Satser på helse- og velferdsteknologi

Gruppebilde av deltakerne på seminar om helse- og velferdsteknologi.
HSNs fagmiljøer går sammen om å finne nye løsninger innen helse- og velferdsteknologi. Deltakerne på første samling i Drammen i mai 2016.

HSN ba om stortingspolitikernes ønsker for fremtidens helse- og velferdsteknologi. Nå samles fagmiljøene på høyskolen for å svare opp med nye løsninger.


Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

Det er ikke hver dag du får oppleve forskere fra så mange forskjellige fagmiljøer snakke så entusiastisk om nye løsninger og muligheter for samarbeid, som denne dagen i mai. 

Da møttes over 20 HSN-forskere fra campuser i Buskerud, Telemark og Vestfold på Vitensenteret helse og teknologi i Drammen.

Her var forskere innen blant annet helse- og sosialfag, økonomi, ledelse og organisasjon, innovasjon, markedsføring, it, , teknologi, mikro-og nanosystemer.

Folk fra Innovatoriet i Vestfold, Vitensenteret helse og teknologi og Forskningsavdelingen var også på plass.

Oppgaver å løse

Det hele var organisert av Janne Dugstad, daglig leder ved som er en del av HSN. 

I fanget fikk de fremmøtte et knippe utfordringer fra sentrale stortingspolitikere og organisasjoner, samt en entusiastisk oppfordring fra dekan Heidi Kapstad ved Fakultet for helsevitenskap.  Kapstad blir dekan ved HSNs nye Fakultet for helse- og sosialvitenskap fra august i år.

Ingen kan lykkes alene

- Helse- og velferdsteknologi er et område som kan forene fagpersoner på hele høyskolen.  Ingen kan lykkes alene innen dette feltet.  Vi må greie å sette sammen kunnskapen vi har.  Nå må vi slutte å si at det er en eldrebølge på vei.  Vi må i stedet være glade for at vi lever i et land hvor vi får bli eldre, men vi får ikke hver fjerde ungdom til å bli sykepleier.  Derfor må det tenkes annerledes, sa Kapstad.  

Alle deltakerne presenterte sine egne fagområder og fokuserte særlig på mulige samarbeidsprosjekter innen utvikling av helse- og velferdsteknologi. 

Dette er noen av mulighetene:

Under konferansen kom det frem at HSN har eksperter må mange fagområder, og at mange av disse gjerne vil samarbeide om helse- og velferdsteknologi.  Her er noen eksempler:

  • Mikro-nanosystemteknologi, smarte integrerte sensorer, automatisk prøvetaking, kobling mellom elektronikk og væskestrømmer i kroppen. (Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag)
     
  • Smarthus med utgangspunkt i «Safer home living». Bruk av sensorer for å kartlegge bruksmønstre. (Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag)
     
  • Organisering, ledelse, samskaping og brukerinvolvering, markedsføring, prosjektsamarbeid og kobling mot kommuner og bedrifter (Handelshøyskolen)
     
  • IT-systemer, samspill mellom teknologi og mennesker  (Handelshøyskolen)
     
  • Innovasjon og ledelse, innovasjonsatferd (Handelshøyskolen) 
     
  • Formidling, vise løsningene i praksis, gjøre tilgjengelig for publikum og brukere  (Innovatoriet) 
     
  • Teknologiens betydning for samfunnet.  Demografi, befolkningsutvikling.  (Handelshøyskolen)
     
  • Motivasjon for livsstilsendringer.  Psykisk helse. (Fakultet for helse- og sosialvitenskap)
     
  • Hvordan sosiale entreprenører har skapt produkter basert på sine egne behov.  (Fakultet for helse- og sosialvitenskap)
     
  • Hverdagsmestring for demente. Helsefremmende aktiviteter for en så meningsfull hverdag som mulig, tross pågående demens.  (Fakultet for helse- og sosialvitenskap)
     
  • Velferdsteknologiutvikling,  tjenesteinnovasjon og nye opplæringsmetoder i samskapende prosesser med kommuner, bedrifter, brukere og forskere.  Med involvering av studenter på alle nivåer (Vitensenteret helse og teknologi) 

Professor Frank Karlsen og Janne Dugstad, leder for Vitensenteret helse og teknologi.  Foto

Professor Frank Karlsen ved Institutt for mikro – og nanosystemteknologi var en av dem som var entusiastisk til samarbeid med andre fagmiljøer på høyskolen.  Her i samtale med Janne Dugstad, daglig leder ved Vitensenteret helse og teknologi.

Kan løse krevende utfordringer

Helse- og velferdsteknologi ble foreslått som et felles satsingsområde for HSN sist høst. Vitensenteret helse og teknologi har den største virksomheten innenfor dette feltet i HSN. Vi synes derfor det var naturlig å ta initiativ til en første, felles samling, sier daglig leder Janne Dugstad.

Hun mener samlingen viser at HSN allerede er godt i gang. 

- Helse- og velferdsteknologi inngår allerede i utdanninger ved høyskolen på alle nivåer, og det er etablert forskning og utvikling, innovasjon og sosialt entreprenørskap. HSN utmerker seg med en omfattende formidlingsaktivitet tilknyttet helse- og velferdsteknologi. Det jobbes med relevante problemstillinger i alle fakulteter, og arbeidet skjer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

- Vi som jobber med dette på daglig basis vet at tverrfaglig samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor og på tvers av nivåene i helsesektoren er svært krevende for alle involverte. Det kommer også klart fram av utfordringene som vi har fått fra politikere og organisasjoner. Her kan HSN bidra med hele sin bredde i kompetanse, fagspesialiteter og metoder, til det beste for brukere og eksterne samfunnsaktører, sier Dugstad.

- En flott mulighet for HSN

Hun mener det samtidig gir fagmiljøene en mulighet internt til å bryne seg på de utfordringene og gledene som arbeid på tvers av fag og etablerte strukturer innebærer.

- Det er en flott mulighet til å løfte et viktig tema og profilere HSN,  som en ledende aktør innen helse- og velferdsteknologi, avslutter Janne Dugstad.  Hun lover å følge opp initiativet, oppsummere innspillene som kom og avklare veien videre med ledelsen ved høyskolen.

Høyskolen er utfordret av

Fra Stortingets helse og omsorgskomite:

Bård Hoksrud og Morten Wold ( FrP)

Kristin Ørmen Johnsen ( H)

Torgeir Micaelsen ( AP ) 

Ketil Kjenseth ( V ) 


Interesseorganisasjoner

Pensjonistforbundet

Norsk sykepleierforbund ved forbundsleder

Fagforbundet Drammen, Fagforbundet Buskerud og Fagforbundet sentralt

 

Pensjonistforbundet er blant dem som har levert konkrete utfordringer til HSN. Som representant for brukerne av tjenestene, har de formulert det slik: 

"Vi og de eldre er opptatt av tilgjengelighet. Hvordan ønsker de eldre å få informasjon, hvordan får de tak i teknologien? Hos Nav, hjelpemiddelsentral, kommunen, private tiltak?

Ansvarsfordelingen i fremtiden? Hva bør ligge fast i fremtidens omsorgsboliger? Hva bør en skaffe selv? Hvem skal eie den? Hvem skal ha ansvar for å installere og reparere? Hvem skal lære opp de eldre? Brukerbetaling? Eller blir det et privat anliggende? Hva med klasseforskjellene som da oppstår?"