Når venner hater på Facebook

ITEPTS-studenter og lærere i gruppe. Foto

Hva gjør du når en venn poster noe hatefullt på Facebook? Internasjonale lærerstudenter fikk utfordringen fra Europarådets kursholdere.


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

- Vi blir utfordret på våre egne holdninger.  Jeg ble egentlig ganske sjokkert da jeg fikk denne utfordringen i fanget.  Hvordan ville jeg reagere dersom en av vennene skrev noe hatefullt om andre mennesker på Facebook.  Ville jeg starte en diskusjon, og risikere å miste vennen min?  Hva gjorde egentlig at han skrev som han gjorde?  Det er ofte ikke sort eller hvitt, sier lærerstudent Leonard Stott fra Singapore.  

Lytte til hverandre

Studentene har jobbet med aktiviteter og gruppearbeid som har krevd at de har måttet granske sine egne holdninger.  Hatmeldinger i sosiale medier har vært en av utfordringene: Hva kan årsaken bak et slikt innlegg være, og hva kan konsekvensen av innlegget bli?   

Anine Madelene Samsøe-Asplund fra Tønsberg synes det har vært en fin måte å lære på.

- I stedet for bare å sitte og høre på en foreleser, har vi måttet gjøre alle disse aktivitetene, lytte til hverandre og bli kjent med meningene til de andre, som kommer fra mange forskjellige land og kulturer. 

 

Hva gjør du hvis en av vennene dine skriver hatefullt på Facebook? En av mange utfordrende problemstillinger for lærerstudentene  Leonard Stott og Anine Madelene Samsøe-Asplund. Foto

Elever ville ikke hilse

- Jeg har allerede opplevd en vanskelig situasjon som lærer, forteller Leonard. To av elevene hans ville ikke hilse på hverandre på grunn av kulturelle forskjeller.  Den ene eleven likte å spise med hendene, mens den andre syntes det var skittent og uakseptabelt. Derfor ville de ikke jobbe sammen.  

- Som lærer kunne jeg valgt å skille dem, og tenkt at problemet var løst.  Det virket ikke som noen god etisk løsning for meg. Disse barna var unge, og hadde fått holdningene fra foreldrene sine.  Så jeg bestemte meg for å ta det opp i klasserommet, og det er en avgjørelse jeg føler meg enda tryggere på etter kurset disse dagene. 

Må kunne forstå meg selv

Anine Madelene mener man må ha jobbet med seg selv, for å kunne lære nye generasjoner barn hvordan de skal kunne godta andre mennesker.  

- Da er vi faktisk nødt til å klare det selv også.  Jeg må kunne forstå meg selv, og bli kjent med mine egne holdninger, før jeg går inn og jobber med elevenes holdninger, og det har dette kurset hjulpet meg med.

Begge har gjort seg nye tanker om lærerrollen underveis. 

- Hvis du underviser i matte, skal du da ikke kunne ta opp moralske spørsmål i klasserommet?  Når bør læreren gripe inn og gjøre elevenes holdninger til et tema?  Og hva er den klokeste måten å gjøre det på? 

Mer mangfoldig elevmasse

Førsteamanuensis Tony Burner mener denne typen interkulturell forståelse er viktigere enn noensinne, i en verden som på mange måter blir mindre.

- Elevmassen i skolene blir mer mangfoldig, både språklig og kulturelt.  Da trenger vi lærere som har nok kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å takle mangfold på en pedagogisk måte, sier Burner.

Han møtte de to kursholderne i fjor da han tok en modul hos dem, og har jobbet hardt for å få dem til HSN.  Burner er fagansvarlig for engelsk på den internasjonale lærerutdanningen ITEPS som HSN er alene om i Norge.

F.v: Pascale Mompoint-Gaillard og Charlot Cassar (Pestalozzi-trenere), studiekoordinator Lars Opdal, høgskolelektor Therese Tishakov og førsteamanuensis Tony Burner (HSN). Foto


Vekt på refleksjon

Pascale Mompoint-Gaillard fra Frankrike (direktør ved Learn to Change Change to Learn) og Charlot Cassar fra Malta (rektor på en barneskole og trainer for Learn to Change Change to Learn) sier de tilpasser opplegget sitt til hver enkelt studentgruppe. På HSN legger de vekt på at studentene blir godt kjent med hverandre, lærer å samarbeide godt og at de starter med å reflektere over interkulturelle spørsmål. 

- Da vil de kunne oppleve en vekst gjennom studieprogrammet.  Det er bare ved å se på deg selv, at du kan vokse og bli i stand til å takle de utfordringene som det flerkulturelle klasserommet byr på, sier de to.

Alle aktivitetene deres er interaktive og de ber studentene om å samarbeide.

Snakker for lite om følelser i klasserommet

- Etter hver aktivitet har vi en debriefing, der vi snakker om hvordan det føltes, hva som skjedde som kan ha skapt den følelsen og slike spørsmål som vi ofte ikke tenker over.

Mompoint-Gaillard og Cassar sier følelser er viktig i enhver læringssituasjon, men at følelser er noe som man sjelden snakker om i klasserommet.

- Du må ha en bevissthet om hvem du selv er, for å kunne ha et harmonisk forhold til andre.  Så kan man spørre om hvorfor følelser ikke blir prioritert i utdanningssystemene våre.  Det har vært veldig mye oppmerksomhet rundt matematikk og teknologi og gode resultater i skolen.  Samtidig har det vært mindre fokus på det å kunne snakke sammen, å kunne uttrykke seg gjennom språket og gjennom kunst. Vi håper jo at det vi lærer dem her, vil gjøre disse studentene til gode lærere som kan skape et mangfold i klasserommene sine.

Fakta:

14.-16. september besøkte kursholdere fra Europarådets Pestalozzi-program HSNs internasjonale lærerutdanning ITEPS.

De ledet ulike aktiviteter som går på interkulturell forståelse for studentene.

Kurset i Drammen har tre målsettinger.

  1. Studentene får økt kunnskap
  2. De kan bruke samme typer aktiviteter med sine elever når de blir lærere. 
  3. HSNs egne lærerutdannere får økt kunnskap og kan bruke aktivitetene på lærerutdanningene generelt og på ITEPS spesielt.

 

ITEPS:

"International Teacher Education for Primary Schools». 

Studiet foregår ved campus Drammen, og er den eneste av sitt slag i Norge.  

Er en fireårig bachelorutdanning og har studenter fra hele verden. 

Første kullet startet i fjor, og kullet i denne reportasjen har nettopp startet på studiet. 

Årets nye kull består av 29 studenter  fra 12 land.  

Studentene kommer fra:

Norge, Nepal, Canada, Singapore, Filippinene, Storbritannia, USA, Somalia, Kina, Tyskland, Finland og Spania.

 

Pestalozzi-programmet:

Europarådets program for videreutvikling/videreutdanning av lærere og ansatte i utdanningssektoren.