– Økonomisk bærekraft er en ting, men det er bare en av flere faktorer. Det er viktig å se på hvordan turisme påvirker natur, miljø og samfunn. Reiselivet må tenke på mer enn kroner og øre, sier Gudmundsdotter. Hun tok nylig doktorgrad i kulturstudier, hvor temaet var bærekraftig reiseliv.
Bærekraft er en av de store strategiske satsingene på USN, og Gudmundsdotter er involvert i prosessen med å etablere et senter for bærekraft på universitetet.
Derfor er det kanskje ikke så rart at bærekraft gjennomsyrer hele studieprogammet ved reiselivsutdanningen på USN.
På noen av emnene er det åpenbart ut fra navnet også, som i «Sustainable Tourism» og «Sustainability Marketing and Circular Economy»
Student: – En øyeåpner
– Dette faget har vært en øyeåpner for meg. Jeg tror markedsførere blir nødt til å forholde seg til bærekraft, sa Unn Haugersveen som tok «Sustainability Marketing and Circular Economy»i 2019.
LES INTERVJU MED UNN: Lærer om bærekraft og sirkulærøkonomi
Vi møtte henne etter en forelesning med en forsker fra Finland, som fortalte om utviklingen av merkevaren «Sustainable Travel Finland». Den handler om å arbeide strategisk med bærekraft innenfor reiselivsbedrifter, og å kommunisere dette ut mot kundene. Reiselivet bidrar stort til overforbruk og karbonavtrykk. Samtidig er reiselivet en viktig del av samfunnsøkonomien.
Tsunamien i 2004
Her i Norge har staten lovet økonomisk krisepakker for å hjelpe reiselivsnæringen etter koronakrisen. Men selv om økonomiske tiltak er helt nødvendig for å minske personlige tragedier i form av konkurser og enorme gjeldsbyrder, mener Anne Gry Gudmundsdotter vi må stille oss spørsmålet: Ønsker vi oss tilbake til hvor vi var?
Uten sammenlikning forøvrig viser hun til tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 som utløste bokstavelig talt en ny flom i form av økonomisk krisehjelp og massive investeringer. Dette bidro til å bygge opp livsgrunnlagene til de milli
onene av mennesker som lever av turisme i dette området.
– I løpet av få år var strendene igjen fylt med turister, nå innlosjert i enda flere og dyrere hoteller og luksus-resorter, stort sett forbeholdt vestlige turister med tykk lommebok. Men like raskt som feriegjestene vendte tilbake, kom også alle problemene knyttet til turisme tilbake for fullt: overfylte strender, forsøpling og sosial og kulturell marginalisering vitnet om en reiselivsnæring som igjen blomstret økonomisk, sier Gudmundsdotter.
Jakte nye besøksrekorder?
Hun sier mange reiselivsaktører allerede er bygd opp rundt lokalbaserte ressurser og opplevelser. Mange reiselivsaktører i Norge er allerede bevisste på bærekraft og fokuserer på kortreist kvalitet framfor kvantitet. Mange bedrifter opplever også at lokalsamfunnet støtter opp om dem nå som krisen har rammet.
Anne Gry Gudmundsdotter mener likevel korona-krisen har vist hvor sårbare mange reiselivsaktører er, og hvor viktig det er å være rustet til å takle situasjoner som vi nå er inne i.
– Skal stadig nye besøksrekorder i allerede hardt belastede turistdestinasjoner, som Lofoten og Geiranger, fortsatt være vår eneste indikator på reiselivets suksess? Eller kan situasjonen vi er inne i nå bidra til å løse noen av utfordringene reiselivsnæring sto i allerede før koronapandemien, spør hun i en kronikk hos forskning.no
Reiselivsutdanning fra USN
Gudmundsdotter mener reiselivet har skapt et kappløp med seg selv, der bedriftene hele tiden prøve å overgå forrige sesong. Korononakrisen har tvunget næringen til å ta en pause, og nå oppfordrer hun til nytenkning etter at krisen er over.
– I tiden framover blir det derfor spesielt viktig å støtte opp under reiselivsaktørene, ikke bare økonomisk men med kunnskap og kompetanse om hvordan man kan drive bærekraftig reiseliv. Her kan nyutdannede reiselivsstudenter fra USN gi et verdifullt bidrag, sier Gudmundsdotter.
Hun håper mange vil velge å studere internasjonal markedsføring og reiseliv. For er det en ting som er sikkert, så er det at bransjen vil trenge folk som kan tenke nytt og helhetlig rundt reiseliv og bærekraft.