Vis studievalg

Problemer i livet kan gi entreprenørskaps-ideer

Lars Ueland Kobro holder rapporten som ble overlevert tre departementer før helgen. Foto: Dag Nordsveen
Lars Ueland Kobro holder rapporten som ble overlevert tre departementer før helgen. Foto: Dag Nordsveen

- Nye ideer for å løse sosiale problemer kommer ofte fra dem som lever med problemene i eget liv, sier Lars U. Kobro som har vært prosjektleder for ny rapport til tre departementer.


Senter for samskapende sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) ved Høgskolen i Sørøst-Norge har nettopp levert en 75 siders rapport til Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings og fiskeridepartementet.

I rapporten er det kartlagt hvilke barrierer som hindrer sosial innovasjon- og hva som kan gjøres for å forbedre hverdagen for sosiale entreprenører. 

Er det plass til sosiale entreprenører?

Rapporten handler om hvilke rammer sosialt entreprenørskap har i velferdsstaten og hvordan disse rammene kan endres dersom det skal bli plass til flere innovative initiativ i samfunnet.

- Nye ideer for å løse sosiale problemer kommer ofte fra dem som lever med problemene i eget liv, sier Lars U. Kobro som har vært prosjektleder for rapporten.

Rapporten tar utgangspunkt i spørsmålet;  Er det plass til sosiale entreprenører mellom frivillig-  privat- og offentlig sektor?

Tre statsråder ba for en tid tilbake om en analyse av denne problemstillingen som HSN ved SESAM har gjennomført sammen med Sosialøkonomisk analyse AS og SoCentral.

- Vi har identifisert barrierer og grunner for at det er lavere sosial innovasjon i den norske velferdsstaten enn det departementene mener er ønskelig, sier Kobro.

Aktørene har blitt intervjuet både i fokusgrupper og i en større undersøkelse. Offentlige registre har blitt analysert og man har sett på hvem som søker og mottar offentlige tilskudd til sosiale innovasjoner.

- Usikre på hva sosialt entreprenørskap er

I sum har forskerne fått et godt bilde av hva som hindrer sosialt entreprenørskap i den norske velferdsstaten.   Rapporten viser  særlig tre viktige funn.

- Manglende kunnskap om hva sosialt entreprenørskap er skaper usikkerhet og frykt på NAV-kontorer og i rådhus rundt om kring. Sosiale entreprenører er sårbare fordi de opererer utenfor det klassiske bilde av offentlig, private og frivillig sektor. Sentrale beslutningstakere i samfunnet forstår dem ikke. Uten anerkjennelse og raushet, faller mange innovasjonsimpulser på stengrunn, forteller Kobro.

- Entreprenører må løpe mellom kontorer

Sosiale innovasjoner oppstår ofte i et terreng som overlapper flere av den offentlige sektorene, som oppvekst, arbeid, helse og bolig. Disse områdene håndteres av ulike fagavdelinger og etater. Det skaper hindre for tverrfaglig innovasjon, og innovasjon oppstår oftest i møte mellom ulike logikker.

- Entreprenører må derfor løpe mellom mange offentlige kontorer og håndtere ulike kompetansetradisjoner. De må «oversette» ideen sin til flere språk og ikke alle har denne evnen, forteller Kobro.

Analysen viser ganske tydelig at manglende samarbeid og lite kommunikasjon mellom forskjellige etater både i stat og kommuner gjør det komplisert å initiere partnerskap med dem.

Et penge-spørsmål

En tredje barriere handler om penger. Sosial innovasjon er i liten grad  «på statsbudsjettet». Sosiale entreprenører må tjene egne penger, men de færreste har en stabil økonomi.

- Det finnes få offentlige virkemidler som støtter dette framvoksende feltet. Fram til nå har Innovasjon Norge hatt lite fokus på feltet og andre virkemidler er beskjedne, sier Kobro, men legger til at en rekke private fonds og investorer nå ser mot det sosiale området.

Etter anmodning fra de tre departementene som bestilte rapporten, gir den en rekke forslag til innsats som kan endre rammebetingelsene for sosialt entreprenørskap i den norske velferdsstaten.

– Det var uvant for oss som forskere å fylle rollen som rådgivere. Men rapporten avsluttes likevel med 12 begrunnede forslag til tiltak. Så gjenstår å se hva oppdragsgiverne gjør med dette, sier Kobro. 

Om SESAM:

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Samskapende Sosial Innovasjon – SESAM – er et kunnskapssenter under Høgskolen i Sørøst-Norge.

Senteret skal samarbeide med brukere, politikere, offentlig forvaltning, fagmiljøer og akademiske institusjoner både i inn og utland for å utvikle mest mulig og best mulig kunnskap om et framvoksende felt i velferdssamfunnet som vi foreløpig har lite kvalifisert kunnskap om.

SESAM involverer seg i egne doktorgradsarbeider, oppdragsforskning og deltar i utviklingsprosjekter hvor innsikt og erfaringer fra praksisfeltet veves tett sammen med ny innsikt, teori- og modellutvikling.