Sammen for beredskap

Eksteriørfoto av campus Vestfold under Beredskapsdagen 2016

Verdien av samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap ble understreket under Beredskapsdagen 2016 på campus Vestfold.


I overkant av 250 deltakere fra næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner var torsdag 21. april samlet til kompetansepåfyll og nettverksbygging på Beredskapsdagen 2016.

Utover et rikt program med foredrag og gode minglemuligheter fikk deltakerne også oppleve et bredt spekter av høyst relevante utstillere som fylte campus Vestfold med spennende og informative stands.

Se bilder fra Beredskapsdagen 2016 (Flickr)

Konferansen ble arrangert for andre året på rad og er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, Næringslivets Hovedorganisasjon, Kystverket og HSN.

Det uttalte formålet med konferansen er å styrke kompetansen om samfunnssikkerhet og beredskap, men også samarbeidet derom.

– Kraftsenter innen beredskap

– Offentlig sektor, akademia, næringsliv og frivillige organisasjoner: Alle som har et grunnlag for å bidra til en bedre beredskap er her og får muligheten til å møte hverandre og reflektere over hvordan vi sammen kan bli et bedre lag. Det er forutsetninger for å gjøre denne regionen til et kraftsenter innen beredskap ettersom vi har så tunge aktører plassert her, sa Fylkesmann Erling Lae under åpningen av konferansen.

Han viste blant annet til høyskolens nyetablerte Senter for beredskap og integrert krisehåndtering:

 – HSNs bidrag til forskning på dette fagområdet er viktig og gir muligheter til å knytte forskere og praktikere sammen i prosjekter som kan gi nytteverdi, for eksempel innen samvirke, sa Lae.

Forbedringspotensial

Blant foredragsholderen var professor Eric Carlström ved nettopp høyskolens Senter for beredskap og integrert krisehåndtering. Under sin presentasjon la han fram forskningsresultater og synliggjorde områder der «blålysprofesjonene» har klare forbedringspotensial.

– Den store utfordringen er å få til et mer smidig samvirke mellom etatene. Formålet er selvsagt å spare tid og dermed redde flere liv, samtidig som det utløser en rekke andre sekundære fordeler. Utfordringene er å få til god kommunikasjon på tvers, noe som krever dypere innsikt i hverandres resonnement, språk og kultur, sier Carlström.

Hans forskning har i de senere årene i hovedsak dreid seg om arbeid på nød- og ulykkessteder.

– Grunnprinsippet for krisearbeid er samvirke. Vi må bli flinkere til å snakke sammen i offentlig forvaltning. Vi må ha et bevisst forhold til samvirke, slik at det ikke blir til samrøre, sier Carlström.

Robust nok?

Direktør i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Cecilie Daae, fastholdt at norske kommuner stort sett håndterer beredskapssituasjoner svært godt, men satt spørsmålstegn ved om den norske beredskapsmodellen er i stand til å håndtere det nye utfordringsbildet, der ekstremvær, politisk og religiøs ekstremisme samt flyktningkrisen er vesentlige faktorer:

Den norske modellen er solidaritetsorientert, desentralisert og i utstrakt grad basert på frivillighet. Spørsmålet er om den er den redundant og profesjonell nok, sa Daae.

Hun framholdt også verdien av styrket samvirke:

– Det er behov for en bedre kjennskap til og kunnskap om samarbeidsaktørenes planverk. Vi må bli bedre på varsling og kriseforståelse, koordinering og samhandling samt systemer og rutiner for informasjonsdeling, sa Daae.

Åpenhet og konkurranse

Næringslivet var også sterkt til stede på konferansen, blant annet ved administrerende direktør Trygve Egenes i H.Henriksen AS. Han fortalte friskt om utfordringene de har møtt med det offentlige som kunder, men ga også eksempler på god utvikling og innovasjonsprosesser med både forsvaret og Kystverket som referanser og eksempler.

– Det offentlige er en kraftfull og sterk aktør, når det vil. Vi opplever en frykt for samarbeid, samtidig som at kvaliteten øker når vi jobber godt sammen. Jeg mener det styrker og sikrer god konkurranse. For vi ønsker både samarbeid, innsyn, åpenhet og konkurranse, sier Egenes.

– En eksplosiv cocktail

Dr. Tomas Ries fra Forsvarshøskolan i Stockholm ga tilhørerne en oppsummering av det internasjonale verdensbildet gjennom foredraget «Sikkerhetspolitisk utvikling, globalt og regionalt», der han ga et godt bilde av kompleksiteten og de ulike faktorene som påvirker vår hverdag: vår evne til å reagere, omstille oss og til å få god grunnberedskap.

Han advarte om at de som allerede var skremt over dagens verdensbilde kunne få det enda verre etter hans kunnskapsdeling.

– Det er flere tegn på at utviklingen internasjonalt peker i helt feil retning, sier Ries.

Reduksjon av standarder

Ries beskriver situasjonen i dagens Europas som preget av strukturelle økonomiske problemer:

– Europa henger ikke med i den nye globale økonomien. Økonomisk nedgang, en delvis mislykket innvandring og markante revolusjonære bevegelser utgjør en eksplosiv cocktail, sier Ries.

Hans anbefalinger for å planlegge for det ukjente er at nasjoner og organisasjoner må opparbeide evnen til hurtig endring og tilpasning:

– En betydelig vilje til å redusere etablerte standarder og ikke minst fortsette å styrke grunnberedskapen blir viktig, sier Ries.

«Klondike-stemning»

Viktigheten av kontinuerlig arbeid med oljevernberedskap ble tydeliggjort av Kystverkets Beredskapsdirektør Johan Marius Ly og administrerende direktør Leif Kvamme i Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) i deres foredrag.

Begge leverte eksempler på hvordan det offentlige, akademia og det private næringslivet sammen kan utvikle den beste oljevernberedskapen.

– Samspillet mellom offentlige og private beredskapsressurser, overvåking og kontinuerlige utvikling og forbedring av utstyr, er avgjørende for god beredskap mot akutt forurensning, sier Ly.

Gjennom det felles prosjektet Oljevern 2015 pågår det nå teknologiutvikling og innovasjon i 19 ulike prosjekt.

NOFO-direktøren kunne gi en fersk stemningsrapport fra oljeområdene i landet:

– På sørvest-landet snakkes det om vi skal «stå han av», mens i Barents-regionen, der jeg var i går, er det «Klondike-stemning», sier Kvamme.

Beredskapsdagen 2016

Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, Næringslivets Hovedorganisasjon, Kystverket og HSN.

Formålet med konferansen er å styrke kompetansen om samfunnssikkerhet og beredskap, og styrke samarbeidet mellom offentlig sektor, næringsliv, utdanning og forskning i regionen.

I overkant av 250 deltakere fra næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.

En rekke utstillere deltok også inne på campus og på området utenfor.

Se bilder fra Beredskapsdagen 2016 (Flickr)