På byhistorisk vandring i Larvik

Høgskolelektor Anita Wiklund Norli jobber for tiden med en doktorgrad om livet i Hammerdalen. Hun fortalte om liver og kulturmøter i Hammerdalen på 1700-tallet.
Elevene samlet seg om de ulike forsknignsstasjonene som her ved Hammerdalen i Larvik.

Høgskolen i Sørøst-Norge inviterte i samarbeid med Larvik museum 250 videregående elever til byhistorisk vandring under Forskningsdagene.


Tekst og foto: Ingvild Gjone Sildnes
 
Selv om det regnet hardt, stoppet det ikke de ivrige historieformidlerne.
 

De videregående elevene Henrik Gravdal, Adrian Skarstein og Ernest Matoshi fra Re videregående skole kjente i liten grad til historiene i Larvik.

- Det var kjekt å dra ut å se historien på kloss hold, og ikke bare på skolebenken. 

Og at de unge kjenner til historien er noe forskerne er opptatt av.

- Historie er ikke bare er noe man leser om i lærebøker, noe som er uforanderlig og konstant. Man får stadig ny kunnskap, og på den måten er historien hele tiden i endring. For oss kan 1700-tallet forandre seg når man får vite mer, sier høgskolelektor Anita Wiklund Norli.

tre gutter fra Re videregående skole.

Fritzøe verk og grevskapet på 1700-tallet

Hun er forsker og historiker, og jobber for tiden med en doktorgrad om livet i Hammerdalen.
 
På byvandringen fortalte hun om kulturmøter i Hammerdalen på 1700-tallet. Fritzøe jernverk og grevskapet regjerte i byen fra 1624 og frem mot 1868. Til å drive jernverket hentet greven inn de beste håndverkerne fra Europa.
 
Tyskeren Austasius Tomba ble hentet inn på 1700-tallet og var sjef for jernverket i noen år. Men det gikk ikke helt knirkefritt for mesteren fra Tyskland. Han gjorde mange feil i smeltejobben og var en kranglefant som kom på kanten med de andre på verket.
 
- I tillegg var det religiøse forskjeller som skapte problemer. Austasius var katolikk og krevde å få reise til København for å delta på nattverd en gang i året. Det var viktig for katolikker og det hadde han også kontraktsfestet. I Norge hadde den protestantiske lære eksistert siden 1500-tallet og her ble det en del utfordringer på grunn av religion, forteller Wiklund Norli.

Førsteamanuensis Lasse Sonne holdt foredraget om den industrielle revolusjonen.

Industrielle revolusjonen og engelske fotballklubber

Førsteamanuensis Lasse Sonne holdt foredrag om den industrielle revolusjon, som kunne forklare fremveksten av de mange fotballklubbene i Storbritannia. Det slo godt an i den unge målgruppa. 

- Hvorfor kom fotballklubbene fra England? Det henger sammen med den industrielle revolusjonen, sa Sonne og fikk elevene til å liste opp alle de engelske fotballklubbene de kjente.
 
- Jern var viktig under den industrielle revolusjonen, og for å smelte jern trengte man kull. Både svartkull og brunkull. Da man skulle bygge fabrikker så man etter områder med kullfelt. Fabrikkene ble bygd på kullfeltene. Når folk flyttet fra bygda til byen for å jobbe på fabrikkene, så fikk de også mer fritid. Denne fritiden brukte arbeiderne blant annet til å spille fotball. Lag som Manchester, Liverpool, Leeds, Newscastle og Aston Villa er en del av den industrielle revolusjonen og er dermed bygd opp på disse kullfeltene, sa Sonne. 

De videregående elevene kom hovedsakelig fra Re videregående skole. Da de ankom Larvik ble de delt opp i grupper og besøkte seks ulike stasjoner med historieformidling. Stasjonene lå spredt rundt i Larvik sentrum, som på Larvik museum, Herregården, Indre Havn og Sliperiet.


På postene ventet forskerne fra historiemiljøet ved HSN og historieformidlere fra Larvik museum. I 20 minutter holdt de foredrag om sine spesialemner som var byens industrihistorie og livet i Hammerdalen på 1700-tallet, migrasjon, epidemier, globalisering, Holocost og den industrielle revolusjon.
 
Arrangementet hadde fått navnet «Da verden kom til Vestfold» og var en del av årets Forskningsdager.