Minister i matematikkdebatt på HSN-konferanse

Konferansekonferansier Thomas Bogen, debattleder Lars M. Johansen og  kunnskapsminister Henrik Asheim. Foto: Nils Kalve
Konferansekonferansier Thomas Bogen, debattleder Lars M. Johansen og kunnskapsminister Henrik Asheim. Foto: Nils Kalve

Et forslag fra kunnskapsdepartementet om at programmering skal bli et kjerneområde i matematikkfaget har møtt sterk motstand. Temperaturen var til tider høy da temaet ble debattert under den nasjonale lektorutdanningskonferansen.


Debatten er høyaktuell etter at mange har engasjert seg i departementets forslag om å legge programmering inn som en del av matematikkfaget i grunnskolen.  I følge kronikkforfattere i Aftenposten er det en massiv motstand mot dette i fagmiljøet. Motstanden henger delvis sammen med en undersøkelse som viser at kunnskapene til norske elever som tar full fordypning i matematikk og fysikk har en bekymringsfull utvikling. Andre  matematikere mener koding absolutt bør få plass i skolematematikken, fordi det er en alternativ vei til forståelse av matematikken.   

 

Det handler om Norges teknologiske fremtid

Matematikkfaget er et av kjernefagene i norsk skole. Det er et viktig redskapsfag som legger grunnlag for innlæring av kunnskap i mange andre fagområder seinere.

- Dette handler om Norges teknologiske framtid, så det er viktig. Norge er avhengig av tilgang på høy kompetanse i realfag og teknologi. Vi har behov for omstilling i oljeindustrien. Vi må utvikle nye fornybare energiløsninger. Samfunnet må gjennom et grønt skifte for å oppnå CO2-nøytralitet. Matematikkfaget er svært viktig for vår fremtid så det er derfor ikke rart at det blir debatt når det foreslås endringer her.

Det sier Lars M. Johansen, HSN-professor og medarrangør av den nasjonale lektorutdanningskonferansen.

Johansen var debattleder og orienterte kort om Ludvigsenutvalgets anbefaling om at det  nå skal utvikles kjerneelementer i skolefag for å sikre en god dybdelæring i faget. Han sa videre at høringen i høst hadde vist at forslaget om at programmering skulle være et slikt kjerneområde i matematikk var svært kontroversielt.

Foreløpig bare et forslag

Flere ble nok glade for at kunnskapsminister Henrik Asheim innledet debatten med å forsikre om at dette foreløpig er et forslag, at det er ikke endelig vedtatt og at det fra departementets side nå først og fremst var viktig å få inn innspill fra mange miljøer og vurdere og sortere disse.

I debatten deltok ellers

  • Inger Christin Borge, førstelektor, Matematisk institutt, UiO
  • Rita Helgesen, leder av Norsk lektorlag
  • Anders Malthe-Sørenssen, professor, Center for Computing in Science Education, UiO
  • Arvid Siqveland, professor, Institutt for realfag og industrisystemer, HSN

Malte-Sørenssen er en varm tilhenger av forslaget, mens resten av panelet var svært skeptiske.

Matematikkbruken har endret seg

Malthe-Sørenssen hovedargumenter var at programmering er et redskapsfag på lik linje med matematikk og at den logiske måten å tenke på også ligger svær nær matematikkfaget. Han sa at det nettopp er til slikt som programmering man bruker matematikkfaget nå og at det ikke er noen motsetning mellom klassisk matematikk, dybdelæring og programmering. 

​Direkte dumt

​Matematikkprofessor ved HSN, Arvid Siqveland var av en ganske annen mening. Han fortalte at de rene matematikerne gikk sterkt i mot forslaget. De mener det er direkte dumt å ta programmering inn i matematikken. Programmering er et helt annet fag, det ville bli vanskeligere å bestå matematikkfaget og det ville ta interessen vekk fra den ordinære matematikkundervisningen. 

Inneholder for mye allerede

Lektorlagets Rita Helgesen var opptatt av både at matematikkfaget allerede inneholdt for mye. Å ta inn programmering ville gjøre det enda vanskeligere for elever å lære kjerneelementene i mattefaget. Det støttet opp om debattinnlegget fra Inger Christin Borge, som trakk fram at matematikkdidaktisk forskning og hjerneforskning tilsier at faren er stor for at innføring av programmering i matte vil skape flere mattetapere. 

Paneldebattantene

Programmering del av lektorutdanning

Alle debattantene var allikevel enige om at det er viktig at elever lærer programmering. 

- I HSN sin lektorutdanning i realfag inngår programmering som et integrert element i alle realfagene. I tillegg har studentene et eget fag i programmering. Så uansett hvordan programmering blir en del av norsk skole så vil studentene fra Høgskolen i Sørøst-Norge ha et godt grunnlag for å undervise i programmering. 

Det sier Lars. M. Johansen, fagansvarlig for lektorutdanningen i realfag.  

 

Lektorutdannings-
konferansen

Den nasjonale lektorutdanningskonferanse 2017 satt fokus på hvordan fremtidens skole blir og hvordan vi kan gi lektorene best mulig kompetanse til å møte behovene i denne.

Konferansen hadde et variert program fra mange fagområder. To av høyskolens egne forskere bidro:

  • Bjørn Bandlien diskuterte med glimt i øyet om Tønsberg er Norges eldste by.
  • Mattias Øhra ga et morsomt foredrag om ungdom i selvrealiseringens tid.

Høgskolen i Sørøst-Norge har i tillegg til lektorutdanning i realfag også lektorutdanning i historie og norsk.  Disse var representert i arrangementskomiteen ved henholdsvis Lasse Sonne og Anne-Beathe Mortensen-Buan. 

Lasse Sonne overlot stafettpinnen til NTNU, som vil stå ansvarlig for neste års lektorutdanningskonferanse.

Konferansen ble streamet. Her er et redigert opptak fra denne.