alvor behovet for å bruke tiden i mottak på en konstruktiv måte.  Samtidig ligger i formuleringene om "høye krav til motivasjon og egeninnsats" en forståelse av at dette ikke gjelder alle. Dette innebærer jo en grunnantagelse om at mange som kommer hit ikke tilstrekkelig motivert, sier Lybæk og utdyper:

– Jeg tenker jo at dersom man har lagt ut på flukt og kommet seg hit, er man mer enn motivert nok. Dessuten har de aller fleste av oss behov for et meningsfullt arbeid å gå til og en mulighet til å brødfø oss selv, sier hun. 

Lena Lybæk - foto

Førsteamanuensis Lena Lybæk forsker mye på kulturelt og religiøst mangfold og verdier.  Foto: HSN

Vesten har et ansvar

Høgskolelektor Øyvind Wistrøm fra samme forskergruppe har også lang erfaring fra arbeid med flyktninger.  Wistrøm er blant annet medlem av Flyktningehjelpens beredskapsstyrke, og har flere opphold i utlandet bak seg, der han har jobbet med utdanning i pågående flyktningekriser. 

- Disse flyktningene som skal integreres er i hovedsak folk som har flyktet fra krig og ødeleggelse.  Flere av krisene er kjennetegnet av vestlige lands innblanding i disse landene, både før og under krisen,  og av at det internasjonale samfunn ikke har grepet inn når krisen begynte å utvikle seg.  Vesten er faktisk delvis skyld i krisen. Flyktninger har krav på beskyttelse i henhold til internasjonale traktater. Når de så søker asyl i Norge, har Norge forpliktelse til å beskytte dem.  Enten må vi gi dem midlertidig opphold til det er trygt å reise tilbake, eller bosette dem her. Og i begge tilfeller er det et grunnleggende prinsipp å gi dem mulighet for et fornuftig og meningsfylt liv.

Hvorfor matpakker?

Når statsråd Sylvi Listhaug foreslår at flyktningene kan smøre matpakker til skoleelever, mener Wistrøm vi må spørre oss:

- Er det fordi Listhaug mener at Norge skal innføre skolemat, slik som de har f.eks. i Finland, for alle elevene skal ha de samme ernæringsmessige forutsetninger for en krevende skoledag?  Da er det like aktuelt at både eldre og NAV-ere kan gjøre det samme.  Eller er det for å gi dem mulighet for språktrening?  Da bør de smøre maten sammen med elevene, eller også kunne gjøre mange andre sosiale aktiviteter sammen med etniske nordmenn. 

Wistrøm sier det er viktig å se helhetsbildet:

- Det er landene der nede som har hovedproblemet. Tyrkia har 2.7 millioner syriske flyktninger, i Libanon er nesten 1/3 befolkningen flyktninger, og i både Libanon, Jordan og Tyrkia er det enorme flyktningeleirer som er rene oppbevaringsleirer, hvor folk ikke har noen framtidsmuligheter annet enn å vente på «bedre tider». Da er det ikke merkelig at de tar sjangsen på Europa. Det er litt smålig av rike Norge å kreve at nabolandene der nede skal ta hovedansvaret.

- 1 million flyktninger kom til Europa og 30.000 til Norge i hele fjor, EU knaker i sammenføyningene, og Norge fikk et problem. Under Balkan-krigene i 1992 flyktet 800.000 fra Kosovo i løpet av vel en uke, og mange kom til Norge. Den gang var det ikke et problem. Har vi endret holdning til flyktninger, eller er det fordi de er mer fremmedkulturelle enn Sør-Europeere og at det derfor kreves mer av integrerings-innsats og -tiltak? 

 

Øyvind Wistrøm - foto

Øyvind Wistrøm på jobb for Flyktningehjelpen i Ukraina, med en av UNICEFs pansrede bil i en av byene nær fronten.  Foto: Privat

Gode initiativer i meldingen

Heidi Biseth, Lena Lybæk og Øyvind Wistrøm sier det finnes flere gode initiativer i meldingen, men at de kan få uheldige utslag i sin nåværende form:

Biseth:

- Kortere vei inn i arbeidslivet gjennom utstrakt bruk av praksisplasser er et meget godt initiativ, som forhåpentligvis fører til at flyktningers eksisterende kompetanse raskt kan komme samfunnet til gode.  Samtidig er det helt nødvendig at praksis gir flyktninger mulighet til å snakke norsk. Det gjør de ikke dersom de jobber uten særlig kontakt med andre.  Kantinedrift på skoler er ikke noe som gir språkpraksis. Det er det som trengs. Ikke arbeidstrening. De har som regel mange års arbeidserfaring, og vil ikke noe annet enn å komme i arbeid.  IMDI eller kommunene må sørge for at arbeidsgivere som tilbyr praksisplasser oppfyller intensjonene.

- Skoletilbudet skal sørge for like muligheter for å lykkes, sies det i meldingen.  Pkt. 43 foreslår tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom, slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring. Et slikt tiltak er helt nødvendig for ungdom med kort botid, dersom de skal ha mulighet for å lykkes med skole og arbeid. Dette kan ikke bare skje i regi av Jobbsjansen slik regjeringen foreslår, men må være tilgjengelig for alle og basert på grundig kartlegging av elevenes språkkompetanse og skolefaglige ferdigheter. 

- Regjeringen vil ha tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser, som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden.  Dette må omfatte ALLE barn og unge, ikke bare de som er flyktninger eller innvandrere.  Det  er fullt mulig å vokse opp som etnisk norsk i et miljø der troen blir en hersketeknikk.  Dette tiltaket må derfor utformes på generelt grunnlag og innenfor juridiske menneskerettslige prinsipper.

- Listhaug ønsker å utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer,  til bruk i lærerutdanningene.  Denne tematikken, sammen med annen relevant og overlappende tematikk må behandles i all lærerutdanning, som del av det overordnede demokratiske mandatet gitt utdanningssektoren. Læringsressurser utvikles lokalt kontinuerlig. Spesifikke læringsressurser for dette, kan føres til at tematikken blir behandlet som ekstraordinære hendelser, når det må være/er en del av ordinær lærerutdanning.  Det er ikke hensiktsmessig. 

- Så ønsker regjeringen kompetanseheving av skoler og personalet i noen utvalgte kommuner.   Det er sånn at kompetanseheving forstått som økt handlingskompetanse for å bedre barns skolegang, skjer best gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling, ikke kursing. Dette er et behov i hele sektoren, ikke bare noen kommuner. I tillegg tar det tid å endre praksis. Det må stilles krav til sektoren om raskere endring av egen praksis, ikke bare krav til flyktninger. 

Lybæk:

- Tidligere på dagen hørte jeg Siv Jensen uttale seg om den stigende arbeidsledigheten på Vestlandet.  Det hun sa er overførbart også i integreringspolitikken:  - Jensen sa: «Det aller viktigste for de aller fleste av oss, er å ha et meningsfullt arbeid å gå til». Det gjelder alle mennesker, også flyktninger, og det viktigste integreringstiltaket bør settes inn nettopp der - arbeid fra dag nummer en. Derfor er forslaget om ,midlertidig arbeidstillatelse, godt, og bør gjelde alle. 

– Man bør få lov til å jobbe fra dag én. De aller fleste mennesker har et ønske om å ha en meningsfull jobb å gå til og et ønske om å kunne forsørge seg selv.  Derfor er jeg positiv til at arbeid skal bli en del av introduksjonsprgrammet.  Men det må være reelt, meningsfullt og betalt arbeid, og ikke bare en praksisplass.

- Kommunene og næringslivet må i større grad ansvarliggjøres med tanke på raskere integrering; bonus- og insentivordninger kan også gjelde kommuner og bedrifter som skaper arbeidsplasser, der mennesker kan bruke sin kompetanse uten at norsk språk er en forutsetning. Asylsøkere kan ikke alene stå ansvarlig for å bli integrert. Det er samfunnet som integrerer. Motivasjon og egentinitiativ kan være sterk, men leder ingensteds dersom en opplever stengte dører, og manglende mulighet. Særlig trengs mulighet for å komme seg i jobb.


Wistrøm:

- Meldingen inneholder mange gode enkelttiltak, men bakgrunnen for den og intensjonene med hele flyktningepolitikken kan det stilles noen spørsmål ved. Den er litt tvangspreget og halvhjertet fra departementets side, og inngir ikke tillit til at regjeringen virkelig vil gjøre det beste den kan i denne internasjonale krise-situasjonen.

- Det virker som at debatten og bakgrunnen for en del av forslagene bærer mer preg av at «Norge har fått et problem» som må løses, enn å se muligheter. Eller at Norge faktisk har noen forpliktelser i henhold til internasjonale traktater og humanitære prinsipper. Og at Norge faktisk har noen tradisjoner å ivareta når det gjelder flyktninger.

- Mange av forslagene er «gode» i den forstand at det er konkrete forslag til integrering. Men det kan stilles spørsmål om intensjoner og hensikt med en del av dem, før de kan operasjonaliseres og implementeres slik at de faktisk er hensiktsmessige i denne situasjonen og i forhold til internasjonale traktater, sier Wistrøm