På barnehagepraksis i Nicaragua

Studentene i Nicaragua. Foto
Her er studentgjengen i Nicaragua.

– En praksis vi ikke ville vært foruten, skriver studentene i dette reisebrevet.

Skrevet av: student Monica Utheim

I år er vi tolv studenter fra barnehagelærerutdanningen ved HSN som har valgt å ta fire uker praksis i byen Estèli i Nicaragua.

Følg oss på bloggen: Barnehagepraksis i Estelí 2017

Dette er siste semesteret i utdanningen vår, og på mange måter blir nok denne praksisen en opplevelse vi kommer til å huske resten av livet. I motsetning til praksis i en norsk barnehage, der man har noen forventninger og kan legge planer i forkant, har vi begitt oss ut på en reise der vi ikke kunne se for oss det vi skulle møte. Nå er i halvveis i praksisoppholdet vårt, og vi begynner å få en forståelse av hvordan barnehagene fungerer i et land der 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Bidragsytere

Siden i høst har lærerne våre, Gunnar og Thor, hatt jevnlige møter med oss studenter der vi har fått lære om blant annet kultur, historie og praksisen her. De har vært med studenter til Nicaragua hvert år siden 2003 og er godt kjent med lokalsamfunnet og barnehagene her. De har god kontakt med lokale personer som fungerer som ressurser for oss mens vi er i praksis. Det har blitt tydeliggjort at vi kommer hit som deltakende bidragsytere som også har mye å lære gjennom observasjoner og erfaringer her i Nicaragua.

Den første uken her besøkte vi flere barnehager, også i de fattige områdene i utkanten av Estèli. Vi observerte og deltok i aktiviteter sammen med barna. Samtidig som vi ser mangler, opplever vi også ressurssterke kvinner som helt alene leder barnegrupper på alt fra ni til over tretti barn, og barn som deltar i lek og gleder seg over å være i barnehagen.

Kreativ kommunikasjon

Etter uke nummer to er vi godt i gang med praksis i to av disse barnehagene, og for å bli kjent med barna må vi bruke flere måter å kommunisere på. Vi får erfare hvordan det er å ikke kunne majoritetsspråket godt nok i et land der vi heller ikke kjenner kulturen. Dessuten ser vi flere eksempler på at ting vi tar for gitt i Norge, ikke er like selvfølgelig alle steder i verden. Det er interessant å se hva barnehagelærerne her klarer å få til med de begrensede ressursene de har til rådighet. Begrepet «kreativitet» har fått en ny dimensjon.

Siden barnehagelærerne må levere detaljerte planer for det pedagogiske arbeidet i forkant av hver uke, har vi studenter også måttet skrive ned en planlagt aktivitet for hver dag uken som kommer. Praksislærerne våre forventer og ønsker at vi tar initiativ og bidrar aktivt mens vi er i praksis. De er engasjerte, og barna er tålmodige når vi ikke forstår hva de sier.

Under samme tak

På refleksjonsmøtene vi har på ettermiddagene deler vi erfaringer og får muligheten til å bearbeide inntrykk. Vi snakker om det vi synes er uvant og annerledes, og vi diskuterer ulike oppfatninger og erfaringer fra barnehagene her.

Det som også er interessant, er at vi er tolv studenter fra både campus Vestfold og campus Drammen. I tillegg har vi valgt fem ulike fordypninger dette semesteret. Dette kommer tydelig fram på møtene da vi har ulike utgangspunkt og stor variasjon i praksisoppgavene vi har fått på forhånd.

Nå bor vi under samme tak og har kun hverandre å forholde oss til, slik at erfaringsdeling og faglige samtaler forekommer også på fritiden. Vi samarbeider og hjelper hverandre med utfordringer som dukker opp underveis. Helgeturer og andre fellesaktiviteter bidrar til å styrke samholdet.

Studenten i praksis-situasjon i Niocaragua. Foto