Når det som ikke kan skje - skjer likevel

De to beredskaps-studentene har fordypet seg i skogbrannene i Sverige sommeren 2018. Foto av skogbrann i Sverige.
SKOGBRANN SVERIGE: De to beredskaps-studentene har fordypet seg i skogbrannene i Sverige sommeren 2018. (Foto: iStock/Adam Høglund)

– Denne videreutdanningen har forandret måten min å tenke på, sier Hege Bjørneseth. Sammen med Jostein Hassel har hun analysert skogbrannene i Sverige.

De er på første kullet med studenter, på den helt nye videreutdanningen "Det uforutsette og beredskap" ved USN Handelshøyskolen.

Begge har lang erfaring fra beredskapsarbeid, men med litt forskjellige interesser.

Tørre å tenke de uvante tankene

– Jeg har opplevelser fra Forsvaret, som gjør at jeg nok er mer bevisst dette enn mange andre. Jeg har også vært skadestedsleder ved flere alvorlige ulykker. Likevel har det vært veldig nyttig å få satt den praktiske kunnskapen min inn i et system. Dette studiet har åpnet dører til mer kunnskap, ikke minst om nettopp det å tørre å tenke de uvante tankene, sier Jostein.

Han pleier alltid å avtale møtested med familien, når de går inn på store og litt uoversiktlige steder. 

Hva hvis det brenner på et lekeland?

Hege har en jobb som handler mye om å tenke på scenarier rundt ulykker, særlig i forhold til store bedrifter med kjemikalier og eksplosjonsfare.  

– Jeg merker likevel at jeg har blitt enda mer opptatt av det, også som mor, etter å ha tatt dette emnet. Hva skjer hvis det begynner å brenne mens vi er med barna på et lekeland, med masse foreldre og barn i apparater laget av plast? Hvordan kan vi varsle og evakuere dersom det skjer en ulykke i en tunnel, når jeg er med barna på busstur med korpset?  Jeg har nok alltid vært litt preget av jobben min. Etter denne utdanningen har jeg også fått modeller jeg kan bruke.

Ferske uforutsette hendelser

Vi treffer henne og Jostein på campus Vestfold, der de har studert og avlagt eksamen.

Vi snakker litt om hva slags hendelser som kan kategoriseres som uforutsette, og finner ut at det er mange ferske eksempler:

  • KNM Helge Ingstad, som kolliderte og sank, november 2018
  • Viking Sky-ulykken i Hustadvika, mars 2019
  • Hacker-angrepet mot Hydro, mars 2019
  • Skogbrannene i påsken 2019, mens snøen fortsatt lå mange steder
  • Drikkevannssmitten på Askøy, juni 2019
  • Strømbruddet i Argentina og Uruguay, juni 2019

Jostein Hassel og Hege Bjørneseth har et stort engasjement for beredskapsarbeid og forebygging. Foto av dem.

Skogbrannene i Sverige

Selv har de fordypet seg i skogbrannene i Sverige sommeren 2018, i rapporten som var en del av innleveringen deres på slutten av studiet. (DSB har gitt ut en egen rapport om erfaringene fra skogbrannene i Norge, sommeren 2018).

Hege og Jostein har gått gjennom et stort kildemateriale, for å kartlegge hva som egentlig skjedde i beredskapsarbeidet under brannene i Sverige.

– Vi var faktisk på ferie i Sverige, og jeg satt på campingplassen med familien og undret meg over at det ikke var noen synlige beredskapstiltak. Det kom for eksempel ingen beskjeder om forbud mot grilling/bruk av engangsgriller. På samme tid var det allerede satt i verk masse tiltak i Norge. Noen dager senere reiste vi hjem fra Sverige, og like etter tok det fyr overalt, sier Hege Bjørneseth.

Var forberedt på feil type skogbrann

I rapporten sin peker hun og Jostein Hassel på en rekke svakheter ved den svenske håndteringen av skogbrannene. De mener den aller største svikten var at svenskene hadde forberedt seg på samme type skogbrann som de opplevde i 2014. Da brannen i 2018 ble helt annerledes, blant annet på grunn av en ekstrem uttørking av jord, trær og myrer, klarte de ikke å tilpasse seg til det nye scenariet. Dermed ble skogbrannen i 2018 en uforutsett hendelse.  

De går grundig gjennom hendelsene i Sverige i besvarelsen sin, og kommer også med anbefalinger. En viktig del av rapporten er å utforme et pedagogisk øvingsopplegg, basert på analysene de har gjort. 

– Innen tradisjonell beredskapstenkning lager man en beredskapsplan, som man øver på. Hvis det skjer noe uforutsett som ikke står i planen, kan du i verste fall bli handlingslammet. Derfor må du øve på å ta avgjørelser underveis. Du må tørre å legge om strategien og våge å gjøre feil. Du kan ikke planlegge alt ut fra det verste som kan skje, men du må ha gode planer for hva du gjør hvis det skjer. Da har du noen planer som også tar høyde for de helt utenkelige scenariene, sier de to.

Både Hege Bjørneseth og Jostein Hassel har lang erfaring fra beredskapsarbeid, men med litt forskjellige interesser. Foto av dem

En verden i forandring

Hege tok studieemnet med støtte fra arbeidsgiveren sin DSB. Jostein tok studieemnet på eget initiativ, men mener det er kunnskap som kan være nyttig å ha i jobben som lærer.

– Jeg jobber med døve og døvblinde. Hvordan tar vi godt vare på dem i en situasjon hvor det skjer noe uforutsett? Vi må ha andre systemer enn tradisjonelle samlingssteder og rutiner for evakuering, sier han. 

Dette med møtepunkter og samlingssteder illustrerer også noe av utfordringen med uforutsette hendelser, sier de to. 

– Hva om det er en terror-situasjon, hvor gjerningsmennene ønsker at folk skal samles på et sted? Det kan for eksempel være et scenario ved en mulig skoleskyting. Er det noe man har tatt høyde for i beredskapsplanene? Vi er nok fortsatt litt låst i tradisjonelle måter å tenke beredskap på, men vi lever i en verden med store forandringer. Mye av det vi trodde var utenkelig, er kanskje ikke så utenkelig lenger, sier Hege Bjørneseth og Jostein Hassel.

Temaet «Det Uforutsette»  

«Det Uforutsette» (DU) defineres som «noe som opptrer relativt uventet og med relativ lav sannsynlighet eller forutsigbarhet for den som opplever og må håndtere det»

Definisjonen tilhører professor Glenn-Egil Torgersen, som er fagansvarlig for det ferske studietilbudet, som USN er alene om i Norge. 

LES OGSÅ KRONIKKEN: Er du forberedt i din egen stue nå?

Studieemnet hadde 12 studenter, og de fleste av dem jobber innenfor nødetater eller beredskap. Professor Glenn-Egil Torgersen - foto

– De har brukt nye forskningsbaserte metoder om «Det Uforutsette» for å finne ny kunnskap, og har både kartlagt årsaker og sett på hva som kan gjøres for å forebygge for slike hendelser i fremtiden, sier Torgersen. 

Han holder på å bygge opp en egen faggruppe rundt studiet, bestående av sentrale personer fra beredskaps-etatene i Vestfold. 

– For å trenge inn i det uforutsettes problem, må en tenke både tradisjonelt og på nye måter. Vi vektlegger både brukerstyrt forskning og grunnforskning. Det er viktig at kunnskapsutviklingen om «Det Uforutsette» sikres med kvalitetsvurderte løsninger på høyt internasjonalt anerkjent vitenskapelig nivå. Dette er helt nødvendig når løsninger skal brukes i beredskap og nødsituasjoner. Forskningen viser at det er mulig å lære og trene på noe som ennå ikke er kjent, det må da læres og trenes på mer generelle kompetanseområder som improvisasjon, sosial støtte, underveislæring og samhandling, sier Torgersen.

Hege Bjørneseth er sivilingeniør i kjemisk prosessteknologi, og jobber som senioringeniør i DSB i Tønsberg (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Hun arbeider særlig med kjemikaliesikkerhet og oppfølging av storulykkevirksomheter. Hennes spesialfelt er eksplosjonsvern og tankanlegg. Hun er særlig opptatt av forebygging, og det å kartlegge årsaker til ulykker i etterkant.

Jostein Hassel er veteran fra internasjonale operasjoner i Forsvaret. Han er også HV-befal og jobber som adjunkt på Signo skole- og kompetansesenter for døve og døvblinde i Andebu.

Jostein har arbeidet mye med beredskap, og har en stor interesse for hva som skjer en beredskapsorganisasjon, når noe inntreffer.