Rektor kommenterer stortingsmeldingen

Rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Petter Aasen.
Rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Petter Aasen.

Fredag 27. januar ble stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» offentliggjort. HSN-rektor Petter Aasen mener at meldingen stort sett treffer godt, men bringer lite nytt.


- Vi har hatt mange meldinger om forskningspolitikk derfor synes jeg at det er prisverdig at Kunnskapsdepartementet setter utdanning på den politiske dagsorden. Jeg registrerer at studentene også er meget tilfreds med at betydningen av kvalitet i utdanningsprogrammene løftes fram. Den generelle analysen av norsk høyere utdanning i meldingen treffer stort sett godt, men den bringer lite nytt. Og mange av de mål, forventninger og krav som omtales i meldingen, er allerede nedfelt i de nasjonale styringsdokumentene, sier rektor Petter Aasen i en kommentar til meldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» .

Aasen sikter til KDs studiekvalitetsforskrift, den nasjonale målstrukturen som er nedfelt i de årlige tildelingsbrevene, i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, i strukturmeldingen og i NOKUTs studietilsynsforskrift.

- Men meldingen signaliserer også på noen områder en ny politikk som forsterker pågående prosesser og som innebærer nye forventninger og krav til institusjonene, sier Aasen

Verdsette god undervisning

Det som har fått mest oppmerksomhet siden meldingen ble lansert på fredag, er at det skal innføres meritteringsordninger for undervisning, slik som for forskning. I meldingen heter det at «Universitetene og høyskolene skal utvikle systemer for å verdsette gode undervisere, fremme den akademiske karrieren deres og heve utdanningens status. Studieprogrammer skal vurderes av fagfeller i større grad enn i dag. Ikke minst etablerer vi en nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøene kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning».

- Verdsettingen av utdanningsfaglig kompetanse med pålegg om å etablere institusjonelle meritteringssystemer som fremmer god undervisning, er et sentralt punkt i meldingen. I Norge har vi allerede to karriereveier innenfor høyere utdanning der førstelektor og dosent nettopp skal sikre at engasjement i utdanning er meritterende. Jeg mener imidlertid at det er viktig å løfte fram merittering av utdanningsfaglig kompetanse og høgskolepedagogisk kompetanse. HSN har innarbeidet dette i sin strategi og vi har prioritert støttefunksjoner for å bygge opp under god undervisning og varierte arbeidsformer. Vi vil se til andre institusjoner som har arbeidet systematisk med meritteringssystemer, når vi utvikler dette videre ved vår høgskole.
 

- Meldingen vektlegger betydningen av helhetlige studieprogram med god sammenheng og progresjon, og institusjonenes arbeid med studieporteføljen som helhet. Det er et viktig arbeid ved HSN i lys av fusjonsprosessen institusjonen har vært gjennom. I den sammenheng heter det i meldingen at det forventes økt bruk av gjensidig fagfellevurdering og kollegaveiledning, noe som vil kreve at institusjonene innarbeider dette i sine kvalitetssikringsrutiner og prioriterer ressurser til dette, sier Aasen.

Nasjonal konkurranse

Meldingen signaliserer også sterkere nasjonal styring av utdanningskvalitet der etablering av nasjonale konkurransearenaer for å stimulere til økt kvalitet, er et sentralt tiltak.

- Finansiering av forskning har i stadig sterkere grad blitt lagt ut til nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Nå signaliseres det at også når det gjelder finansiering av undervisning, skal konkurranse være sterkere virkemiddel for å fremme kvalitet. Her skal selvsagt en stor institusjon som HSN være en sentral aktør.

Samtidig understreker Aasen at det er viktig at vi har et finansieringssystem som gir like konkurransevilkår og at institusjonenes basisfinansiering sikres.

- Budsjettforliket i fjor høst som blant annet hadde som prisverdig mål å styrke høyere utdanning, ble stort sett i sin helhet saldert gjennom å øke avbyråkratiseringssatsen. Man ga med den ene handa og tok med den andre. Resultatet er at HSN i løpet av tre år har «mistet» 50 millioner kroner. Det går utover utdanningskvaliteten, sier Aasen.

Har symbolverdi

Aasen mener at selv om meldingen i stor grad følger opp forventninger og krav i andre styringsdokumenter, har det stor symbolverdi at regjeringen retter oppmerksomheten mot kvalitet i utdanning.

- Jeg er glad for at meldingen uttrykker tillit til at institusjonene selv kan gi høyere utdanning et løft. Det er viktig å se sammenhengen mellom meldingen om struktur for kvalitet (Meld. St. 18 2014 - 2015) og den nye meldingen om kultur for kvalitet. Strukturmeldingen har styrket det institusjonelle landskapet innenfor høyere utdanning. Innenfor nasjonale rammer og føringer er det institusjonene selv som ut fra egen strategi, størrelse, faglige profil og andre lokale behov som må bestemme utformingen av kvalitetsarbeidet. Det må også legges til at institusjonene og våre medarbeidere arbeider for høy kvalitet i utdanningene hver dag, sier rektor Petter Aasen.